Fjellene taarner seg opp.

Yep....

Senere paa dagen den 16 juli, fikk vi somlet oss sammen og slengt all mulig bagasje vi har paa syklene. Vi fikk ogsaa tak i et rutekart over Pyreneene paa naermeste turistkontor. Vaar elskede GPS-captn Halfdan Beckmann plottet inn en liten smaaby ved foten av VERSTINGFJELLENE, som vi skulle sykle mot.

Vi begynte aa rulle og det var faktisk ganske bra varmt for en gangs skyld, vi ble nesten forvirret da vi saa opp mot en delvis blaa himmel. Landskapet vi syklet gjennom bestod av mais- og kornaakre(som resten av Europa) og i tillegg masse hyggelige smaabyer, hvor det for det meste var snakk om smaa koselige steinhus(typisk Soerfrankrike stil for de som fatter slikt).

Da vi vandret rundt i PAU hadde vi ikke paa oss de stramme diggbare sykkelshortsene, og vi hadde ikke rukket aa skifte til dem foer vi begynte dagens etappe. Og vi begynte etter ikke mange mil aa merke en viss gnaging bak, derfor besluttet vi aa stikke inn i et gammalt kratt langs veien og skifte. DET VAR HEFTIG MYE TORNER der, og vi rispet oss bra opp, i tillegg til at alskens insekter stakk og beit oss baade her og der. Men vi var saa glade for aa ha paa oss vaare gode gamle shortser at vi ikke brydde oss om dette.

Turen fortsatte og det ble en del stigning, ifolge GPSen var vi paa 400 moh da vi stoppet for lunsj. GODE FEITE BAGUETTER var maten vaar som vanlig, og vi hadde alle kjopt en sixpack Casino-Cola(Fransk versjon av GRANS COLA, det vil si at den er heftig billig, 2euro for en sixpack) hver i tillegg. Etter en god lunsj fortsatte vi, og til vaar store overaskelse begynte veien aa gaa nedover! VAR DETTE ALT! ER VI FORBI MASTERFJELLENE? tenkte vi i vaare sarte sjelerom. Men alle visste at dette SEFF var for godt til aa vaere sant....

Veien gikk langt ned,,,,,, og den ble tilslutt flat og lang, flatere enn DANMARK!!!!!! Vi stoppet i en liten by og sjekket kartene. En fransk bonde som SEFF ikke kunne et kloyva ord engelsk kom bort og lurte paa hvor vi skulle... Vi pekte paa kartet at vi skulle over BIGASSfjella. Mannen snoftet og gryntet, og studerte et oyeblikk syklene vaare noye, "COm si Com sa" utbrot han. jAJA, saa som saa, betyr det. Vi visste ikke om vi skulle bli glad eller lei oss.......

Mannen viste med en bevegelse med sin haand hvordan ruten videre ville bli..... Haanden hans gled sakte, men sikkert rett frem i luften forst, for han PLUTSELIG KJORTE DEN OPP I VAERET, nesten SAA VI SKVATT TIL!!! rett frem og saa BOOM, in ya face, rett opp i vaeret gikk veien altsaa, ikke saa vanskelig aa forstaa utfra mannens engasjerte kroppspraak. Han snoftet og gryntet litt for seg sjael for han stakk inn i huset sitt like ved. Det var snakk om en evig CLASSIC fransk bonde, med skjorte og vest og sixpence.....KONGEDUDE!

Vi syklet videre paa flata og fikk se fjeller i horisonten. De kom raskt naermere og vi skjonte at vi hadde DEFINETELY ikke syklet over Pyreneene. Det ble villere og villere, hoyere og hoyere fjell rundt oss, mens vaar vei var flat som et overkjort pinnsvin(VI SNAKKER HEFTIG FLATT, vi har selv vaert vitne til flere titalls makabert FLATKLEMTE pinnsvnin).

Fjellene kunne etterhvert begynne aa sammenligne seg med norsk fjellheim, knivskarpe edges over alt, og bratte stup. DET TAARNET SEG ETTERHVERT NOE HEFTIG OPP FORAN OSS!
VI kom til byen LARUNs, som funker som en saakalt BAsecamp for alle TREKKERS og turister som skal paa eventyr videre inn i terrenget. Vi rullet gjennom byen og hadde da valget mellom to veier ifolge GPSen, en bittelitten sykt hullete asfaltvei og hovedveien mot Espana. Vi var redd hovedveien gikk gjennom et pass og valgte ikke den, ettersom vi ville oppleve disse beryktede fjellene(for de som ikke er profesjonelle fjellklatrere: Naar man stikker gjennom et pass vil det ikke vaere snakk om noe saerlig stigning, altsaa prover man da aa unngaa fjellene, DET ER FOR NOOBS). Den lille herpa veien gikk 10 meter rett bortover fra krysset for den gikk RETT TIL HIMMELS..... Vi snakker HARDCORE stigning....

Vi faar ganske bra trening om det er saa bratt hele veien spokte vi med hverandre... Alle horte paa skjelvingen og hikstene i stemmene at det var nervositet i luften. Et par redselsgulp ble nok svelget denne aftenen i fjellene.

Veien sluttet aa stige saa heftig etter en kilometer eller to heldigvis, og allerede da var vi heftig wasted.... Det begynte aa bli ganske seint, og vi begynte aa se etter en campspot langs veien..... Vi syklet et lite stykke til og kom inn paa en litt storre vei.... Det var denne vi skulle folge over resten av fjellene, og den gikk langs den ene siden av en dal med bratte spisse fjellvegger paa hver side. I midten rant en elv og ved denne campet vi..... KONGE!!! DET VAR SNAKK OM HEFTIG BRA NATUR!!! Vi fikk plugga opp teltene og slengt opp stormkjokkenet...

Vi var godt fornoyde med dagens etappe, maalet vart hadde vaert aa faa begynt paa fjellene, noe vi hadde gjort.

En dugelig porsjon spaghetti fra vaar MASTERkokk Baard ble vaar belonning, og etter dette slang vi paa hauger med te, kakao og kaffe.... DIGG AZZ

LARS blei sovnig og stakk til teltet sitt for aa sove... JEG (BENNY), Baard og Halfdan tok oss en liten spasertur opp langs dalsidene..... Der var det HEFTIG MORKT og vi tryna nesten 28 ganger. Det var konge med en sann spasertur og vi diskuterte mangt. I tillegg saa vi EN VERSTINGFEIT padde.....

Saa la vi oss



Resten av storien om Pyreneene kommer senere....... DUDES