Vi pakka i oss de vanlige baguettene(det er seriost digg turmat ass) og fikk stroppet alt av bagger, telt og liggeunderlag paa syklene. En viss Benjamin var i dag faktisk ikke sistemann til aa vaere klar. IKKE VERST!
Da vi kom utpaa veien kjente vi allerede, selvom det var ganske tidlig paa formiddagen, varmen i trynene vaare. "Detta blir hardcore var en felles tanke hos oss alle". Med dette steg vi opp paa vare gylne hjulhester og traakket av gaarde. Etter saa mange dagers sykling er det som om sykkelen er ett med oss, og vi foler oss kun komplette naar vi sitter paa den. Som en rytter og hans hest...
Vi syklet 200 m og saa at Lars sin sykkel hadde punga. Ingen av gutta ble paa noen som helst maate overrasket........ Dette var vi godt vant med etterhvert. Ingen ting annet aa gjore med den saken enn aa dra ut lappesakene. Baard, vaar faste lappemester, begynte aa bli pro paa dette(det var snakk om det 11. hjulet som gutten maatte lappe). Hele greia gikk kjapt unna og de andre rakk akkruakt aa ta seg en is mens de ventet...pent.
Orkenen ventet, og vi fikk til slutt pumpet dekket og lagt oss paa hjul igjen. det gikk i et evig treigt tempo. Bakkene kjentes 10 ganger tyngre med den feite digre sola stekende over oss. 3 mil gjorde vi unna foer kl. 2. Da kom vi til en liten tjafs av en by, med en diggbar park i. Vi tok siesta der, en siesta som varte til kl 6. Vi fikk denne dagen bekreftet at det aa sykle i Spania midt paa dagen i varmen er ganske DROYT!
Med 4 timers slaekking bak oss folte vi oss til slutt klar til mer action paa setet.... Tempen begynte aa roe seg litt, og bakkene begynte aa bli akseptable.Vi kom etter some kM til en bensinstasjon med en vannslange utafor. "her fyller vi vann" sa en eller annen og det gjorde vi. Fyllingen endte i en ganske hissig vannkrig, men den skilte seg litt ut fra vanlige kriger. Folk provde nemlig ikke aa unngaa vannet, men provde heller aa bli truffet....... Det var heftig digg med avkjoling........!!!l`fasçdjçgj ar8o`gtbaeruimy
Etter vannkrigen fikk alle fornyet energi, og kjoerte paa med ny effektivitet som aldri foer........ kl var da ca. 19:00... kveldsykling var seriost tingen i SPania, temperaturen var perfekt, helt vindstille og attpaatil en helt vill solnedgang....
Dagens maal hadde vaert en by ca paa halvveien til Madrid fra Jaca. Med de svake 3 milene tidligere paa dagen var vi ikke kommet i naerheten. Vi rulla paa, solen ble rodere og rodere, praerienatta begynte aa sige paa.
Da kl var litt over 10 hadde vi syklet 7 miL!!! Det sier noe om at effektiviteten var ganske jevn og digg. Etter disse 7 milene var vi ogsaa kommet til byen som var dagens maal, pent. Her stoppet vi og kastet litt spaghetti i gryta.
Mens vi satt der aa slaekka, bestemte vi oss for aa fortsette syklingen etterpaa. Vi skjonte nemlig at aa naa Guadelajara(morgendagens maal) i stekende sol dagen etter ville vaere umulig. Fra Guadelajara(en av Madrids forsteder) var planen aa ta toget inn til sentrum, hvor vi skulle laxe paa hotell i to netter. Vi higet alle grassalt etter dette, og ville for alt i verden gjore alt for aa rekke hotellreservasjonen vaar.
Etter litt spaghetti fortsatte vi syklingen, og det gikk ENDA FORTERE ENN FOER. IS THAT POSSIBLE!!??!... Feelingen var der ass, og timene gikk sake i forhold til kilometerne. Men rett som det var.......Benji punga. Det var snakk om en mikroskopisk torne som hadde pierca dekket der sykkelen stod under middagspausen. Det var ikke noe annet aa gjoere enn aa slenge frem lappesakene og la Baard begynne paa sin 12. lapping.
Mens vi satt der langs veien kom en bonde med sin traktor forbi, han lurte paa hva inn i helge vi drev med. Kl var ca. halv ett, og det var nok ikke vanlig at alskens syklister lappet dekk der paa den tiden. Mannen kunne engelsk og slo av en liten prat, han satte nesten tunga i halsenda vi sa hvor vi skulle paa vei. Han er ikke den foerste. "its a long way a??" .....Jepp det er det. Dekket ble endelig lappet og vi fortsatte. Vi syklet gjennom smaaby etter smaaby, mokkafort. I den siste lille byen vi kjoerte gjennom skremte vi vettet av en fyr som sto aa tagget. StakkARS MANn111! Han skvatt heftig, vi kom i meget stor fart forbi han og han oppdaget oss foerst naar vi suste forbi.....Heftig komisk det var, alle BOYZA fikk seg en god latter. Det Aekke hver dag man skrever livet av taggere. Saerlig ikke bitesmaa landsbyer i Spania...pent
Da kl ble kvart paa to, hadde vi ca. 10 mil igjen til Guadelajara. Vi bestemte oss for aa legge oss, for aa staa opp noen faa timer senere(kl 6) og komme saa langt som mulig paa vei foer den store slemme solen kom til syne.
Vi slang fra oss syklene utpaa en diger aapen slette, med det classy praerielooket over seg. Maanen var full, og det var sinnsykt vakkert. Halfdan, Buddy og Benji slang seg ned under aapen himmel i paasene sine. Lars klinka opp teltet i rekordfart og la seg inn der....
Det var om aa gjoere aa faa utnyttet de 4 timene til aa sove, men det var saa vakkert aa ligge der under den gloedende stjernehimmelen at dette nesten ble vanskelig..... Det var et av de oyeblikka man ikke glemmer saa lett ass. GUtta samla i "orkenen" i España kl 2 om kvelden under stjernene......what more can u ask for mAN! Detta er et av de mange freshe minnene jeg (Benny) kommer til aa ha fra turen tror jeg.....
Benny og Lars tømmer tanken i måneskinnVi fikk til slutt sove, og det var digg.... Madrid ventet oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar