Rundt 3-tida gikk toget, og vi fikk såvidt stressa oss til riktig perrong i tide. Da vi kom på toget så vi at det var ekstremt stappa, men heldigvis hadde vi reservert to seter, og det var digg. Etter noen minutter begynte den svære mekaniske klabasen å trille sørover.
We var begge helt drygt utslitt etter gårsdagens episode, særlig Lars som hadde hengt på sykehuset med Bård til kl 3 på natta, og det var digg å sitte ned for en gangs skyld... Men det tok ikke lange tiden før en liten unge begynte å skrike og hyle. Og den lille fanten holdt det gående, HELE VEIEN FRA MADRID TIL ALGECIRAS!!!!! Det er utrolig at stemmebåndet til filla ikke røyk. Dette var et av de få tilfeller der man får lyst å skjære av seg øra...., men lommekniven lå altfor langt nede i den ene sykkelvesken til at vi gadd å dra den fram. Det er vi glad for nå i ettertid.
Anyways,,,, etter mer hyling og skriking enn et vanlig menneske får høre på flere år var vi endelig fremme..... Må innrømme at sommerfuglene var til stede. Dette var jo byen som hadde vært vårt endelige mål for turen! MAN!!! Men seff var ikke stemningen den samme som det den ville vært om vi hadde ankommet stedet på sykkelsetet... Men what can one expect yo:...?!
Vi spurta rett fra toget og rett inn på første og beste DASS,,,, så løp vi ut og kapret en TAXI... Ca. 6 euro senere i drivingtax var vi fremme ved Hotel Reina Cristina.... Vi kunne seriøst ikke BELIEVE våre egne øyne! Fremfor oss var en ganske bra fin entre med alskens flagg stående rundt.....DET NORSKE FLAGGET VAR SEFF DER!
Vi lempet alle de 5 bagene våre(SOM VAR MAX UPRAKTISKE Å DRASSE RUNDT) over skuldre, håndledd, ankler, nakkevirvler, milter, nyrer, knær og øyne......alle mulige steder det var mulig å hekte fast noe, og dragga oss selv inn i resepsjonen.
Vi ble møtt av marmorgulv så langt øyet kunne se(det vil si kanskje 15-20 meter, øynene våres er helt elendige)........og en resepsjon som, i motsetning til alle de andre losjiplassene vi hadde vært på i Europa, hadde et lite glimt over seg som sa: velkommen....... Istedenfor F### OFF!
Jeg og Lars vekslet noen kjappe blikk, nesten som to tenåringsjenter som er i butikken for å handle ballkjoler til prom-night, før vi gikk bort til DEN SVÆRE FEITE resepsjonsdisken, som mest av alt minnet OM EN MASTER-XL BIGMACJACK-GRANDPABURGER på vei nedi magan(Det var nesten så synet av den alene var verdt de ca. 250 kronene vi payet pr. natt for oppholdet inkludert frokost). Dama som betjente den svære greia smilte, "WHAT!!!" tenkte jeg for meg sjæl, "HVORFOR GJORDE HUN DET!!!??". Denne servicemindedheten ble nesten for mye for meg, og det var like før jeg måtte ta meg noen minutter på en stol.... Men jeg mannet meg opp og gikk bort til dama, denne gangen klar for å møte hva det skulle være av vennlighet.
Etter en for en gangs skyld kjapp og grei innsjekking UTEN PROBLEMER!!!!!! fikk jeg og Lars drasset all møkka vår opp til rom 341. Etter noen mislykkede forsøk med nøkkelkortet fikk vi endelig åpna døra.....
VI BLE SEFF IKKE SKUFFA....... DET VAR ET KONGEROM! Med dass og dusj separat på to rom!!!! MANN!!!!! WHAT MORE CAN U WANT DUDE!?
Det første vi gjorde var å pælme trynene våre nedpå dobbeltsenga og teste CAbleTV'en. Vi sjekka om det var noen kanaler uten dubbing, men her måtte sellv Hotel Reina Cristina gi seg......SEFF VAR ALT PÅ SPANSK111...1.11..113r14........, men det fins jo grenser for hva en stakkar kan forvente.
Etter en dusj og litt slækking stakk vi ned på en av hotellets to restauranter og SMALT 16 euro i bordet(prisen for kveldens buffet) så kelnerdama SKVATT! man skal jo gjerne feire når man har sykla til Madrid tatt toget til Algeciras og tatt inn på Hotel Reina Cristina der i gården.
Buffeten var jubel, og spesielt digg var de små isboksene man kunne ta med seg bort til bordet for så å kjøre dem langt nedi ganen. Vi spiste minst 15 av disse og laget oss et digert tårn av boksene... Som vanlig etter en buffet prøvde vi å la være å tenke på det stakkars mennesket som måtte rydde opp etter oss..... Samvittigheten ville bli for mye å trekke rundt på(i tillegg til alle de fæle sykkelveskene).
Etter maten spaserte vi ut av THE HOTEL GROUNDS for å finne et supermarked.... Vi var nemlig keen på en 24 pack COKE å kunne ha på nattbordet.... Vi fant dessverre ikke noe marked og stakk istedet tilbake til hotellet. Lars fikk der pressa seg inn på Businessrommet og sjekka Facebookl. Jeg, THE MAN OF THE LAND OF ALL TIMES OF ALL OF THE EARTH AND UNIVERSE, tok meg en kopp te med litt melk til og et glass appelsinjuice. Og bARE FOR Å GJØRE DET klart SÅ VAR DET KONGE Å SITTE DER Å SLÆKKE I HOTELLETS BAR DEN AFTENEN, og studere FONTENA SOM STO MIDT PÅ GULVET DER....man the best days of my life dude.
Anywayz, vi måtte jo legge oss en gang........og vi gjorde det og.
Morgenen etter våknet vi rundt kvart over ni.... Vi måtte stå opp såpass tidlig for å ha god tid til å kapre den SVÆRE frokostbuffetten.... Og det gjorde vi jammen meg......BACon og Egg....Croissant, Toasts, Små merkelige innskrumpa rottepølser, vannmelon, ananas, CAPPUCINO, CACAO, te, MJælk, yoghurt, noe rare greier vi aldri før har sett og en dæsj margarin, appelsin og ananasjuice + masse mer.
Vi ble mette kan en si om en skulle få lyst til det....
NEXT STEP var AFRICA111.
Vi hadde jo ikke kommet til Algeciras for ingenting..............................................................................................................................................DUDE.
Det er en fact at hotellet lå på havna. Dette passa perfect med tanke på at vi skulle ta båten over til det andre MAZTERkontinentet.
No problem å skaffe tickets, bare en liten spasertur fra Cristina..... samma med å finne havna og båten vi skulle ta.
TJÆLTEN DEPARTA kl 13:20, og jeg og Lars var der, READY TO HIT IT.
Now: Vi satt der på havna i Algeciras(uttales med en vri på "G'en", samma lyden som man finner i navnet Achmed), dette hadde vært vår FinAL Goal for turen, jeg og Lars............ MAN, dt var en bra følelse som lå der neri mellomgolvet, til tross for at denne feelingen HADDE VÆRT HELT WICKED I FJESET om vi hadde sykla hele veien og om også våre two m8's hALFDAN OG Birdie hadde vært til stede..... Ikke samma uten dere gutta,,,,,
Men anyways,,,,der satt vi Me og Lars, og hørte på en amerikansk dame(som også skulle ta båten) som pga ekstreme fordommer la ut for ungene sine om det farlige Afrika og hva de absolutt ikke måtte finne på når båten la til kai der......... kl nærmet seg 1320 og vi steg om bord.
Beistet lignet på noe slikt som Danskebåten, bare 5 ganger mindre og fylt av mennesker med NordAfrikansk opphav istedet for gale dansker og HARRY nordmenn på heisatur til Køben(sånn sett var denne ferja FRESH).
Borti en liten inngrodd krok i ene hjørnet av LOUNGEN(det såkalte hovedrommet i båten der de fleste passasjerene satt å slækka) vi satt i var en liten kontorpult. Ved denne satt to mannfolk. Over dem hang et gammalt utslitt rotteskilt hvor det stod POLICE. Jeg bailet bort dit med Passene våre og fikk ordnet Visum, etter detta slang jeg og Lars oss ned på en sofa og slækka.
Vi så allerede den første changen av kultur i forhold til DA EUROPEAN UNION: Hvor enn man slo ned øynene sine i loungen så man en eller annen Marokkaner som lå og sov..... Oppå bordet, under det.......under stolen......midt på gulvet, langs veggen på en krakk, i lenestolen.....ANYWHERE DUDE lå det folk og sov. Dette var et komisk syn for meg og Lars, og vi tok tak i smilebåndene og rev til. Når alle andre lå og sov tenkte vi at det kunne like gjerne vi gjøre, så vi tok oss en blund der og da. Skulle ønske det var sånn i Norge azz.
Noen timer med øynene igjen senere og vi våknet. Til vår store forskrekkelse lå HELE FERJA helt skrått!!! HÆÆÆ? sa vi til hverandre, med uforstående blikk. HVA ER DET DENNA SLUGGERTEN DRIVER MED?!?!?
DET ER en fact at ferja var helt skeiv......men ingen av de andre passasjerene så ut til å bry seg. Etter å ha kjapt orientert oss om hvor redningsvestene og RESERVEbåtene hang og slang tok vi oss litt mer blunding.
Om ikke lenge våknet vi igjen, denne gangen av en stemme som sa noe uforståelig over høyttaleren(det var på arabisk). Men vi fattet pga vår ekstreme visdom og IQ at vi var nå i Afrika. Noe spes senket seg over oss, og det hele ble litt høytidelig. Nesten så vi måtte ta av oss hatten, legge oss ned og rulle oss i støvet. Dude.......itz AFRICA. "THÉ CONTINENT!..."
Vel opp på dekk så vi det dere leserne hele veien har sett et bilde av her på bloggen......: "Tanger Beach". Bare at dette var i Real Life. Lars dro bestemt opp ikkefallavsykkelen-tskjorta vi alle hadde fått et eksemplar av fra Vigdis(moren til Bård) og slang den på seg, til tross for den ekstreme mengden møkk som var klistret inn i stoffet... Samma gjorde jeg, Benny, folk rundt oss kastet et undrende blikk vår retning.
Det er ikke noe å legge skjul på at vi ble en smule sentimentale der vi nærmet oss Marokko. Men er det rart? I mean, med tanke på alt det vi har vært gjennom.......SYKKELGUTTA:.....THE DUDES! MEN det må bare understrekes........Bård og Halfdan, skulle ønske dere også var der, i tillegg til våre kjære Mastersykler: Den ekstreme Crossway Viper(må nok en tur innom sykestua før den er klar for mer action), den elskede Nitro Advance (Et resultat av top notch vitenskap blandet med Barbarisk hardcore simplicity), den maskuline Merida'en(en veteran som fremfor alt nekter å gi seg, kan sammenlignes med Cher) og ikke minst RALLARVEIEN(Olav den Hellige skulle hatt denne når han kristnet Norge, da hadde han SEFF ikke dødd i slaget ved Stiklestad.......altså vikingsykkel nr. 1), DET VAKKE DET SAMME UTEN DERE.
Gutta facer Tanger city med ikkefallavsykkelen tskjortene...DUDE...Men det skal være sikkert og visst at det var digg likevel, følelsen av The African Heat som rørte ved huden, lukten av fisk fra Tangers havn, synet av palmer.....palmer som tårnet seg opp i horisonten, i en skråning som hang over byen. Den facten at vi stod der sammen, to dudes som sammen hadde sykla gjennom det meste av Vest-Europa. The moment was complete y'all. Det kan ikke beskrives, ikke engang av Shakespeare. For å dra'n helt ut adder jeg likevel dette lille diktet:
The Moment |
| by Sondee |
One perfect moment Can never be repeated Only remembered |
Its a fact yo.... Men nok sentimentalitet.
Vi fikk rotet oss ned til EXITen og sto like etter på Marokkansk jord. Pent...
Vi fortsatte gjennom et par security checks og møtte så på en dude.... Han tok oss til side og presenterte seg selv, og det viste seg at han var turistguide. Han tilbød seg å guide oss rundt byen for en diger haug penger.......Vi gutta vakke akkurat kjent i byen så vi takket ja til mannen, til tross for at vi samtidig kjente lommeboken bli strappa til den elektriske stolen et sted nede i lommen.
Mannen ledet oss til en ventende TAXI og så begynte turen. Ut av havneområdet og inn i en annen verden........ Nå er det en fact at Tanger ligger helt klint oppi Europa, og derfor skiller den seg ikke så MAximalt ut fra vesten, men byen hadde likevel en hel haug av trekk som ikke finnes lenger nord.
Vi kjørte først gjennom den velstående delen av Tanger, Ferrarier og Kongelige palass var standard her, de rike gutta satte helt klart sitt preg på området.......det var nesten penere enn Ås(Bare NESTEN!!! vel og merke). Neste point på ruta var Kamelmannen......
Taxi'n dro opp på en liten plass langs veien og stoppa. Her sto en 3-4 kameler og guiden vår sa "Have some fun, take a ride........just fun eh............its fun....just for fun......" Etter å ha gjentatt dette 482 ganger,..... gikk jeg og Larz med på å ta en ride......... Vi satte oss ned på Camelen litt smånervøse, og grabba et håndtak bak oss og et foran oss i sadelen. Så kom kamelmannen bort til oss og DRO TIL KAMELEN i siden med en liten kvist......Dyret gryntet noE INNI GRANSKÆÆÆVVVENENNENENN!!!! og reiste seg så........Man måtte virkelig holde seg fast...
Beistene, som var ganske kule faktisk spør du meg, rulla litt hit og dit på de lange knærne sine og tok noen steg. KONGE! Det gynget noe heftig! sjøsyke var obligatorisk der vi satt......Kamelmannen må ha vært litt av en sjøulk ettersom han holdt ut den gynginga hver dag.....STEMMER GUTTA:.
Milten var lammet av sjøsyke og vi kom oss til slutt ned fra dyrene.....en opplevelse rikere,.....pent. Taxien sto der og vi grabba den. Neste stopp: THE OLD TOWN. Detta var litt av et syn. TRange trange gater, fylt av alskens handelsboder(for det meste solgte disse mobiltelefoner.......!!!....ye........Africa has changed man). THE GUIDE tok oss med på en tradisjonell restaurant og der fikk vi kjørt inn på en slags suppe, noe vårrullignende greier og seff Coscous...... det var digg. Og med fylte mager fortsatte vi for å kjøpe oss marrokanske drakter....(husker ikke navnet på dem, men det er snakk om lange tynne kjortler).
Jeg, BENJI, synes prisen som de foreslo for den ene drakten som lå mellom 45-60 euro var et eneste stort BLODIG SVINDLERI og demanda å få møkka til MAXIMUM 6 euro..... GUtta i butikken holdt på å snuble i sin egen forvirring.... HÆ??? lyste det ut av deres ansikt "My friend.......Show some respect.....its a humiliation........". Det hele ble visst litt drøy demanding på prisen og handelen ble avbrutt. Vi forlot sjappa tomhendte, med butikkfolkas knivstikkende blikk i ryggen. NEXT SHOP ON THE ROAD: Vi skjønte at 6 euro var litt for hardcore....og kjørte på med 24 euro for 2 stk. kjortler(ALT FOR MYE SPØR DU MEG)... Gutta i denne butikken holdt også på å falle baklengs av forskrekkelse. Men de gikk etter masse lirking og hissig diskusjon med på detta. Men da jeg(Benny) rota rundt i lommeboken fant jeg kun 22 euro,,,,, jeg la ydmykt dette i hånden på kassereren, som ga meg et sjokkert blikk. Mannen var støtet så det ut som.... Jeg fikk nesten dårlig samvittighet der jeg sto med min hundre prosent tomme lommebok. Mannen stirret en stund på meg og Lars, før han utbrøt "Give me a little something, a gift for my kids, anything, please......" Han så ned på de to veskene jeg og Lars hadde over våre skuldre...... JAja sa Lars "Heres some chocolate....", den elegante Ski-gutten trakk frem to helsmelta Mars sjokolader fra Frankrike.......... "thank you" sa mannen, som tydeligvis var meget fornøyd......"please, give me something more" sa han. Lars rotet igjen rundt i sin veske.....denne gangen dro han opp en gammal evig møkkete og svett hvit t-skjorte(han fikk den gratis på en fotballcup en gang)....Mannen tok i mot..."thank you, maybe i will use it some day" han anstrengte seg kraftig for å virke overbevisende da han sa dette........ Fornøyd med handelen tok jeg og Lars apostlenes hester fatt og vandret atter en gang ut i Marokkos trange OLDTOWN-gater. Vi lo av shoppingopplevelsen vi nettopp hadde hatt.....Hadde bare shopping på Hennes og Mauritz vært slik mann.
Vår guide trakk oss videre, atter inn i taxien. Vi kjørte litt rundt i byen og så på en del severdigheter.....Bl.a. så vi Tangers borgermester sitt hus.....OG DET ER DET VILLESTE JEG HAR SETT!!! ENDA SJUKERE ENN MARIA THERESA SIN LEILIGHET MANN! Med 4 heavy armed vakter foran main gaten, en flunkende ny mercedes midt ut på plassen og det sykeste huset med romerske søyler og små blå fliser over alt---------Det hele ble konkludert av en kongelig utsikt utover den Nord-afrikanske kyst. Vi snakkes.
Etter en stund kjørte vi tilbake til havnen.......Der payet vi vår ekstremt griske guide. Så ruslet vi ned til der båten vår skulle gå fra. Etter en ekstrem forsinkelse på ca. 3 timer pluss var kjerra på vei tilbake mot Spania, da var kl. ca. 11:30. Man ass!
Vi sov det meste av denne båtturen, og var fremme ved ca. halv 3. Begge var utslitte etter en lang opplevelsesrik dag i AFRICA, THE CONTINENT. NEXT STOP VAR ALTSÅ SENGA PÅ HOTEL REINA CRISTINA.
Vi våknet opp morgenen etter, og gjentok atter en gang tradisjonen som angikk det å ta knekken på frokotbuffeter.... KONGE ASS!!!!! Croissantene røyk rett ned og inn i den gode gamle milten. Da denne hadde fått nok gikk vi til Businessrommet og sjekka flybilletter.....vi fant noen freshe noen der flyet gikk den 24. juli...
Resten av dagen gjorde vi ikke noe særlig......vår MAINGOAL var å skaffe en 24pack COke.... Og etter et evig slit....der vi akkurat ikke rakk å komme inn på supermarkedet fordi det stengte pga en 5timer lang siesta........klarte vi en gang seeeeeent utpå ettermiddagen å skaffe noen six-packs iste og schweppes. Not coke but still ok.
etter dette tok vi oss et bad i hotellets basseng, og der var vannet akkurat som kroppstempen....shizzle.
Da kvelden tok Algeciras med storm stakk vi på Pizza Hut for å spise middag... Dette skulle være vårt siste restaurantmåltid på turen, og det var med en smule sjelesorg og en smule glede(pga at vi skulle ha norsk jord under føttene snart igjen) vi tok dette måltidet. Når pizzaen hadde forsvunnet inn i milten som alt det andre stakk vi til Cristina og tok kvelden, vel og merke etter en kaffe og te osv. i baren. PENT DUDE.
Vi våknet dagen etter opp til vår siste frokostbuffet. SAD MAN! Vi killa den mer enn ever, og stakk så opp på rommet for å packe tingene våre. kl 12 ble kom en taxi for å hente oss til flyplassen.........Vi sjekket ut og slang oss inn i bilen. Det hele begynte å nærme seg slutten mann!
Etter ca. 2 timer var vi ved Malaga Airport dude.............Taxisjåføren stakk, og next var da flyet, som først skulle til Brussel og så til GARDERMOEN.
ETTER EN SYK FORSINKELSE VAR VI AVGÅRDE. Og som Bård skrev i sin kommentar til innlegget "The Day Everything Changed", DET VAR SJUKT Å FLY OVER HELE DEN AVSTANDEN VI HADDE SYKLA! Horizon etter horizon man! IT WAS SOME HEAVYASS WICKEDSTÆSH. DET VAR LANGT ASS!!!!! En 5 timer lang flytur!!!!!!!!!!!
Vi landet i Brussel, og fikk byttet fly. Oslo var next på schedualen. Vi så med ett den norske kyst komme i mot oss. Og i motsetning til maisåkre og atter maisåkre så vi DEN NORSKE FJELLHEIMEN. Nasjonalismen vokste i våre hjerter, der vi så alle innsjøene, skogene og de små bygdene i vårt hjemland. MAN LANDET VI BOR I ER PENT ASS!!!! Og vi har i løpet av denne turen lært at NORGE EIER ALLE ANDRE EUROPEISKE LAND(de skal ha at de er konge å være på ferie i da....)SÅ HELT VILT LANGT NED I STØVLENE. Og med dette vil jeg si: IKKE STEM FRP! IKKE LA DETTE KONGELANDET GÅ DUKKEN DUDE:.......:We need to fight for what's right........og det er landet vårt sånn det er nå.....uten Siv Jensen i spissen!
Anywayz.
Vi landet på Gardermoen. Og vi begge kastet oss ned trappene fra flygemaskinen og ned på asfalten, som vi ga et salig kyss. Norwegian earth dude... VI VAR HJEMME!!!! ETTER 30 dager PÅ SYKKEL VAR VI HJEMME!! Ekstreme føleleser vokste i våre små sjeler. pent.
Lars kysser sitt hjemlandVi kapret flybussen i retning Ski, som gikk kl: 12.40(sykt seint). Da vi endelig kom dit ventet vi ca. 20 minutes på Taxibua(plassen taxiene henter deg) som det heter i de trakter. Mens vi stod der kom en helt sykt full mann bort til oss og begynte å snakke...: "Jai savner min hjemland. Jai savner Jugoslavia" Den stakkars karen la ut om krigen mot Kosovoalbanerne, og alt mulig.........Hans utsagn var enda en Confirmation på vår konge Norge er dudes.....The Democracy of all times ass!.................
Men anywayz..... nok patriotisme for en hel livstid!
I tillegg anbefalte mannen oss å prøve Kebaben på Langhus, om jeg ikke husker feil, og jeg vil URGE alle dere som leser til å gjøre det også. For dette virket som en mann som hadde peiling på kebab.
Da taxien endelig kom ga jeg og larz hverandre en GOD MANDIG KLEM før vi høytidelig trasket hver vår vei, Lars mot sitt hus i Ski........mens jeg bailet inn i taxien og ble driva mot Ås.
Da jeg var back on track i GATA!!!! skrek senga på meg!!! Nesten så jeg ikke hørte taxisjåføren rope de knusende ordene "150kr takk!"........ Jeg fikk rotet frem lommeboka og betalt mannen, som var meget hyggelig by the way.... Vel inne tok jeg meg en god kopp te og en skive eller to.
Så så jeg litt på en helt elendig dårlig dokumentar på National Geographic(det meste som sendes der er av heller laber kvalitet etter min mening), døgnrytmen min var likevel ganske smadret.
Men da kl var ca. 4 hørte jeg atter en gang sengen SKRIKE! Jeg svarte alt spetakkelet med å til slutt gå å legge meg.
Vi snakkes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar