Disse bildene er by the way i kronologisk rekkefølge fra starten til slutten av turen..........
Hombalabomba.net.
Mvh Benji
tirsdag 26. august 2008
onsdag 30. juli 2008
YO!
Til all of you people som har fulgt med.......KONGE!!!! Det var en relief og en motivasjon for oss gutta å vite at det var folk som viste interesse og ville sjekke hvordan det gikk med oss...... It ended like it ended, men håper dere har enjoya dette lesestoffet ass.
Og ikke tro at denne bloggsida er ferdig.....skal legg ut noen MAD bildeserier, med High DEf bilder som aldri før er OFFENTLIGGJORT!!!(WOW!)..... Dessuten har vi noen skikkelige godfilmer som Halfdan filma......So yo, STAY TUNED!
Ellers vil jeg si TNX FOR EVERYTHIN og Enjoy Life!
Mvh Benji The Man of The Land/Benjamin: PR-sjef for Ås-Marokko på to hjul 2008
www.ikkefallavsykkelen.blogspot faller inn under Copyright© Sykkelgutta(Benjamin Sæverås)
Snakkes.
Og ikke tro at denne bloggsida er ferdig.....skal legg ut noen MAD bildeserier, med High DEf bilder som aldri før er OFFENTLIGGJORT!!!(WOW!)..... Dessuten har vi noen skikkelige godfilmer som Halfdan filma......So yo, STAY TUNED!
Ellers vil jeg si TNX FOR EVERYTHIN og Enjoy Life!
Mvh Benji The Man of The Land/Benjamin: PR-sjef for Ås-Marokko på to hjul 2008
www.ikkefallavsykkelen.blogspot faller inn under Copyright© Sykkelgutta(Benjamin Sæverås)
Snakkes.
The End
Jeg(Benny) og Lars satt oss altså på toget sørover fra Madrid på mandag den 21. juli. Å komme seg dit var lettere sagt enn gjort. Av alle verdens steder måtte vi kjøpe togbilletter på et kjøpesenter i et annet hjørne av den gigantiske byen enn det togstasjonen var i. Heldigvis hjalp Fatima oss med dette, vi hadde ikke hatt kjangs i havet ellers.
Rundt 3-tida gikk toget, og vi fikk såvidt stressa oss til riktig perrong i tide. Da vi kom på toget så vi at det var ekstremt stappa, men heldigvis hadde vi reservert to seter, og det var digg. Etter noen minutter begynte den svære mekaniske klabasen å trille sørover.
We var begge helt drygt utslitt etter gårsdagens episode, særlig Lars som hadde hengt på sykehuset med Bård til kl 3 på natta, og det var digg å sitte ned for en gangs skyld... Men det tok ikke lange tiden før en liten unge begynte å skrike og hyle. Og den lille fanten holdt det gående, HELE VEIEN FRA MADRID TIL ALGECIRAS!!!!! Det er utrolig at stemmebåndet til filla ikke røyk. Dette var et av de få tilfeller der man får lyst å skjære av seg øra...., men lommekniven lå altfor langt nede i den ene sykkelvesken til at vi gadd å dra den fram. Det er vi glad for nå i ettertid.
Anyways,,,, etter mer hyling og skriking enn et vanlig menneske får høre på flere år var vi endelig fremme..... Må innrømme at sommerfuglene var til stede. Dette var jo byen som hadde vært vårt endelige mål for turen! MAN!!! Men seff var ikke stemningen den samme som det den ville vært om vi hadde ankommet stedet på sykkelsetet... Men what can one expect yo:...?!
Vi spurta rett fra toget og rett inn på første og beste DASS,,,, så løp vi ut og kapret en TAXI... Ca. 6 euro senere i drivingtax var vi fremme ved Hotel Reina Cristina.... Vi kunne seriøst ikke BELIEVE våre egne øyne! Fremfor oss var en ganske bra fin entre med alskens flagg stående rundt.....DET NORSKE FLAGGET VAR SEFF DER!
Vi lempet alle de 5 bagene våre(SOM VAR MAX UPRAKTISKE Å DRASSE RUNDT) over skuldre, håndledd, ankler, nakkevirvler, milter, nyrer, knær og øyne......alle mulige steder det var mulig å hekte fast noe, og dragga oss selv inn i resepsjonen.
Vi ble møtt av marmorgulv så langt øyet kunne se(det vil si kanskje 15-20 meter, øynene våres er helt elendige)........og en resepsjon som, i motsetning til alle de andre losjiplassene vi hadde vært på i Europa, hadde et lite glimt over seg som sa: velkommen....... Istedenfor F### OFF!
Jeg og Lars vekslet noen kjappe blikk, nesten som to tenåringsjenter som er i butikken for å handle ballkjoler til prom-night, før vi gikk bort til DEN SVÆRE FEITE resepsjonsdisken, som mest av alt minnet OM EN MASTER-XL BIGMACJACK-GRANDPABURGER på vei nedi magan(Det var nesten så synet av den alene var verdt de ca. 250 kronene vi payet pr. natt for oppholdet inkludert frokost). Dama som betjente den svære greia smilte, "WHAT!!!" tenkte jeg for meg sjæl, "HVORFOR GJORDE HUN DET!!!??". Denne servicemindedheten ble nesten for mye for meg, og det var like før jeg måtte ta meg noen minutter på en stol.... Men jeg mannet meg opp og gikk bort til dama, denne gangen klar for å møte hva det skulle være av vennlighet.
Etter en for en gangs skyld kjapp og grei innsjekking UTEN PROBLEMER!!!!!! fikk jeg og Lars drasset all møkka vår opp til rom 341. Etter noen mislykkede forsøk med nøkkelkortet fikk vi endelig åpna døra.....
VI BLE SEFF IKKE SKUFFA....... DET VAR ET KONGEROM! Med dass og dusj separat på to rom!!!! MANN!!!!! WHAT MORE CAN U WANT DUDE!?
Det første vi gjorde var å pælme trynene våre nedpå dobbeltsenga og teste CAbleTV'en. Vi sjekka om det var noen kanaler uten dubbing, men her måtte sellv Hotel Reina Cristina gi seg......SEFF VAR ALT PÅ SPANSK111...1.11..113r14........, men det fins jo grenser for hva en stakkar kan forvente.
Etter en dusj og litt slækking stakk vi ned på en av hotellets to restauranter og SMALT 16 euro i bordet(prisen for kveldens buffet) så kelnerdama SKVATT! man skal jo gjerne feire når man har sykla til Madrid tatt toget til Algeciras og tatt inn på Hotel Reina Cristina der i gården.
Buffeten var jubel, og spesielt digg var de små isboksene man kunne ta med seg bort til bordet for så å kjøre dem langt nedi ganen. Vi spiste minst 15 av disse og laget oss et digert tårn av boksene... Som vanlig etter en buffet prøvde vi å la være å tenke på det stakkars mennesket som måtte rydde opp etter oss..... Samvittigheten ville bli for mye å trekke rundt på(i tillegg til alle de fæle sykkelveskene).
Etter maten spaserte vi ut av THE HOTEL GROUNDS for å finne et supermarked.... Vi var nemlig keen på en 24 pack COKE å kunne ha på nattbordet.... Vi fant dessverre ikke noe marked og stakk istedet tilbake til hotellet. Lars fikk der pressa seg inn på Businessrommet og sjekka Facebookl. Jeg, THE MAN OF THE LAND OF ALL TIMES OF ALL OF THE EARTH AND UNIVERSE, tok meg en kopp te med litt melk til og et glass appelsinjuice. Og bARE FOR Å GJØRE DET klart SÅ VAR DET KONGE Å SITTE DER Å SLÆKKE I HOTELLETS BAR DEN AFTENEN, og studere FONTENA SOM STO MIDT PÅ GULVET DER....man the best days of my life dude.
Anywayz, vi måtte jo legge oss en gang........og vi gjorde det og.
Morgenen etter våknet vi rundt kvart over ni.... Vi måtte stå opp såpass tidlig for å ha god tid til å kapre den SVÆRE frokostbuffetten.... Og det gjorde vi jammen meg......BACon og Egg....Croissant, Toasts, Små merkelige innskrumpa rottepølser, vannmelon, ananas, CAPPUCINO, CACAO, te, MJælk, yoghurt, noe rare greier vi aldri før har sett og en dæsj margarin, appelsin og ananasjuice + masse mer.
Vi ble mette kan en si om en skulle få lyst til det....
NEXT STEP var AFRICA111.
Vi hadde jo ikke kommet til Algeciras for ingenting..............................................................................................................................................DUDE.
Det er en fact at hotellet lå på havna. Dette passa perfect med tanke på at vi skulle ta båten over til det andre MAZTERkontinentet.
No problem å skaffe tickets, bare en liten spasertur fra Cristina..... samma med å finne havna og båten vi skulle ta.
TJÆLTEN DEPARTA kl 13:20, og jeg og Lars var der, READY TO HIT IT.
Now: Vi satt der på havna i Algeciras(uttales med en vri på "G'en", samma lyden som man finner i navnet Achmed), dette hadde vært vår FinAL Goal for turen, jeg og Lars............ MAN, dt var en bra følelse som lå der neri mellomgolvet, til tross for at denne feelingen HADDE VÆRT HELT WICKED I FJESET om vi hadde sykla hele veien og om også våre two m8's hALFDAN OG Birdie hadde vært til stede..... Ikke samma uten dere gutta,,,,,
Men anyways,,,,der satt vi Me og Lars, og hørte på en amerikansk dame(som også skulle ta båten) som pga ekstreme fordommer la ut for ungene sine om det farlige Afrika og hva de absolutt ikke måtte finne på når båten la til kai der......... kl nærmet seg 1320 og vi steg om bord.
Beistet lignet på noe slikt som Danskebåten, bare 5 ganger mindre og fylt av mennesker med NordAfrikansk opphav istedet for gale dansker og HARRY nordmenn på heisatur til Køben(sånn sett var denne ferja FRESH).
Borti en liten inngrodd krok i ene hjørnet av LOUNGEN(det såkalte hovedrommet i båten der de fleste passasjerene satt å slækka) vi satt i var en liten kontorpult. Ved denne satt to mannfolk. Over dem hang et gammalt utslitt rotteskilt hvor det stod POLICE. Jeg bailet bort dit med Passene våre og fikk ordnet Visum, etter detta slang jeg og Lars oss ned på en sofa og slækka.
Vi så allerede den første changen av kultur i forhold til DA EUROPEAN UNION: Hvor enn man slo ned øynene sine i loungen så man en eller annen Marokkaner som lå og sov..... Oppå bordet, under det.......under stolen......midt på gulvet, langs veggen på en krakk, i lenestolen.....ANYWHERE DUDE lå det folk og sov. Dette var et komisk syn for meg og Lars, og vi tok tak i smilebåndene og rev til. Når alle andre lå og sov tenkte vi at det kunne like gjerne vi gjøre, så vi tok oss en blund der og da. Skulle ønske det var sånn i Norge azz.
Noen timer med øynene igjen senere og vi våknet. Til vår store forskrekkelse lå HELE FERJA helt skrått!!! HÆÆÆ? sa vi til hverandre, med uforstående blikk. HVA ER DET DENNA SLUGGERTEN DRIVER MED?!?!?
DET ER en fact at ferja var helt skeiv......men ingen av de andre passasjerene så ut til å bry seg. Etter å ha kjapt orientert oss om hvor redningsvestene og RESERVEbåtene hang og slang tok vi oss litt mer blunding.
Om ikke lenge våknet vi igjen, denne gangen av en stemme som sa noe uforståelig over høyttaleren(det var på arabisk). Men vi fattet pga vår ekstreme visdom og IQ at vi var nå i Afrika. Noe spes senket seg over oss, og det hele ble litt høytidelig. Nesten så vi måtte ta av oss hatten, legge oss ned og rulle oss i støvet. Dude.......itz AFRICA. "THÉ CONTINENT!..."
Vel opp på dekk så vi det dere leserne hele veien har sett et bilde av her på bloggen......: "Tanger Beach". Bare at dette var i Real Life. Lars dro bestemt opp ikkefallavsykkelen-tskjorta vi alle hadde fått et eksemplar av fra Vigdis(moren til Bård) og slang den på seg, til tross for den ekstreme mengden møkk som var klistret inn i stoffet... Samma gjorde jeg, Benny, folk rundt oss kastet et undrende blikk vår retning.
Det er ikke noe å legge skjul på at vi ble en smule sentimentale der vi nærmet oss Marokko. Men er det rart? I mean, med tanke på alt det vi har vært gjennom.......SYKKELGUTTA:.....THE DUDES! MEN det må bare understrekes........Bård og Halfdan, skulle ønske dere også var der, i tillegg til våre kjære Mastersykler: Den ekstreme Crossway Viper(må nok en tur innom sykestua før den er klar for mer action), den elskede Nitro Advance (Et resultat av top notch vitenskap blandet med Barbarisk hardcore simplicity), den maskuline Merida'en(en veteran som fremfor alt nekter å gi seg, kan sammenlignes med Cher) og ikke minst RALLARVEIEN(Olav den Hellige skulle hatt denne når han kristnet Norge, da hadde han SEFF ikke dødd i slaget ved Stiklestad.......altså vikingsykkel nr. 1), DET VAKKE DET SAMME UTEN DERE.
Gutta facer Tanger city med ikkefallavsykkelen tskjortene...DUDE...
Men det skal være sikkert og visst at det var digg likevel, følelsen av The African Heat som rørte ved huden, lukten av fisk fra Tangers havn, synet av palmer.....palmer som tårnet seg opp i horisonten, i en skråning som hang over byen. Den facten at vi stod der sammen, to dudes som sammen hadde sykla gjennom det meste av Vest-Europa. The moment was complete y'all. Det kan ikke beskrives, ikke engang av Shakespeare. For å dra'n helt ut adder jeg likevel dette lille diktet:
Its a fact yo.... Men nok sentimentalitet.
Vi fikk rotet oss ned til EXITen og sto like etter på Marokkansk jord. Pent...
Vi fortsatte gjennom et par security checks og møtte så på en dude.... Han tok oss til side og presenterte seg selv, og det viste seg at han var turistguide. Han tilbød seg å guide oss rundt byen for en diger haug penger.......Vi gutta vakke akkurat kjent i byen så vi takket ja til mannen, til tross for at vi samtidig kjente lommeboken bli strappa til den elektriske stolen et sted nede i lommen.
Mannen ledet oss til en ventende TAXI og så begynte turen. Ut av havneområdet og inn i en annen verden........ Nå er det en fact at Tanger ligger helt klint oppi Europa, og derfor skiller den seg ikke så MAximalt ut fra vesten, men byen hadde likevel en hel haug av trekk som ikke finnes lenger nord.
Vi kjørte først gjennom den velstående delen av Tanger, Ferrarier og Kongelige palass var standard her, de rike gutta satte helt klart sitt preg på området.......det var nesten penere enn Ås(Bare NESTEN!!! vel og merke). Neste point på ruta var Kamelmannen......
Taxi'n dro opp på en liten plass langs veien og stoppa. Her sto en 3-4 kameler og guiden vår sa "Have some fun, take a ride........just fun eh............its fun....just for fun......" Etter å ha gjentatt dette 482 ganger,..... gikk jeg og Larz med på å ta en ride......... Vi satte oss ned på Camelen litt smånervøse, og grabba et håndtak bak oss og et foran oss i sadelen. Så kom kamelmannen bort til oss og DRO TIL KAMELEN i siden med en liten kvist......Dyret gryntet noE INNI GRANSKÆÆÆVVVENENNENENN!!!! og reiste seg så........Man måtte virkelig holde seg fast...
Beistene, som var ganske kule faktisk spør du meg, rulla litt hit og dit på de lange knærne sine og tok noen steg. KONGE! Det gynget noe heftig! sjøsyke var obligatorisk der vi satt......Kamelmannen må ha vært litt av en sjøulk ettersom han holdt ut den gynginga hver dag.....STEMMER GUTTA:.
Milten var lammet av sjøsyke og vi kom oss til slutt ned fra dyrene.....en opplevelse rikere,.....pent. Taxien sto der og vi grabba den. Neste stopp: THE OLD TOWN. Detta var litt av et syn. TRange trange gater, fylt av alskens handelsboder(for det meste solgte disse mobiltelefoner.......!!!....ye........Africa has changed man). THE GUIDE tok oss med på en tradisjonell restaurant og der fikk vi kjørt inn på en slags suppe, noe vårrullignende greier og seff Coscous...... det var digg. Og med fylte mager fortsatte vi for å kjøpe oss marrokanske drakter....(husker ikke navnet på dem, men det er snakk om lange tynne kjortler).
Jeg, BENJI, synes prisen som de foreslo for den ene drakten som lå mellom 45-60 euro var et eneste stort BLODIG SVINDLERI og demanda å få møkka til MAXIMUM 6 euro..... GUtta i butikken holdt på å snuble i sin egen forvirring.... HÆ??? lyste det ut av deres ansikt "My friend.......Show some respect.....its a humiliation........". Det hele ble visst litt drøy demanding på prisen og handelen ble avbrutt. Vi forlot sjappa tomhendte, med butikkfolkas knivstikkende blikk i ryggen. NEXT SHOP ON THE ROAD: Vi skjønte at 6 euro var litt for hardcore....og kjørte på med 24 euro for 2 stk. kjortler(ALT FOR MYE SPØR DU MEG)... Gutta i denne butikken holdt også på å falle baklengs av forskrekkelse. Men de gikk etter masse lirking og hissig diskusjon med på detta. Men da jeg(Benny) rota rundt i lommeboken fant jeg kun 22 euro,,,,, jeg la ydmykt dette i hånden på kassereren, som ga meg et sjokkert blikk. Mannen var støtet så det ut som.... Jeg fikk nesten dårlig samvittighet der jeg sto med min hundre prosent tomme lommebok. Mannen stirret en stund på meg og Lars, før han utbrøt "Give me a little something, a gift for my kids, anything, please......" Han så ned på de to veskene jeg og Lars hadde over våre skuldre...... JAja sa Lars "Heres some chocolate....", den elegante Ski-gutten trakk frem to helsmelta Mars sjokolader fra Frankrike.......... "thank you" sa mannen, som tydeligvis var meget fornøyd......"please, give me something more" sa han. Lars rotet igjen rundt i sin veske.....denne gangen dro han opp en gammal evig møkkete og svett hvit t-skjorte(han fikk den gratis på en fotballcup en gang)....Mannen tok i mot..."thank you, maybe i will use it some day" han anstrengte seg kraftig for å virke overbevisende da han sa dette........ Fornøyd med handelen tok jeg og Lars apostlenes hester fatt og vandret atter en gang ut i Marokkos trange OLDTOWN-gater. Vi lo av shoppingopplevelsen vi nettopp hadde hatt.....Hadde bare shopping på Hennes og Mauritz vært slik mann.
Vår guide trakk oss videre, atter inn i taxien. Vi kjørte litt rundt i byen og så på en del severdigheter.....Bl.a. så vi Tangers borgermester sitt hus.....OG DET ER DET VILLESTE JEG HAR SETT!!! ENDA SJUKERE ENN MARIA THERESA SIN LEILIGHET MANN! Med 4 heavy armed vakter foran main gaten, en flunkende ny mercedes midt ut på plassen og det sykeste huset med romerske søyler og små blå fliser over alt---------Det hele ble konkludert av en kongelig utsikt utover den Nord-afrikanske kyst. Vi snakkes.
Etter en stund kjørte vi tilbake til havnen.......Der payet vi vår ekstremt griske guide. Så ruslet vi ned til der båten vår skulle gå fra. Etter en ekstrem forsinkelse på ca. 3 timer pluss var kjerra på vei tilbake mot Spania, da var kl. ca. 11:30. Man ass!
Vi sov det meste av denne båtturen, og var fremme ved ca. halv 3. Begge var utslitte etter en lang opplevelsesrik dag i AFRICA, THE CONTINENT. NEXT STOP VAR ALTSÅ SENGA PÅ HOTEL REINA CRISTINA.
Vi våknet opp morgenen etter, og gjentok atter en gang tradisjonen som angikk det å ta knekken på frokotbuffeter.... KONGE ASS!!!!! Croissantene røyk rett ned og inn i den gode gamle milten. Da denne hadde fått nok gikk vi til Businessrommet og sjekka flybilletter.....vi fant noen freshe noen der flyet gikk den 24. juli...
Resten av dagen gjorde vi ikke noe særlig......vår MAINGOAL var å skaffe en 24pack COke.... Og etter et evig slit....der vi akkurat ikke rakk å komme inn på supermarkedet fordi det stengte pga en 5timer lang siesta........klarte vi en gang seeeeeent utpå ettermiddagen å skaffe noen six-packs iste og schweppes. Not coke but still ok.
etter dette tok vi oss et bad i hotellets basseng, og der var vannet akkurat som kroppstempen....shizzle.
Da kvelden tok Algeciras med storm stakk vi på Pizza Hut for å spise middag... Dette skulle være vårt siste restaurantmåltid på turen, og det var med en smule sjelesorg og en smule glede(pga at vi skulle ha norsk jord under føttene snart igjen) vi tok dette måltidet. Når pizzaen hadde forsvunnet inn i milten som alt det andre stakk vi til Cristina og tok kvelden, vel og merke etter en kaffe og te osv. i baren. PENT DUDE.
Vi våknet dagen etter opp til vår siste frokostbuffet. SAD MAN! Vi killa den mer enn ever, og stakk så opp på rommet for å packe tingene våre. kl 12 ble kom en taxi for å hente oss til flyplassen.........Vi sjekket ut og slang oss inn i bilen. Det hele begynte å nærme seg slutten mann!
Etter ca. 2 timer var vi ved Malaga Airport dude.............Taxisjåføren stakk, og next var da flyet, som først skulle til Brussel og så til GARDERMOEN.
ETTER EN SYK FORSINKELSE VAR VI AVGÅRDE. Og som Bård skrev i sin kommentar til innlegget "The Day Everything Changed", DET VAR SJUKT Å FLY OVER HELE DEN AVSTANDEN VI HADDE SYKLA! Horizon etter horizon man! IT WAS SOME HEAVYASS WICKEDSTÆSH. DET VAR LANGT ASS!!!!! En 5 timer lang flytur!!!!!!!!!!!
Vi landet i Brussel, og fikk byttet fly. Oslo var next på schedualen. Vi så med ett den norske kyst komme i mot oss. Og i motsetning til maisåkre og atter maisåkre så vi DEN NORSKE FJELLHEIMEN. Nasjonalismen vokste i våre hjerter, der vi så alle innsjøene, skogene og de små bygdene i vårt hjemland. MAN LANDET VI BOR I ER PENT ASS!!!! Og vi har i løpet av denne turen lært at NORGE EIER ALLE ANDRE EUROPEISKE LAND(de skal ha at de er konge å være på ferie i da....)SÅ HELT VILT LANGT NED I STØVLENE. Og med dette vil jeg si: IKKE STEM FRP! IKKE LA DETTE KONGELANDET GÅ DUKKEN DUDE:.......:We need to fight for what's right........og det er landet vårt sånn det er nå.....uten Siv Jensen i spissen!
Anywayz.
Vi landet på Gardermoen. Og vi begge kastet oss ned trappene fra flygemaskinen og ned på asfalten, som vi ga et salig kyss. Norwegian earth dude... VI VAR HJEMME!!!! ETTER 30 dager PÅ SYKKEL VAR VI HJEMME!! Ekstreme føleleser vokste i våre små sjeler. pent.
Lars kysser sitt hjemland
Vi kapret flybussen i retning Ski, som gikk kl: 12.40(sykt seint). Da vi endelig kom dit ventet vi ca. 20 minutes på Taxibua(plassen taxiene henter deg) som det heter i de trakter. Mens vi stod der kom en helt sykt full mann bort til oss og begynte å snakke...: "Jai savner min hjemland. Jai savner Jugoslavia" Den stakkars karen la ut om krigen mot Kosovoalbanerne, og alt mulig.........Hans utsagn var enda en Confirmation på vår konge Norge er dudes.....The Democracy of all times ass!.................
Men anywayz..... nok patriotisme for en hel livstid!
I tillegg anbefalte mannen oss å prøve Kebaben på Langhus, om jeg ikke husker feil, og jeg vil URGE alle dere som leser til å gjøre det også. For dette virket som en mann som hadde peiling på kebab.
Da taxien endelig kom ga jeg og larz hverandre en GOD MANDIG KLEM før vi høytidelig trasket hver vår vei, Lars mot sitt hus i Ski........mens jeg bailet inn i taxien og ble driva mot Ås.
Da jeg var back on track i GATA!!!! skrek senga på meg!!! Nesten så jeg ikke hørte taxisjåføren rope de knusende ordene "150kr takk!"........ Jeg fikk rotet frem lommeboka og betalt mannen, som var meget hyggelig by the way.... Vel inne tok jeg meg en god kopp te og en skive eller to.
Så så jeg litt på en helt elendig dårlig dokumentar på National Geographic(det meste som sendes der er av heller laber kvalitet etter min mening), døgnrytmen min var likevel ganske smadret.
Men da kl var ca. 4 hørte jeg atter en gang sengen SKRIKE! Jeg svarte alt spetakkelet med å til slutt gå å legge meg.
Vi snakkes
Rundt 3-tida gikk toget, og vi fikk såvidt stressa oss til riktig perrong i tide. Da vi kom på toget så vi at det var ekstremt stappa, men heldigvis hadde vi reservert to seter, og det var digg. Etter noen minutter begynte den svære mekaniske klabasen å trille sørover.
We var begge helt drygt utslitt etter gårsdagens episode, særlig Lars som hadde hengt på sykehuset med Bård til kl 3 på natta, og det var digg å sitte ned for en gangs skyld... Men det tok ikke lange tiden før en liten unge begynte å skrike og hyle. Og den lille fanten holdt det gående, HELE VEIEN FRA MADRID TIL ALGECIRAS!!!!! Det er utrolig at stemmebåndet til filla ikke røyk. Dette var et av de få tilfeller der man får lyst å skjære av seg øra...., men lommekniven lå altfor langt nede i den ene sykkelvesken til at vi gadd å dra den fram. Det er vi glad for nå i ettertid.
Anyways,,,, etter mer hyling og skriking enn et vanlig menneske får høre på flere år var vi endelig fremme..... Må innrømme at sommerfuglene var til stede. Dette var jo byen som hadde vært vårt endelige mål for turen! MAN!!! Men seff var ikke stemningen den samme som det den ville vært om vi hadde ankommet stedet på sykkelsetet... Men what can one expect yo:...?!
Vi spurta rett fra toget og rett inn på første og beste DASS,,,, så løp vi ut og kapret en TAXI... Ca. 6 euro senere i drivingtax var vi fremme ved Hotel Reina Cristina.... Vi kunne seriøst ikke BELIEVE våre egne øyne! Fremfor oss var en ganske bra fin entre med alskens flagg stående rundt.....DET NORSKE FLAGGET VAR SEFF DER!
Vi lempet alle de 5 bagene våre(SOM VAR MAX UPRAKTISKE Å DRASSE RUNDT) over skuldre, håndledd, ankler, nakkevirvler, milter, nyrer, knær og øyne......alle mulige steder det var mulig å hekte fast noe, og dragga oss selv inn i resepsjonen.
Vi ble møtt av marmorgulv så langt øyet kunne se(det vil si kanskje 15-20 meter, øynene våres er helt elendige)........og en resepsjon som, i motsetning til alle de andre losjiplassene vi hadde vært på i Europa, hadde et lite glimt over seg som sa: velkommen....... Istedenfor F### OFF!
Jeg og Lars vekslet noen kjappe blikk, nesten som to tenåringsjenter som er i butikken for å handle ballkjoler til prom-night, før vi gikk bort til DEN SVÆRE FEITE resepsjonsdisken, som mest av alt minnet OM EN MASTER-XL BIGMACJACK-GRANDPABURGER på vei nedi magan(Det var nesten så synet av den alene var verdt de ca. 250 kronene vi payet pr. natt for oppholdet inkludert frokost). Dama som betjente den svære greia smilte, "WHAT!!!" tenkte jeg for meg sjæl, "HVORFOR GJORDE HUN DET!!!??". Denne servicemindedheten ble nesten for mye for meg, og det var like før jeg måtte ta meg noen minutter på en stol.... Men jeg mannet meg opp og gikk bort til dama, denne gangen klar for å møte hva det skulle være av vennlighet.
Etter en for en gangs skyld kjapp og grei innsjekking UTEN PROBLEMER!!!!!! fikk jeg og Lars drasset all møkka vår opp til rom 341. Etter noen mislykkede forsøk med nøkkelkortet fikk vi endelig åpna døra.....
VI BLE SEFF IKKE SKUFFA....... DET VAR ET KONGEROM! Med dass og dusj separat på to rom!!!! MANN!!!!! WHAT MORE CAN U WANT DUDE!?
Det første vi gjorde var å pælme trynene våre nedpå dobbeltsenga og teste CAbleTV'en. Vi sjekka om det var noen kanaler uten dubbing, men her måtte sellv Hotel Reina Cristina gi seg......SEFF VAR ALT PÅ SPANSK111...1.11..113r14........, men det fins jo grenser for hva en stakkar kan forvente.
Etter en dusj og litt slækking stakk vi ned på en av hotellets to restauranter og SMALT 16 euro i bordet(prisen for kveldens buffet) så kelnerdama SKVATT! man skal jo gjerne feire når man har sykla til Madrid tatt toget til Algeciras og tatt inn på Hotel Reina Cristina der i gården.
Buffeten var jubel, og spesielt digg var de små isboksene man kunne ta med seg bort til bordet for så å kjøre dem langt nedi ganen. Vi spiste minst 15 av disse og laget oss et digert tårn av boksene... Som vanlig etter en buffet prøvde vi å la være å tenke på det stakkars mennesket som måtte rydde opp etter oss..... Samvittigheten ville bli for mye å trekke rundt på(i tillegg til alle de fæle sykkelveskene).
Etter maten spaserte vi ut av THE HOTEL GROUNDS for å finne et supermarked.... Vi var nemlig keen på en 24 pack COKE å kunne ha på nattbordet.... Vi fant dessverre ikke noe marked og stakk istedet tilbake til hotellet. Lars fikk der pressa seg inn på Businessrommet og sjekka Facebookl. Jeg, THE MAN OF THE LAND OF ALL TIMES OF ALL OF THE EARTH AND UNIVERSE, tok meg en kopp te med litt melk til og et glass appelsinjuice. Og bARE FOR Å GJØRE DET klart SÅ VAR DET KONGE Å SITTE DER Å SLÆKKE I HOTELLETS BAR DEN AFTENEN, og studere FONTENA SOM STO MIDT PÅ GULVET DER....man the best days of my life dude.
Anywayz, vi måtte jo legge oss en gang........og vi gjorde det og.
Morgenen etter våknet vi rundt kvart over ni.... Vi måtte stå opp såpass tidlig for å ha god tid til å kapre den SVÆRE frokostbuffetten.... Og det gjorde vi jammen meg......BACon og Egg....Croissant, Toasts, Små merkelige innskrumpa rottepølser, vannmelon, ananas, CAPPUCINO, CACAO, te, MJælk, yoghurt, noe rare greier vi aldri før har sett og en dæsj margarin, appelsin og ananasjuice + masse mer.
Vi ble mette kan en si om en skulle få lyst til det....
NEXT STEP var AFRICA111.
Vi hadde jo ikke kommet til Algeciras for ingenting..............................................................................................................................................DUDE.
Det er en fact at hotellet lå på havna. Dette passa perfect med tanke på at vi skulle ta båten over til det andre MAZTERkontinentet.
No problem å skaffe tickets, bare en liten spasertur fra Cristina..... samma med å finne havna og båten vi skulle ta.
TJÆLTEN DEPARTA kl 13:20, og jeg og Lars var der, READY TO HIT IT.
Now: Vi satt der på havna i Algeciras(uttales med en vri på "G'en", samma lyden som man finner i navnet Achmed), dette hadde vært vår FinAL Goal for turen, jeg og Lars............ MAN, dt var en bra følelse som lå der neri mellomgolvet, til tross for at denne feelingen HADDE VÆRT HELT WICKED I FJESET om vi hadde sykla hele veien og om også våre two m8's hALFDAN OG Birdie hadde vært til stede..... Ikke samma uten dere gutta,,,,,
Men anyways,,,,der satt vi Me og Lars, og hørte på en amerikansk dame(som også skulle ta båten) som pga ekstreme fordommer la ut for ungene sine om det farlige Afrika og hva de absolutt ikke måtte finne på når båten la til kai der......... kl nærmet seg 1320 og vi steg om bord.
Beistet lignet på noe slikt som Danskebåten, bare 5 ganger mindre og fylt av mennesker med NordAfrikansk opphav istedet for gale dansker og HARRY nordmenn på heisatur til Køben(sånn sett var denne ferja FRESH).
Borti en liten inngrodd krok i ene hjørnet av LOUNGEN(det såkalte hovedrommet i båten der de fleste passasjerene satt å slækka) vi satt i var en liten kontorpult. Ved denne satt to mannfolk. Over dem hang et gammalt utslitt rotteskilt hvor det stod POLICE. Jeg bailet bort dit med Passene våre og fikk ordnet Visum, etter detta slang jeg og Lars oss ned på en sofa og slækka.
Vi så allerede den første changen av kultur i forhold til DA EUROPEAN UNION: Hvor enn man slo ned øynene sine i loungen så man en eller annen Marokkaner som lå og sov..... Oppå bordet, under det.......under stolen......midt på gulvet, langs veggen på en krakk, i lenestolen.....ANYWHERE DUDE lå det folk og sov. Dette var et komisk syn for meg og Lars, og vi tok tak i smilebåndene og rev til. Når alle andre lå og sov tenkte vi at det kunne like gjerne vi gjøre, så vi tok oss en blund der og da. Skulle ønske det var sånn i Norge azz.
Noen timer med øynene igjen senere og vi våknet. Til vår store forskrekkelse lå HELE FERJA helt skrått!!! HÆÆÆ? sa vi til hverandre, med uforstående blikk. HVA ER DET DENNA SLUGGERTEN DRIVER MED?!?!?
DET ER en fact at ferja var helt skeiv......men ingen av de andre passasjerene så ut til å bry seg. Etter å ha kjapt orientert oss om hvor redningsvestene og RESERVEbåtene hang og slang tok vi oss litt mer blunding.
Om ikke lenge våknet vi igjen, denne gangen av en stemme som sa noe uforståelig over høyttaleren(det var på arabisk). Men vi fattet pga vår ekstreme visdom og IQ at vi var nå i Afrika. Noe spes senket seg over oss, og det hele ble litt høytidelig. Nesten så vi måtte ta av oss hatten, legge oss ned og rulle oss i støvet. Dude.......itz AFRICA. "THÉ CONTINENT!..."
Vel opp på dekk så vi det dere leserne hele veien har sett et bilde av her på bloggen......: "Tanger Beach". Bare at dette var i Real Life. Lars dro bestemt opp ikkefallavsykkelen-tskjorta vi alle hadde fått et eksemplar av fra Vigdis(moren til Bård) og slang den på seg, til tross for den ekstreme mengden møkk som var klistret inn i stoffet... Samma gjorde jeg, Benny, folk rundt oss kastet et undrende blikk vår retning.
Det er ikke noe å legge skjul på at vi ble en smule sentimentale der vi nærmet oss Marokko. Men er det rart? I mean, med tanke på alt det vi har vært gjennom.......SYKKELGUTTA:.....THE DUDES! MEN det må bare understrekes........Bård og Halfdan, skulle ønske dere også var der, i tillegg til våre kjære Mastersykler: Den ekstreme Crossway Viper(må nok en tur innom sykestua før den er klar for mer action), den elskede Nitro Advance (Et resultat av top notch vitenskap blandet med Barbarisk hardcore simplicity), den maskuline Merida'en(en veteran som fremfor alt nekter å gi seg, kan sammenlignes med Cher) og ikke minst RALLARVEIEN(Olav den Hellige skulle hatt denne når han kristnet Norge, da hadde han SEFF ikke dødd i slaget ved Stiklestad.......altså vikingsykkel nr. 1), DET VAKKE DET SAMME UTEN DERE.
Gutta facer Tanger city med ikkefallavsykkelen tskjortene...DUDE...Men det skal være sikkert og visst at det var digg likevel, følelsen av The African Heat som rørte ved huden, lukten av fisk fra Tangers havn, synet av palmer.....palmer som tårnet seg opp i horisonten, i en skråning som hang over byen. Den facten at vi stod der sammen, to dudes som sammen hadde sykla gjennom det meste av Vest-Europa. The moment was complete y'all. Det kan ikke beskrives, ikke engang av Shakespeare. For å dra'n helt ut adder jeg likevel dette lille diktet:
The Moment |
| by Sondee |
One perfect moment Can never be repeated Only remembered |
Its a fact yo.... Men nok sentimentalitet.
Vi fikk rotet oss ned til EXITen og sto like etter på Marokkansk jord. Pent...
Vi fortsatte gjennom et par security checks og møtte så på en dude.... Han tok oss til side og presenterte seg selv, og det viste seg at han var turistguide. Han tilbød seg å guide oss rundt byen for en diger haug penger.......Vi gutta vakke akkurat kjent i byen så vi takket ja til mannen, til tross for at vi samtidig kjente lommeboken bli strappa til den elektriske stolen et sted nede i lommen.
Mannen ledet oss til en ventende TAXI og så begynte turen. Ut av havneområdet og inn i en annen verden........ Nå er det en fact at Tanger ligger helt klint oppi Europa, og derfor skiller den seg ikke så MAximalt ut fra vesten, men byen hadde likevel en hel haug av trekk som ikke finnes lenger nord.
Vi kjørte først gjennom den velstående delen av Tanger, Ferrarier og Kongelige palass var standard her, de rike gutta satte helt klart sitt preg på området.......det var nesten penere enn Ås(Bare NESTEN!!! vel og merke). Neste point på ruta var Kamelmannen......
Taxi'n dro opp på en liten plass langs veien og stoppa. Her sto en 3-4 kameler og guiden vår sa "Have some fun, take a ride........just fun eh............its fun....just for fun......" Etter å ha gjentatt dette 482 ganger,..... gikk jeg og Larz med på å ta en ride......... Vi satte oss ned på Camelen litt smånervøse, og grabba et håndtak bak oss og et foran oss i sadelen. Så kom kamelmannen bort til oss og DRO TIL KAMELEN i siden med en liten kvist......Dyret gryntet noE INNI GRANSKÆÆÆVVVENENNENENN!!!! og reiste seg så........Man måtte virkelig holde seg fast...
Beistene, som var ganske kule faktisk spør du meg, rulla litt hit og dit på de lange knærne sine og tok noen steg. KONGE! Det gynget noe heftig! sjøsyke var obligatorisk der vi satt......Kamelmannen må ha vært litt av en sjøulk ettersom han holdt ut den gynginga hver dag.....STEMMER GUTTA:.
Milten var lammet av sjøsyke og vi kom oss til slutt ned fra dyrene.....en opplevelse rikere,.....pent. Taxien sto der og vi grabba den. Neste stopp: THE OLD TOWN. Detta var litt av et syn. TRange trange gater, fylt av alskens handelsboder(for det meste solgte disse mobiltelefoner.......!!!....ye........Africa has changed man). THE GUIDE tok oss med på en tradisjonell restaurant og der fikk vi kjørt inn på en slags suppe, noe vårrullignende greier og seff Coscous...... det var digg. Og med fylte mager fortsatte vi for å kjøpe oss marrokanske drakter....(husker ikke navnet på dem, men det er snakk om lange tynne kjortler).
Jeg, BENJI, synes prisen som de foreslo for den ene drakten som lå mellom 45-60 euro var et eneste stort BLODIG SVINDLERI og demanda å få møkka til MAXIMUM 6 euro..... GUtta i butikken holdt på å snuble i sin egen forvirring.... HÆ??? lyste det ut av deres ansikt "My friend.......Show some respect.....its a humiliation........". Det hele ble visst litt drøy demanding på prisen og handelen ble avbrutt. Vi forlot sjappa tomhendte, med butikkfolkas knivstikkende blikk i ryggen. NEXT SHOP ON THE ROAD: Vi skjønte at 6 euro var litt for hardcore....og kjørte på med 24 euro for 2 stk. kjortler(ALT FOR MYE SPØR DU MEG)... Gutta i denne butikken holdt også på å falle baklengs av forskrekkelse. Men de gikk etter masse lirking og hissig diskusjon med på detta. Men da jeg(Benny) rota rundt i lommeboken fant jeg kun 22 euro,,,,, jeg la ydmykt dette i hånden på kassereren, som ga meg et sjokkert blikk. Mannen var støtet så det ut som.... Jeg fikk nesten dårlig samvittighet der jeg sto med min hundre prosent tomme lommebok. Mannen stirret en stund på meg og Lars, før han utbrøt "Give me a little something, a gift for my kids, anything, please......" Han så ned på de to veskene jeg og Lars hadde over våre skuldre...... JAja sa Lars "Heres some chocolate....", den elegante Ski-gutten trakk frem to helsmelta Mars sjokolader fra Frankrike.......... "thank you" sa mannen, som tydeligvis var meget fornøyd......"please, give me something more" sa han. Lars rotet igjen rundt i sin veske.....denne gangen dro han opp en gammal evig møkkete og svett hvit t-skjorte(han fikk den gratis på en fotballcup en gang)....Mannen tok i mot..."thank you, maybe i will use it some day" han anstrengte seg kraftig for å virke overbevisende da han sa dette........ Fornøyd med handelen tok jeg og Lars apostlenes hester fatt og vandret atter en gang ut i Marokkos trange OLDTOWN-gater. Vi lo av shoppingopplevelsen vi nettopp hadde hatt.....Hadde bare shopping på Hennes og Mauritz vært slik mann.
Vår guide trakk oss videre, atter inn i taxien. Vi kjørte litt rundt i byen og så på en del severdigheter.....Bl.a. så vi Tangers borgermester sitt hus.....OG DET ER DET VILLESTE JEG HAR SETT!!! ENDA SJUKERE ENN MARIA THERESA SIN LEILIGHET MANN! Med 4 heavy armed vakter foran main gaten, en flunkende ny mercedes midt ut på plassen og det sykeste huset med romerske søyler og små blå fliser over alt---------Det hele ble konkludert av en kongelig utsikt utover den Nord-afrikanske kyst. Vi snakkes.
Etter en stund kjørte vi tilbake til havnen.......Der payet vi vår ekstremt griske guide. Så ruslet vi ned til der båten vår skulle gå fra. Etter en ekstrem forsinkelse på ca. 3 timer pluss var kjerra på vei tilbake mot Spania, da var kl. ca. 11:30. Man ass!
Vi sov det meste av denne båtturen, og var fremme ved ca. halv 3. Begge var utslitte etter en lang opplevelsesrik dag i AFRICA, THE CONTINENT. NEXT STOP VAR ALTSÅ SENGA PÅ HOTEL REINA CRISTINA.
Vi våknet opp morgenen etter, og gjentok atter en gang tradisjonen som angikk det å ta knekken på frokotbuffeter.... KONGE ASS!!!!! Croissantene røyk rett ned og inn i den gode gamle milten. Da denne hadde fått nok gikk vi til Businessrommet og sjekka flybilletter.....vi fant noen freshe noen der flyet gikk den 24. juli...
Resten av dagen gjorde vi ikke noe særlig......vår MAINGOAL var å skaffe en 24pack COke.... Og etter et evig slit....der vi akkurat ikke rakk å komme inn på supermarkedet fordi det stengte pga en 5timer lang siesta........klarte vi en gang seeeeeent utpå ettermiddagen å skaffe noen six-packs iste og schweppes. Not coke but still ok.
etter dette tok vi oss et bad i hotellets basseng, og der var vannet akkurat som kroppstempen....shizzle.
Da kvelden tok Algeciras med storm stakk vi på Pizza Hut for å spise middag... Dette skulle være vårt siste restaurantmåltid på turen, og det var med en smule sjelesorg og en smule glede(pga at vi skulle ha norsk jord under føttene snart igjen) vi tok dette måltidet. Når pizzaen hadde forsvunnet inn i milten som alt det andre stakk vi til Cristina og tok kvelden, vel og merke etter en kaffe og te osv. i baren. PENT DUDE.
Vi våknet dagen etter opp til vår siste frokostbuffet. SAD MAN! Vi killa den mer enn ever, og stakk så opp på rommet for å packe tingene våre. kl 12 ble kom en taxi for å hente oss til flyplassen.........Vi sjekket ut og slang oss inn i bilen. Det hele begynte å nærme seg slutten mann!
Etter ca. 2 timer var vi ved Malaga Airport dude.............Taxisjåføren stakk, og next var da flyet, som først skulle til Brussel og så til GARDERMOEN.
ETTER EN SYK FORSINKELSE VAR VI AVGÅRDE. Og som Bård skrev i sin kommentar til innlegget "The Day Everything Changed", DET VAR SJUKT Å FLY OVER HELE DEN AVSTANDEN VI HADDE SYKLA! Horizon etter horizon man! IT WAS SOME HEAVYASS WICKEDSTÆSH. DET VAR LANGT ASS!!!!! En 5 timer lang flytur!!!!!!!!!!!
Vi landet i Brussel, og fikk byttet fly. Oslo var next på schedualen. Vi så med ett den norske kyst komme i mot oss. Og i motsetning til maisåkre og atter maisåkre så vi DEN NORSKE FJELLHEIMEN. Nasjonalismen vokste i våre hjerter, der vi så alle innsjøene, skogene og de små bygdene i vårt hjemland. MAN LANDET VI BOR I ER PENT ASS!!!! Og vi har i løpet av denne turen lært at NORGE EIER ALLE ANDRE EUROPEISKE LAND(de skal ha at de er konge å være på ferie i da....)SÅ HELT VILT LANGT NED I STØVLENE. Og med dette vil jeg si: IKKE STEM FRP! IKKE LA DETTE KONGELANDET GÅ DUKKEN DUDE:.......:We need to fight for what's right........og det er landet vårt sånn det er nå.....uten Siv Jensen i spissen!
Anywayz.
Vi landet på Gardermoen. Og vi begge kastet oss ned trappene fra flygemaskinen og ned på asfalten, som vi ga et salig kyss. Norwegian earth dude... VI VAR HJEMME!!!! ETTER 30 dager PÅ SYKKEL VAR VI HJEMME!! Ekstreme føleleser vokste i våre små sjeler. pent.
Lars kysser sitt hjemlandVi kapret flybussen i retning Ski, som gikk kl: 12.40(sykt seint). Da vi endelig kom dit ventet vi ca. 20 minutes på Taxibua(plassen taxiene henter deg) som det heter i de trakter. Mens vi stod der kom en helt sykt full mann bort til oss og begynte å snakke...: "Jai savner min hjemland. Jai savner Jugoslavia" Den stakkars karen la ut om krigen mot Kosovoalbanerne, og alt mulig.........Hans utsagn var enda en Confirmation på vår konge Norge er dudes.....The Democracy of all times ass!.................
Men anywayz..... nok patriotisme for en hel livstid!
I tillegg anbefalte mannen oss å prøve Kebaben på Langhus, om jeg ikke husker feil, og jeg vil URGE alle dere som leser til å gjøre det også. For dette virket som en mann som hadde peiling på kebab.
Da taxien endelig kom ga jeg og larz hverandre en GOD MANDIG KLEM før vi høytidelig trasket hver vår vei, Lars mot sitt hus i Ski........mens jeg bailet inn i taxien og ble driva mot Ås.
Da jeg var back on track i GATA!!!! skrek senga på meg!!! Nesten så jeg ikke hørte taxisjåføren rope de knusende ordene "150kr takk!"........ Jeg fikk rotet frem lommeboka og betalt mannen, som var meget hyggelig by the way.... Vel inne tok jeg meg en god kopp te og en skive eller to.
Så så jeg litt på en helt elendig dårlig dokumentar på National Geographic(det meste som sendes der er av heller laber kvalitet etter min mening), døgnrytmen min var likevel ganske smadret.
Men da kl var ca. 4 hørte jeg atter en gang sengen SKRIKE! Jeg svarte alt spetakkelet med å til slutt gå å legge meg.
Vi snakkes
onsdag 23. juli 2008
The day everything changed...
5 mil....... paa under 2 og en halv time.....vi snakker enestaaende effektivitet(fortsatt snakk om morgenen den 20. juli). Gutta holdt jevn hoy fart paa litt over 20 km/t i snitt. Terrainet besto av ganske lange bakker, som saa ble etterfulgt av enda lenger nedoverbakker. Nedover gikk det heidundrandes fort, og dette skulle vise seg aa koste bra mye.
Som sagt 5 mil..........Vi var paa toppen av en bakke, og satte utfor. Til hoyre for oss laa den lille byen CastilBlanco(hvitt slott), denne skulle vi laere aa bli bedre kjent med i lopet av dagen.
Vi suste ned bakken som aldri foer, og digget det faktumet at vi kom kjapt fremover ute aa traakke.... Halfdan laa foerst, som vanlig i nedoverbakkene, Lars laa bak ham, Baard laa bak ham igjen og Benny laa bakerst.
Nederst i bakken krysset veien et par togskinner, og midt mellom disse var det klatta paa en fartsdumplignene DRITT av asfalt. Halfdan kom susende, og humpet over dette virvaret av skinner, grus, asfalt og betong. Gutten hadde instinktivt lagt seg bakover paa sykkelen og klarte derfor aa unngaa en trynings av dimensjoner. Lars fulgte, og gjorde noe i samme retning, han klarte oss aa unngaa tryning.
Etter dette kom Budd,.....kokken vaar, med sin tunge og solide Merida Crossway Viper. Han var ikke like heldig som Lars og Halfdan.
Togskinnekrysset var ekstremt humpete, og den digre greia av asfalt i midten av dem fungerte som et lite hopp. Baard og hans sykkel ble idet de kjoerte over denne kastet oppi luften, i en ekstrem forlengs salto. FARTEN VAR VILL!!!!
From Benjis eyes: "Jeg kom like bak, og saa at detta kanke gaa bra..... Min elskede Nitro Advance kom ogsaa paa humpene, og DET RISTA NOE INN I GRANSKAUEN!!!
Baard ble slengt RETT I BAKKEN, mens sykkelen hans floy videre som en kule. SMACK! Kokken ble liggende.... Skulderen hans hadde tatt av for det meste av fallet, men hodet hadde ogsaa faatt et realt slag og det blodde heftig. Like bak ham kom jeg susende, og ble paa samme maate slengt inn i en forlengs salto. Til forskjell fra Baard ble jeg ikke slengt rett i asfalten, men endte opp med aa ta et slags rart kraakestup. Jeg saa nok ikke ut som en proff turner, men dette tok nok av ganske bra for fallet. Da jeg hadde tryna ferdig, kom jeg meg ganske kjapt opp paa beina og saa meg forfjamset rundt. Jeg var med en gang sikker paa at dette var det vaerste fallet paa sykkel jeg hadde hatt i mitt liv. Det skulle vise seg aa vaere enna verre for Budd, THE MAN."
De 3 som fortsatt kunne staa, stormet bort til Baard. Synet var meget skummelt. Baard laa pa siden i veikanten, og fra hodet hadde det rent en dam med blod. Det saa heftig BAD ut! Benny ropte paa FIRST AID! og Halfdan lop for aa hente den lille pakka som laa i en av Baards vesker...... Den hadde blitt slengt langt vekk fra sykkelen.
Da vi fikk pakka ut forstehjelpssakene var neste steg aa faa tapet opp saaret. Men HVORDAN I FILLERN skulle vi faa gjort det. Alle var godt forvirret av hendelsen, og ting som til vanlig kan vaere piece of cake var ikke det da. Dessuten var vi redd for aa gjore skader vaerre, og det aa flytte rundt paa Baard og ta paa ham var skummel business.
To bilister kom kjorende og begge stoppet..... Ingen kunne seff engelsk. Men den ene av dem saa paa oss sporrende og sa "Ambulancia"???, Etter litt kjapp diskutering svarte vi ja.....Og mannen hoppet inn i bilen sin og burnet av gaarde for aa hente en ambulanse...
Vi ventet utaalmodig, og den andre mannen som hadde stoppet gikk for aa dirigere trafikken forbi ulykkesstedet. Baard laa og holdt seg til hodet..... han var heldigvis bevisst.
Flere folk stoppet, og en mann kom lopende til og begynte aa rense Baards saar... To sykepleiere ankom foerst stedet i en liten kjerre av en bil. De var fra legevakten som laa i en liten by like ved. Ambulansen maatte komme helt fra Guadelajara og dette tok lenger tid, men den var paa vei. Kvinnfolkene, klippet av Budd skjorta og sjekket hvor han hadde vondt osv.... De plastret opp alle saarene hans etter de hadde kjoert paa med desinfiserende midler...
Finally kom ambulansen med blaalys og hele pakka. Ut hoppet en liten skallet mann og han begynte aa assistere damene.......... De kom frem til at hodet til Budd sannsynligvis var OK, men at skulderen sannsynligvis ikke var det. Benny ble med i ambulansen til Guadelajara Hospital, mens Lars og Halfdan ble med en hyggelig kvinne ved navn Fatima, som tilbod dem aa taa dem med til sin bror som bodde i CastilBlanco like ved.
Ambulancen kjorte dritfort, og vi var fremme i Guadelajara paa ca. 15 min. Litt kjappere enn vi hadde sykla altsaa...
Paa sykehuset ble Budd sendt inn paa en tralle, til diverse rontgen og masse greier. Benny ble sendt til venterommet og begynte aa ringe forsikringselskapet til Buddy........
Det varte og rakk, og til slutt kom Fatima med Lars og Halfdan til sykehuset. til slutt ble det ropt opp paa hoyttaleren at vi kunne treffe "crklzeen Bardr".....
Vi gikk for aa mote ham, og fikk se en heller slaekk versjon av den vanlige Baard. Med 4 sykepleiere rundt seg og med et tonn bandasje laa Budd der i sykesenga. Gutten smilte og sa "halla", vi sa det samme tilbake........buddy levde og det var fresht. En sykepleier tok oss til side og sa "his shoulder is..........." hun viste med en haandbevegelse at den var knekt.......
Hun sa ogsaa at Baard maatte komme seg til Norge kjapt slik at norske eksperter kunne bestemme om skulderen trengte surgery eller ikke. Hodet hadde ogsaa blitt tatt rontgen av men var visst ok....
Vi reiste med Fatima tilbake til CastilBlanco, der syklene og alt var, og Baard fikk da se sin kjaere Crossway Viper igjen..... Frontgaffelen var boyd kraftig paa midten og bagasjebrettet var tvinnet godt rundt forhjulet. Bare en hardcore krasj kan foraarsake noe slikt.....
De andre syklene var fortsatt ok.
Vi fikk mat og alt mulig snacks av Fatima og Carlos, og det var ikke maate paa hvordan de skulle styre paa for oss. Baard fikk ikke lofte en finger uten at de skulle hjelpe ham. Fatimas soster MariaTheresa insisterte paa aa mate gutten.
Baards tilstand forverret seg, og MariaTheresa som er sykepleier konkluderte med at gutten trengte aa komme paa sykehus. Fatima kjorte dermed ham og Lars inn til Madrid og dro paa sykehus der. Benny og Halfdan ble med Mariatheresa til hennes leilighet, ogsaa i Madrid, og overnattet der. Denne leiligheten er den sjukeste luksusgreia vi har sett!
Baard ok Lars kom til leiligheten rundt 3tida paa natten, og bruddet til Baard hadde vist seg aa bli verre. Man kunne se et av skulderbenene staa opp fra skulderen. BAD..
Dagen etter konkluderte vi med at Budd maatte komme seg til Norge snarest.... DET SHTOGGE forsikringselsskapet(som administreres gjennom VitalSkade Norge, aldri finn paa aa bli deres kunde for de er noen slasker alle sammen) sa at deres lege hadde sett paa den medisinske rapporten(vi hadde faatt fakset den fra sykehuset i Guadelajara) og mente Baard hadde faatt all nodvendig behandling og kunne vaere saa lenge han ville i Spania-----
Vi gutta kunne med egne oyne se at dette VAR BULLSHIT!!!!!!!!!!!!! Baard var seff ikke ok. Han maatte likevel punge ut med 3000 kr + for en flybillett samme dag.
Vi andre folte at dette liksom var slutten paa greia. Motivasjonen hadde sunket noen grassalt store hakk etter hendelsen, logisk nok. Halfdan bestemte se med dette for ogsaa reise til Norge og kjopte flybillett sammen med Baard.
Dette ble i hovedsak altsaa slutten for Sykkelgutta. En meget trist slutt...... Vi kom langt paa syklene, helt til MADRID!!!!!!!!!!!! Og kan absolutt si oss fornoyd med aa ha sykkla saa langt. Men det skal vaere sikkert at DET SKJAERER OSS LANGT INN I SJELA at vi var saa naere og ikke kunne fullfore!!!! Man, vi var so close til aa bevise at vi kunne klare det overfor for alle tjafsene som sa vi ikke kunne.....were talkin kjipe feelings. Saerlig naar vi i tillegg leser i blogkommentarene om Samirs opplegg for oss i Tanger(TUSEN TAKK FOR DETTA SAMIR.....DET VILLE VAERT EN PLEASURE FOR OSS....Men, u know det blir vanskelig naa......) Men still, dette er en tur vi alle kommer til aa huske resten av livet. Vi hadde alle DIGRE forventninger til det hele.... og de ble SAA HEFTIG OPPGFYLT!!!!!! DET VAR DRITKULT! Alle campingstedene....Allde de kule folka vi traff... Eiffeltaarnet.... Campingplassen uten dasspapir..... Matthias i Danmark..... ThE ELECTRIC MAN......Buffeten paa danskebaaten........Flensburg den digre drittbyen.....kvelden ved maisaakeren i Belgia..........Sokkene med Gorbatsjov quality...........Spanske classic gubber......Pyreneene.........Franske baguetter......Regn og atter regn......Kebaber.......TUtende og langfingervisende biler.....punkteringer.......knekte eiker...........det aa holde 30km/t jevnt mot vet ventende vandrehjem i Bremen......Sure buffetverter paa hotell i Nederland......MAN DET HELE GJORDE DENNE TUREN SAA SYKT DIGG!!!!
Halfdan og Budd dro som sagt hjem til Norge.....og laxern der naa, vel fortjent etter aa ha syklet fra Aas til Madrid....
Men da vi satt der i leiligheten til mariatheresa var det noe som twista seg i sjela til Lars og Benny..... Vi er saa naere Afrika at vi kanke ditche det helt tenkte de to GUTTA:......som snart ikke lenger er gutter men BADASS mannfolk.
De to bestemte seg derfor aa paa en maate complete turen. Det vil si med tog fra Madrid til Algeciras.......kystbyen som hadde vaert vaart endelige maal i Europa. Toget deres gikk 21 juli fra Madrid......
Og det er her jeg(Benny) naa sitter og skriver dette, ved turens maal. Its sad, men samtidig er det heftig digg fordi vi bor paa et 4stjerner shotell med badebasseng og hele greia.....NICE!! Naa har jeg sittet aa skrevet evig lenge, og foer jeg skriver siste del paa denne legendariske bloggen, som kommer til aa vaere et fresht minne for alle GUTTA, trenger jeg et bad.....
DUDES! VI SYKLET TIL MADRID!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1
Som sagt 5 mil..........Vi var paa toppen av en bakke, og satte utfor. Til hoyre for oss laa den lille byen CastilBlanco(hvitt slott), denne skulle vi laere aa bli bedre kjent med i lopet av dagen.
Vi suste ned bakken som aldri foer, og digget det faktumet at vi kom kjapt fremover ute aa traakke.... Halfdan laa foerst, som vanlig i nedoverbakkene, Lars laa bak ham, Baard laa bak ham igjen og Benny laa bakerst.
Nederst i bakken krysset veien et par togskinner, og midt mellom disse var det klatta paa en fartsdumplignene DRITT av asfalt. Halfdan kom susende, og humpet over dette virvaret av skinner, grus, asfalt og betong. Gutten hadde instinktivt lagt seg bakover paa sykkelen og klarte derfor aa unngaa en trynings av dimensjoner. Lars fulgte, og gjorde noe i samme retning, han klarte oss aa unngaa tryning.
Etter dette kom Budd,.....kokken vaar, med sin tunge og solide Merida Crossway Viper. Han var ikke like heldig som Lars og Halfdan.
Togskinnekrysset var ekstremt humpete, og den digre greia av asfalt i midten av dem fungerte som et lite hopp. Baard og hans sykkel ble idet de kjoerte over denne kastet oppi luften, i en ekstrem forlengs salto. FARTEN VAR VILL!!!!
From Benjis eyes: "Jeg kom like bak, og saa at detta kanke gaa bra..... Min elskede Nitro Advance kom ogsaa paa humpene, og DET RISTA NOE INN I GRANSKAUEN!!!
Baard ble slengt RETT I BAKKEN, mens sykkelen hans floy videre som en kule. SMACK! Kokken ble liggende.... Skulderen hans hadde tatt av for det meste av fallet, men hodet hadde ogsaa faatt et realt slag og det blodde heftig. Like bak ham kom jeg susende, og ble paa samme maate slengt inn i en forlengs salto. Til forskjell fra Baard ble jeg ikke slengt rett i asfalten, men endte opp med aa ta et slags rart kraakestup. Jeg saa nok ikke ut som en proff turner, men dette tok nok av ganske bra for fallet. Da jeg hadde tryna ferdig, kom jeg meg ganske kjapt opp paa beina og saa meg forfjamset rundt. Jeg var med en gang sikker paa at dette var det vaerste fallet paa sykkel jeg hadde hatt i mitt liv. Det skulle vise seg aa vaere enna verre for Budd, THE MAN."
De 3 som fortsatt kunne staa, stormet bort til Baard. Synet var meget skummelt. Baard laa pa siden i veikanten, og fra hodet hadde det rent en dam med blod. Det saa heftig BAD ut! Benny ropte paa FIRST AID! og Halfdan lop for aa hente den lille pakka som laa i en av Baards vesker...... Den hadde blitt slengt langt vekk fra sykkelen.
Da vi fikk pakka ut forstehjelpssakene var neste steg aa faa tapet opp saaret. Men HVORDAN I FILLERN skulle vi faa gjort det. Alle var godt forvirret av hendelsen, og ting som til vanlig kan vaere piece of cake var ikke det da. Dessuten var vi redd for aa gjore skader vaerre, og det aa flytte rundt paa Baard og ta paa ham var skummel business.
To bilister kom kjorende og begge stoppet..... Ingen kunne seff engelsk. Men den ene av dem saa paa oss sporrende og sa "Ambulancia"???, Etter litt kjapp diskutering svarte vi ja.....Og mannen hoppet inn i bilen sin og burnet av gaarde for aa hente en ambulanse...
Vi ventet utaalmodig, og den andre mannen som hadde stoppet gikk for aa dirigere trafikken forbi ulykkesstedet. Baard laa og holdt seg til hodet..... han var heldigvis bevisst.
Flere folk stoppet, og en mann kom lopende til og begynte aa rense Baards saar... To sykepleiere ankom foerst stedet i en liten kjerre av en bil. De var fra legevakten som laa i en liten by like ved. Ambulansen maatte komme helt fra Guadelajara og dette tok lenger tid, men den var paa vei. Kvinnfolkene, klippet av Budd skjorta og sjekket hvor han hadde vondt osv.... De plastret opp alle saarene hans etter de hadde kjoert paa med desinfiserende midler...
Finally kom ambulansen med blaalys og hele pakka. Ut hoppet en liten skallet mann og han begynte aa assistere damene.......... De kom frem til at hodet til Budd sannsynligvis var OK, men at skulderen sannsynligvis ikke var det. Benny ble med i ambulansen til Guadelajara Hospital, mens Lars og Halfdan ble med en hyggelig kvinne ved navn Fatima, som tilbod dem aa taa dem med til sin bror som bodde i CastilBlanco like ved.
Ambulancen kjorte dritfort, og vi var fremme i Guadelajara paa ca. 15 min. Litt kjappere enn vi hadde sykla altsaa...
Paa sykehuset ble Budd sendt inn paa en tralle, til diverse rontgen og masse greier. Benny ble sendt til venterommet og begynte aa ringe forsikringselskapet til Buddy........
Det varte og rakk, og til slutt kom Fatima med Lars og Halfdan til sykehuset. til slutt ble det ropt opp paa hoyttaleren at vi kunne treffe "crklzeen Bardr".....
Vi gikk for aa mote ham, og fikk se en heller slaekk versjon av den vanlige Baard. Med 4 sykepleiere rundt seg og med et tonn bandasje laa Budd der i sykesenga. Gutten smilte og sa "halla", vi sa det samme tilbake........buddy levde og det var fresht. En sykepleier tok oss til side og sa "his shoulder is..........." hun viste med en haandbevegelse at den var knekt.......
Hun sa ogsaa at Baard maatte komme seg til Norge kjapt slik at norske eksperter kunne bestemme om skulderen trengte surgery eller ikke. Hodet hadde ogsaa blitt tatt rontgen av men var visst ok....
Vi reiste med Fatima tilbake til CastilBlanco, der syklene og alt var, og Baard fikk da se sin kjaere Crossway Viper igjen..... Frontgaffelen var boyd kraftig paa midten og bagasjebrettet var tvinnet godt rundt forhjulet. Bare en hardcore krasj kan foraarsake noe slikt.....
De andre syklene var fortsatt ok.
Vi fikk mat og alt mulig snacks av Fatima og Carlos, og det var ikke maate paa hvordan de skulle styre paa for oss. Baard fikk ikke lofte en finger uten at de skulle hjelpe ham. Fatimas soster MariaTheresa insisterte paa aa mate gutten.
Baards tilstand forverret seg, og MariaTheresa som er sykepleier konkluderte med at gutten trengte aa komme paa sykehus. Fatima kjorte dermed ham og Lars inn til Madrid og dro paa sykehus der. Benny og Halfdan ble med Mariatheresa til hennes leilighet, ogsaa i Madrid, og overnattet der. Denne leiligheten er den sjukeste luksusgreia vi har sett!
Baard ok Lars kom til leiligheten rundt 3tida paa natten, og bruddet til Baard hadde vist seg aa bli verre. Man kunne se et av skulderbenene staa opp fra skulderen. BAD..
Dagen etter konkluderte vi med at Budd maatte komme seg til Norge snarest.... DET SHTOGGE forsikringselsskapet(som administreres gjennom VitalSkade Norge, aldri finn paa aa bli deres kunde for de er noen slasker alle sammen) sa at deres lege hadde sett paa den medisinske rapporten(vi hadde faatt fakset den fra sykehuset i Guadelajara) og mente Baard hadde faatt all nodvendig behandling og kunne vaere saa lenge han ville i Spania-----
Vi gutta kunne med egne oyne se at dette VAR BULLSHIT!!!!!!!!!!!!! Baard var seff ikke ok. Han maatte likevel punge ut med 3000 kr + for en flybillett samme dag.
Vi andre folte at dette liksom var slutten paa greia. Motivasjonen hadde sunket noen grassalt store hakk etter hendelsen, logisk nok. Halfdan bestemte se med dette for ogsaa reise til Norge og kjopte flybillett sammen med Baard.
Dette ble i hovedsak altsaa slutten for Sykkelgutta. En meget trist slutt...... Vi kom langt paa syklene, helt til MADRID!!!!!!!!!!!! Og kan absolutt si oss fornoyd med aa ha sykkla saa langt. Men det skal vaere sikkert at DET SKJAERER OSS LANGT INN I SJELA at vi var saa naere og ikke kunne fullfore!!!! Man, vi var so close til aa bevise at vi kunne klare det overfor for alle tjafsene som sa vi ikke kunne.....were talkin kjipe feelings. Saerlig naar vi i tillegg leser i blogkommentarene om Samirs opplegg for oss i Tanger(TUSEN TAKK FOR DETTA SAMIR.....DET VILLE VAERT EN PLEASURE FOR OSS....Men, u know det blir vanskelig naa......) Men still, dette er en tur vi alle kommer til aa huske resten av livet. Vi hadde alle DIGRE forventninger til det hele.... og de ble SAA HEFTIG OPPGFYLT!!!!!! DET VAR DRITKULT! Alle campingstedene....Allde de kule folka vi traff... Eiffeltaarnet.... Campingplassen uten dasspapir..... Matthias i Danmark..... ThE ELECTRIC MAN......Buffeten paa danskebaaten........Flensburg den digre drittbyen.....kvelden ved maisaakeren i Belgia..........Sokkene med Gorbatsjov quality...........Spanske classic gubber......Pyreneene.........Franske baguetter......Regn og atter regn......Kebaber.......TUtende og langfingervisende biler.....punkteringer.......knekte eiker...........det aa holde 30km/t jevnt mot vet ventende vandrehjem i Bremen......Sure buffetverter paa hotell i Nederland......MAN DET HELE GJORDE DENNE TUREN SAA SYKT DIGG!!!!
Halfdan og Budd dro som sagt hjem til Norge.....og laxern der naa, vel fortjent etter aa ha syklet fra Aas til Madrid....
Men da vi satt der i leiligheten til mariatheresa var det noe som twista seg i sjela til Lars og Benny..... Vi er saa naere Afrika at vi kanke ditche det helt tenkte de to GUTTA:......som snart ikke lenger er gutter men BADASS mannfolk.
De to bestemte seg derfor aa paa en maate complete turen. Det vil si med tog fra Madrid til Algeciras.......kystbyen som hadde vaert vaart endelige maal i Europa. Toget deres gikk 21 juli fra Madrid......
Og det er her jeg(Benny) naa sitter og skriver dette, ved turens maal. Its sad, men samtidig er det heftig digg fordi vi bor paa et 4stjerner shotell med badebasseng og hele greia.....NICE!! Naa har jeg sittet aa skrevet evig lenge, og foer jeg skriver siste del paa denne legendariske bloggen, som kommer til aa vaere et fresht minne for alle GUTTA, trenger jeg et bad.....
DUDES! VI SYKLET TIL MADRID!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1
2fast2furious
Gutta vaaknet av Baards mobil-alarm(intromelodien til Bonanza, skikkelig praeriestuff). Det var ikke vanskelig aa merke at vi hadde faatt 28x for lite sovn, men temperaturen var herlig saa vi var glade for aa faa utnytta detta!! SDNÑafjkn
Litt baguett gjorde godt i magen som vanlig foer vi hoppet paa syklene. Etter 10 meter med sykling oppdaget vi det vanlige.....EN PUNKTERING!!!!!!!! Skjer med det. Denne gangen var det Baard sin sykkel som var offeret......det var punkteruing nr. 13.
Lappinga gikk fort og mens vi ventet saa vi paa at en sauebonde sendte en haer av sauer over veien like ved. DET VAR SNAKK OM SYKT MANGE, men bonden skilla´n og klarte aa holde flokken samlet. NICE WORK DUDE!
Vi fortsatte endelig, og da var kl ca; 7:20. Mye tid var blitt wasta, men det funket. Med freidig mot forsokte vi aa naerme oss Guadelajara steg for steg. Milene rant forbi, en mil gikk paa under en halv time, 2 gikk paa under en. 4 mil var unnagjort paa 1 time og 3 kvarter, og med full oppakking snakker vi at dette er kvalitetssykling, GUTTA VAR I FORM ASS!
Vi byttet litt paa aa dra, og det hele foltes ganske lax der vi laa og suste bortover..... Men like foer den 5. mila skulle det hele bli snudd paa hodet......................
Litt baguett gjorde godt i magen som vanlig foer vi hoppet paa syklene. Etter 10 meter med sykling oppdaget vi det vanlige.....EN PUNKTERING!!!!!!!! Skjer med det. Denne gangen var det Baard sin sykkel som var offeret......det var punkteruing nr. 13.
Lappinga gikk fort og mens vi ventet saa vi paa at en sauebonde sendte en haer av sauer over veien like ved. DET VAR SNAKK OM SYKT MANGE, men bonden skilla´n og klarte aa holde flokken samlet. NICE WORK DUDE!
Vi fortsatte endelig, og da var kl ca; 7:20. Mye tid var blitt wasta, men det funket. Med freidig mot forsokte vi aa naerme oss Guadelajara steg for steg. Milene rant forbi, en mil gikk paa under en halv time, 2 gikk paa under en. 4 mil var unnagjort paa 1 time og 3 kvarter, og med full oppakking snakker vi at dette er kvalitetssykling, GUTTA VAR I FORM ASS!
Vi byttet litt paa aa dra, og det hele foltes ganske lax der vi laa og suste bortover..... Men like foer den 5. mila skulle det hele bli snudd paa hodet......................
Sol, varme og badass klima
Vi vaaknet rundt 9tida. Litt for sent egentlig, men vi hadde sovet saa heftig godt! Det var nemlig en fact at det laa et ekstremt tjukt lag med gras under teltet, noe som laget en naturlig madrass under hele greia. STEMNING.
Vi pakka i oss de vanlige baguettene(det er seriost digg turmat ass) og fikk stroppet alt av bagger, telt og liggeunderlag paa syklene. En viss Benjamin var i dag faktisk ikke sistemann til aa vaere klar. IKKE VERST!
Da vi kom utpaa veien kjente vi allerede, selvom det var ganske tidlig paa formiddagen, varmen i trynene vaare. "Detta blir hardcore var en felles tanke hos oss alle". Med dette steg vi opp paa vare gylne hjulhester og traakket av gaarde. Etter saa mange dagers sykling er det som om sykkelen er ett med oss, og vi foler oss kun komplette naar vi sitter paa den. Som en rytter og hans hest...
Vi syklet 200 m og saa at Lars sin sykkel hadde punga. Ingen av gutta ble paa noen som helst maate overrasket........ Dette var vi godt vant med etterhvert. Ingen ting annet aa gjore med den saken enn aa dra ut lappesakene. Baard, vaar faste lappemester, begynte aa bli pro paa dette(det var snakk om det 11. hjulet som gutten maatte lappe). Hele greia gikk kjapt unna og de andre rakk akkruakt aa ta seg en is mens de ventet...pent.
Orkenen ventet, og vi fikk til slutt pumpet dekket og lagt oss paa hjul igjen. det gikk i et evig treigt tempo. Bakkene kjentes 10 ganger tyngre med den feite digre sola stekende over oss. 3 mil gjorde vi unna foer kl. 2. Da kom vi til en liten tjafs av en by, med en diggbar park i. Vi tok siesta der, en siesta som varte til kl 6. Vi fikk denne dagen bekreftet at det aa sykle i Spania midt paa dagen i varmen er ganske DROYT!
Med 4 timers slaekking bak oss folte vi oss til slutt klar til mer action paa setet.... Tempen begynte aa roe seg litt, og bakkene begynte aa bli akseptable.
Vi kom etter some kM til en bensinstasjon med en vannslange utafor. "her fyller vi vann" sa en eller annen og det gjorde vi. Fyllingen endte i en ganske hissig vannkrig, men den skilte seg litt ut fra vanlige kriger. Folk provde nemlig ikke aa unngaa vannet, men provde heller aa bli truffet....... Det var heftig digg med avkjoling........!!!l`fasçdjçgj ar8o`gtbaeruimy
Etter vannkrigen fikk alle fornyet energi, og kjoerte paa med ny effektivitet som aldri foer........ kl var da ca. 19:00... kveldsykling var seriost tingen i SPania, temperaturen var perfekt, helt vindstille og attpaatil en helt vill solnedgang....
Dagens maal hadde vaert en by ca paa halvveien til Madrid fra Jaca. Med de svake 3 milene tidligere paa dagen var vi ikke kommet i naerheten. Vi rulla paa, solen ble rodere og rodere, praerienatta begynte aa sige paa.
Da kl var litt over 10 hadde vi syklet 7 miL!!! Det sier noe om at effektiviteten var ganske jevn og digg. Etter disse 7 milene var vi ogsaa kommet til byen som var dagens maal, pent. Her stoppet vi og kastet litt spaghetti i gryta.
Mens vi satt der aa slaekka, bestemte vi oss for aa fortsette syklingen etterpaa. Vi skjonte nemlig at aa naa Guadelajara(morgendagens maal) i stekende sol dagen etter ville vaere umulig. Fra Guadelajara(en av Madrids forsteder) var planen aa ta toget inn til sentrum, hvor vi skulle laxe paa hotell i to netter. Vi higet alle grassalt etter dette, og ville for alt i verden gjore alt for aa rekke hotellreservasjonen vaar.
Etter litt spaghetti fortsatte vi syklingen, og det gikk ENDA FORTERE ENN FOER. IS THAT POSSIBLE!!??!... Feelingen var der ass, og timene gikk sake i forhold til kilometerne. Men rett som det var.......Benji punga. Det var snakk om en mikroskopisk torne som hadde pierca dekket der sykkelen stod under middagspausen. Det var ikke noe annet aa gjoere enn aa slenge frem lappesakene og la Baard begynne paa sin 12. lapping.
Mens vi satt der langs veien kom en bonde med sin traktor forbi, han lurte paa hva inn i helge vi drev med. Kl var ca. halv ett, og det var nok ikke vanlig at alskens syklister lappet dekk der paa den tiden. Mannen kunne engelsk og slo av en liten prat, han satte nesten tunga i halsenda vi sa hvor vi skulle paa vei. Han er ikke den foerste. "its a long way a??" .....Jepp det er det. Dekket ble endelig lappet og vi fortsatte. Vi syklet gjennom smaaby etter smaaby, mokkafort. I den siste lille byen vi kjoerte gjennom skremte vi vettet av en fyr som sto aa tagget. StakkARS MANn111! Han skvatt heftig, vi kom i meget stor fart forbi han og han oppdaget oss foerst naar vi suste forbi.....Heftig komisk det var, alle BOYZA fikk seg en god latter. Det Aekke hver dag man skrever livet av taggere. Saerlig ikke bitesmaa landsbyer i Spania...pent
Da kl ble kvart paa to, hadde vi ca. 10 mil igjen til Guadelajara. Vi bestemte oss for aa legge oss, for aa staa opp noen faa timer senere(kl 6) og komme saa langt som mulig paa vei foer den store slemme solen kom til syne.
Vi slang fra oss syklene utpaa en diger aapen slette, med det classy praerielooket over seg. Maanen var full, og det var sinnsykt vakkert. Halfdan, Buddy og Benji slang seg ned under aapen himmel i paasene sine. Lars klinka opp teltet i rekordfart og la seg inn der....
Det var om aa gjoere aa faa utnyttet de 4 timene til aa sove, men det var saa vakkert aa ligge der under den gloedende stjernehimmelen at dette nesten ble vanskelig..... Det var et av de oyeblikka man ikke glemmer saa lett ass. GUtta samla i "orkenen" i España kl 2 om kvelden under stjernene......what more can u ask for mAN! Detta er et av de mange freshe minnene jeg (Benny) kommer til aa ha fra turen tror jeg.....
Benny og Lars tømmer tanken i måneskinn
Vi fikk til slutt sove, og det var digg.... Madrid ventet oss.
Vi pakka i oss de vanlige baguettene(det er seriost digg turmat ass) og fikk stroppet alt av bagger, telt og liggeunderlag paa syklene. En viss Benjamin var i dag faktisk ikke sistemann til aa vaere klar. IKKE VERST!
Da vi kom utpaa veien kjente vi allerede, selvom det var ganske tidlig paa formiddagen, varmen i trynene vaare. "Detta blir hardcore var en felles tanke hos oss alle". Med dette steg vi opp paa vare gylne hjulhester og traakket av gaarde. Etter saa mange dagers sykling er det som om sykkelen er ett med oss, og vi foler oss kun komplette naar vi sitter paa den. Som en rytter og hans hest...
Vi syklet 200 m og saa at Lars sin sykkel hadde punga. Ingen av gutta ble paa noen som helst maate overrasket........ Dette var vi godt vant med etterhvert. Ingen ting annet aa gjore med den saken enn aa dra ut lappesakene. Baard, vaar faste lappemester, begynte aa bli pro paa dette(det var snakk om det 11. hjulet som gutten maatte lappe). Hele greia gikk kjapt unna og de andre rakk akkruakt aa ta seg en is mens de ventet...pent.
Orkenen ventet, og vi fikk til slutt pumpet dekket og lagt oss paa hjul igjen. det gikk i et evig treigt tempo. Bakkene kjentes 10 ganger tyngre med den feite digre sola stekende over oss. 3 mil gjorde vi unna foer kl. 2. Da kom vi til en liten tjafs av en by, med en diggbar park i. Vi tok siesta der, en siesta som varte til kl 6. Vi fikk denne dagen bekreftet at det aa sykle i Spania midt paa dagen i varmen er ganske DROYT!
Med 4 timers slaekking bak oss folte vi oss til slutt klar til mer action paa setet.... Tempen begynte aa roe seg litt, og bakkene begynte aa bli akseptable.Vi kom etter some kM til en bensinstasjon med en vannslange utafor. "her fyller vi vann" sa en eller annen og det gjorde vi. Fyllingen endte i en ganske hissig vannkrig, men den skilte seg litt ut fra vanlige kriger. Folk provde nemlig ikke aa unngaa vannet, men provde heller aa bli truffet....... Det var heftig digg med avkjoling........!!!l`fasçdjçgj ar8o`gtbaeruimy
Etter vannkrigen fikk alle fornyet energi, og kjoerte paa med ny effektivitet som aldri foer........ kl var da ca. 19:00... kveldsykling var seriost tingen i SPania, temperaturen var perfekt, helt vindstille og attpaatil en helt vill solnedgang....
Dagens maal hadde vaert en by ca paa halvveien til Madrid fra Jaca. Med de svake 3 milene tidligere paa dagen var vi ikke kommet i naerheten. Vi rulla paa, solen ble rodere og rodere, praerienatta begynte aa sige paa.
Da kl var litt over 10 hadde vi syklet 7 miL!!! Det sier noe om at effektiviteten var ganske jevn og digg. Etter disse 7 milene var vi ogsaa kommet til byen som var dagens maal, pent. Her stoppet vi og kastet litt spaghetti i gryta.
Mens vi satt der aa slaekka, bestemte vi oss for aa fortsette syklingen etterpaa. Vi skjonte nemlig at aa naa Guadelajara(morgendagens maal) i stekende sol dagen etter ville vaere umulig. Fra Guadelajara(en av Madrids forsteder) var planen aa ta toget inn til sentrum, hvor vi skulle laxe paa hotell i to netter. Vi higet alle grassalt etter dette, og ville for alt i verden gjore alt for aa rekke hotellreservasjonen vaar.
Etter litt spaghetti fortsatte vi syklingen, og det gikk ENDA FORTERE ENN FOER. IS THAT POSSIBLE!!??!... Feelingen var der ass, og timene gikk sake i forhold til kilometerne. Men rett som det var.......Benji punga. Det var snakk om en mikroskopisk torne som hadde pierca dekket der sykkelen stod under middagspausen. Det var ikke noe annet aa gjoere enn aa slenge frem lappesakene og la Baard begynne paa sin 12. lapping.
Mens vi satt der langs veien kom en bonde med sin traktor forbi, han lurte paa hva inn i helge vi drev med. Kl var ca. halv ett, og det var nok ikke vanlig at alskens syklister lappet dekk der paa den tiden. Mannen kunne engelsk og slo av en liten prat, han satte nesten tunga i halsenda vi sa hvor vi skulle paa vei. Han er ikke den foerste. "its a long way a??" .....Jepp det er det. Dekket ble endelig lappet og vi fortsatte. Vi syklet gjennom smaaby etter smaaby, mokkafort. I den siste lille byen vi kjoerte gjennom skremte vi vettet av en fyr som sto aa tagget. StakkARS MANn111! Han skvatt heftig, vi kom i meget stor fart forbi han og han oppdaget oss foerst naar vi suste forbi.....Heftig komisk det var, alle BOYZA fikk seg en god latter. Det Aekke hver dag man skrever livet av taggere. Saerlig ikke bitesmaa landsbyer i Spania...pent
Da kl ble kvart paa to, hadde vi ca. 10 mil igjen til Guadelajara. Vi bestemte oss for aa legge oss, for aa staa opp noen faa timer senere(kl 6) og komme saa langt som mulig paa vei foer den store slemme solen kom til syne.
Vi slang fra oss syklene utpaa en diger aapen slette, med det classy praerielooket over seg. Maanen var full, og det var sinnsykt vakkert. Halfdan, Buddy og Benji slang seg ned under aapen himmel i paasene sine. Lars klinka opp teltet i rekordfart og la seg inn der....
Det var om aa gjoere aa faa utnyttet de 4 timene til aa sove, men det var saa vakkert aa ligge der under den gloedende stjernehimmelen at dette nesten ble vanskelig..... Det var et av de oyeblikka man ikke glemmer saa lett ass. GUtta samla i "orkenen" i España kl 2 om kvelden under stjernene......what more can u ask for mAN! Detta er et av de mange freshe minnene jeg (Benny) kommer til aa ha fra turen tror jeg.....
Benny og Lars tømmer tanken i måneskinnVi fikk til slutt sove, og det var digg.... Madrid ventet oss.
Forste dag i Spania
Vi vaaknet opp ganske tidlig... I dag ville vi vaere effektive.... SPANIA VENTET!
Vi kjorte paa med baguett og det smakte digg.. Etter ikke lang tid var vi ute paa veien! stemning... Vi var fortsatt langs den naturskjonne ruten og den viste seg aa virkelig vaere NICE! Dessuten var det nesten bare nedover!! Vi syklet alle oppoverbakkene i gaarsdagen. Vi not det fullt ut, og bortsett fra at flaskeholderen til Lars var lite medgjorlig var livet kondeDIGG for oyeblikket! Temperaturen var sval og digg, noe den ikke pleier aa vaere i SPANIA. Da vi hadde syklet et stykke begynte veien aa gaa langs en stri elv, og det var skiltet at dette var et eksepsjonelt geografisk omraade, DETTA KUNNE VI SAA HEFTIG se med oya vaare. Naturen minnet om Grand CAnyon og praerien i SoerUSA..... Fresht.
Til slutt tok vi av paa en storre vei, og det hele gikk over til aa bli mer og mer Praerie/orken. Tempen steg og det var ikke lenge foer det var HEFTIG VARMT!!! HEFTIG HEFTIG HEFIG VARMT! VI SNAKKER 40 grader + MAN!
Dette gikk seff utover syklinga, og tempoet vaart ble et par hakk treigere... Vann helte vi innpaa som bare rakkern!
Da kl var ca. 16 var vi 7 mil paa vei ca. og det var saa varmt som det kunne bli. Halfdan sitt dekk begynte da aa revne opp. Dette var en folge av den tidligere sprukne felgen. Vi hadde ikke noe reservedekk der og da, saa vi kjorte paa med GAFFA-tape, vaart viktigste og mest uunnvaerlige verktoy, slik at slangen ikke skulle skjaeres opp paa felgkanten.
Vi fortsatte etter den lille pit-stopen, som var midt ute i vaerste DESSERTEN(orkenen).
Dekket holdt noen mil til, og vi kom til byen Taragoza..... Der tok vi en velfortjent baguett og hvil i en liten park. Gjennom elva rant en elv, heftig mokkete, men vi klarte ikke motstaa den. Vi tok altsaa et bad og det trengte vi i varmen. Denne gangen med klaerne paa ettersom at det var i sentrum av byen.
Vi fant en sykkeltreperator og fikk skiftet dekket..........Saa var det on the road again, naa var kl ca 8 og tempen begynte aa bli sval og digg.
Vi fant et campested ca. en til to mil utenfor byen, og tok her en digg spaghettimiddag som Baard hadde stelt i stand. Mens vi spiste diskuterte vi varmen og det faktum at det JOBBER SAA SYKT MANGE folk paa hver bensinstasjon i Spania. De skal gjore alt for en, fylle bensin og alt, noe som i seg selv jo er hyggelig, men det saa ut som dette TOK KNEKKEN paa alt som heter effektivitet. Koene var lange ved hver pumpe....jaja. saann er den saken.....
Vi la oss rundt ti tiden, og var klar for en litt hvilings.
Vi kjorte paa med baguett og det smakte digg.. Etter ikke lang tid var vi ute paa veien! stemning... Vi var fortsatt langs den naturskjonne ruten og den viste seg aa virkelig vaere NICE! Dessuten var det nesten bare nedover!! Vi syklet alle oppoverbakkene i gaarsdagen. Vi not det fullt ut, og bortsett fra at flaskeholderen til Lars var lite medgjorlig var livet kondeDIGG for oyeblikket! Temperaturen var sval og digg, noe den ikke pleier aa vaere i SPANIA. Da vi hadde syklet et stykke begynte veien aa gaa langs en stri elv, og det var skiltet at dette var et eksepsjonelt geografisk omraade, DETTA KUNNE VI SAA HEFTIG se med oya vaare. Naturen minnet om Grand CAnyon og praerien i SoerUSA..... Fresht.
Til slutt tok vi av paa en storre vei, og det hele gikk over til aa bli mer og mer Praerie/orken. Tempen steg og det var ikke lenge foer det var HEFTIG VARMT!!! HEFTIG HEFTIG HEFIG VARMT! VI SNAKKER 40 grader + MAN!
Dette gikk seff utover syklinga, og tempoet vaart ble et par hakk treigere... Vann helte vi innpaa som bare rakkern!
Da kl var ca. 16 var vi 7 mil paa vei ca. og det var saa varmt som det kunne bli. Halfdan sitt dekk begynte da aa revne opp. Dette var en folge av den tidligere sprukne felgen. Vi hadde ikke noe reservedekk der og da, saa vi kjorte paa med GAFFA-tape, vaart viktigste og mest uunnvaerlige verktoy, slik at slangen ikke skulle skjaeres opp paa felgkanten.
Vi fortsatte etter den lille pit-stopen, som var midt ute i vaerste DESSERTEN(orkenen).
Dekket holdt noen mil til, og vi kom til byen Taragoza..... Der tok vi en velfortjent baguett og hvil i en liten park. Gjennom elva rant en elv, heftig mokkete, men vi klarte ikke motstaa den. Vi tok altsaa et bad og det trengte vi i varmen. Denne gangen med klaerne paa ettersom at det var i sentrum av byen.
Vi fant en sykkeltreperator og fikk skiftet dekket..........Saa var det on the road again, naa var kl ca 8 og tempen begynte aa bli sval og digg.
Vi fant et campested ca. en til to mil utenfor byen, og tok her en digg spaghettimiddag som Baard hadde stelt i stand. Mens vi spiste diskuterte vi varmen og det faktum at det JOBBER SAA SYKT MANGE folk paa hver bensinstasjon i Spania. De skal gjore alt for en, fylle bensin og alt, noe som i seg selv jo er hyggelig, men det saa ut som dette TOK KNEKKEN paa alt som heter effektivitet. Koene var lange ved hver pumpe....jaja. saann er den saken.....
Vi la oss rundt ti tiden, og var klar for en litt hvilings.
Pyreneene + Viva España
KL 8+ vaakna gutta etter en god natts sovn i fjellene. Vi sto opp, borstet av oss alle myggene, kastet et kjapt blikk paa den digre svarte sneglen, som hadde kropet inn over hodene vaares mellom ytter- og inner-teltet og gikk ut. Vi stakk ned til elven i dalsokket hvor vaart kjokken stod. En gammal fisker kom gaaende forbi, han vinket og sa hei, det var saavidt vi klarte aa svare duden ettersom at vi akkurat hadde aapna oynene.
Baard fikk fart paa stormkjokkenet og vi kokte oss en kopp kakao. Gutta var saa sykelig smarte at de hadde smurt hver sin MASTERbaguett kvelden i forveien og det var derfor bare aa stappe den i munnen.
Saann rundt halv ti tiden var vi klare for ACTION, vi forlot den lille campeplassen og rulla utpaa veien. Ingen av oss var overrasket over at den gikk oppover...
Baard fikk fart paa stormkjokkenet og vi kokte oss en kopp kakao. Gutta var saa sykelig smarte at de hadde smurt hver sin MASTERbaguett kvelden i forveien og det var derfor bare aa stappe den i munnen.
Saann rundt halv ti tiden var vi klare for ACTION, vi forlot den lille campeplassen og rulla utpaa veien. Ingen av oss var overrasket over at den gikk oppover...
Og oppover gikk det, vi var paa en plass mellom 400-600moh og skulle opp paa ca. 1800moh. Gutta holdt det gaaende..... Vi var en smule bekymret for Halfdans kjede (ettersom at vi hadde skiftet ut felgen og tannhjulet var det en viss fare for at det ville hoppe av mye og bli sterkt slitt), men det hoppet kun av en gang.
Vi fant en DASS!!!! ikke saa lenge etter start og benyttet den godt... DEN VAR SEFF UTEN DORINGER++, det virker ikke som om alle franskmenn er saa gira paa dette.
Vi fortsatte oppover og kom gjennom flere bittesmaa fjellbyer. Naturen forandret seg gradvis, og traer med barnaaler omga oss etterhvert. STIGNING.NO----
Det var virkelig vakkert aa sykle der, og en og annen tanke gikk hjem til gamle Norge, det landet der vi er fodt. Den patriotiske gnisten i oss blusset opp og vi tok en liten trall, siden naturen minte oss om vaare ydmyke, men stolte hjem: "Mellom bakkar og berg utmed havet...."
Mens vi syklet oppover disse ville skrentene, ble vi fulgt av et orkester..... Det var nemlig SABLA MANGE kuer som vandret rundt langs veien.... OG ALLE HADDE BJELLE....
Stakkars folk som bor her tenkte vi, de kan jo SEFF IKKE faa sove med det braaket.
Paa omtrent 1000 meters hoyde, og ca. halvveis over fjellene kom vi inn i det som heter Pyrenees National Park..... Her var saa aa si alt forbudt. Ikke noe blomsterplukking, ikke noe telt, ikke noe baal + masse annet.... Men skal man ta vare paa naturen saa skal man ta vare paa naturen.
YE SHIZZLE- D:-)/% ROFLMAO
Vi klinte til videre og begynte aa lengte etter en baguett.... Vi trostet magen med et par SNickers og at "kjaere lille baelj, naa er det bare 760 m rett opp igjen(17km+)", magen ble ikke veldig troesta av dette.... Men A MANS GOTTA DO WHAT A MANS GOTTA DO, saa vio fortsatte.
upwards.....oppover.
Traerne forsvant..... Godt tegn tenkte vi. Men var det noe som ikke forsvant var det svarte svaere snegler. De laa rundt om kring og slimet til veien, heftig nasty. Vi saa mens vi tok en pause en klynge av dem.... 3-4 stk. hadde lagt seg oppaa hverandre med masse smaa sneglelarver el. noe lignende mellom seg..... DET ER DET EKLESTE VI HAR SETT!!!! AESJ!!!!
1500moh.....1600moh....1700moh....IKKE LENGE IGJEN GUTTA:...... "HOOORA"!!!!(Amerikanske soldater roper dette paa film naar de skal vise at de er ordentlige manngfolk)
HEle veien opp hadde det ligget et DIGERT KJUKT SMOERFETT lag taake over huene vaare....dette begynte naa aa lette, ettersom at vi var paa vei over det. 1 km til toppen!! sto det paa et skilt.......NIZEPRICE
Gutta sykla paa, og vi skimtet i det fjerne noen hus osv..... BAR, sto det paa et skilt. Nedover i Europa kan du reise hvor enn avsides du vil, men ALKOHOLEN ER DER ALLTID!
Men baren var paa toppen, og det var vi og!!! DIGG!!! vi syklet litt bortover, og saa en diger betongklump av et bygg midt i veien med noen bommer paa hver side.... GRENSEPOSTEN!!!! España!
Vi syklet bort til den og klikka et par shots av gutta i baris paa grensa....KONGE! VI VAR OVER PYRENEENE OG I SPANIA!!! Det siste landet paa turen!
Paa toppen fant vi oss en bra spot og stappa ned en liten haug baguetter. Mens vi satt der med full oversikt over landskapet saa vi en ku som hadde rota seg inn paa bilveien, midt mellom gjerdene paa begge sider. Dyret ante ikke hva det skulle gjoere, og fortsatte aa vandre langs veien. Bilene stoppet, og det saa ut som sjaaforene var like forvirret som den stakkars kua.... Dette, i tillegg til den ville utsikten mot Spania, var god underholdning til maten.
Vi ble ferdig aa spise en eller annen gang senere, og gikk tilbake til syklene.... Naa var det nedover evig langt!!! og alle SECURA hjelmene sine. Baard tok til og med paa seg sin hjelm(kjopt paa Europris og ikke akkurat veldig fancy). Vi satte utfor, og det var digg aa bare ligge der paa hjul aa fyke nedover. To mil gikk paa et blunk, og vi stoppet ved en diger innsjo langs veien. I denne tok vi oss en dukkert....SEFF I NUDEN.... kan det bli mer konge sier jeg bare.... ikke alle har badet naken i Pyreneene.
Noen mil til og veiene flatet ut, spanske skilt(som BENJI maatte tolke) henviste oss til byen JACA. Etter masse tuting fra trailere og andre fartoy(as always) kom vi til denne byen. Her kjopte vi mat for kvelden og frokost for morradagen. Vi fikk ogsaa her vaart mote med THE CLASSIC SPANJOL.
Han er stein gammal, han har dressbukse og skjorte, seff med belte paa, som oftest sixpence og i noen tilfeller gaastav, han gaar med henda paa ryggen og stikker magen noe heftig langt ut naar han gaar. Mesteparten av dagen tilbringer han paa benken paa gata, hvor han sitter aa stirrer paa alle forbipasserende med sine kompiser(som er prikk like). DERE ANER IKKE HVOR MANGE SLIKE DUDES VI HAR SETT I SPANIA! det er helt sjukt hvor gjennomfort classic disse gubbene er.
Vi fortsatte ut av byen og fulgte en vei som ifolge kartet var en saakalt Scenic Route(Fresh natur). Denne saa ut som den var to mil paa mapet, men vi oppdaget til vaar store forbauselse at den var 6 mil i virkeligheten pga evig med svinging. Men gutta DIGGER natur saa vi kjorte paa....
Veien var heftig bratt og vi ble heftig kjort... Naar man har sykla Pyreneene mister kroppen ganske mye energi og dette kunne vi merka paa humoret til visse personer....no names.......Men detta var noe vi lo godt av i ettertid.
ETTER HEFTIG MYE OPPOVER(igjen) og sykt mange skogbrannfare-skilt, begynte det aa naerme seg campetid, noe de visse personene var veldig klare for. Saa Benny fant en plass et stykke fra veien, gjennom noen tornekratt og aakrer. DET VAR ET SALIG STREV aa komme seg til plassen, men naar vi forst kom dit viste det seg aa vaere den beste campplassen ever...
Vi satt opp teltet og skifta til komfortable klaer... Saa slo vi oss ned for aa spise litt coscous som vi hadde kjopt. SOlen begynte aa rulle nedover himmelen, og flotte farger kom til syne. Detta oyeblikket kommer nok gutta til aa huske, for det var fresht.
Etter masse kakao, cappucino og te, ogen digg solnedgang slang vi oss i teltet.
Vi vaaknet dagen etter, klar for vaar forste dag i Spania, det siste landet foer AFRICA!
Mvh Benji THE MAN OF THE LAND
mandag 21. juli 2008
Fjellene taarner seg opp.
Yep....
Senere paa dagen den 16 juli, fikk vi somlet oss sammen og slengt all mulig bagasje vi har paa syklene. Vi fikk ogsaa tak i et rutekart over Pyreneene paa naermeste turistkontor. Vaar elskede GPS-captn Halfdan Beckmann plottet inn en liten smaaby ved foten av VERSTINGFJELLENE, som vi skulle sykle mot.
Vi begynte aa rulle og det var faktisk ganske bra varmt for en gangs skyld, vi ble nesten forvirret da vi saa opp mot en delvis blaa himmel. Landskapet vi syklet gjennom bestod av mais- og kornaakre(som resten av Europa) og i tillegg masse hyggelige smaabyer, hvor det for det meste var snakk om smaa koselige steinhus(typisk Soerfrankrike stil for de som fatter slikt).
Da vi vandret rundt i PAU hadde vi ikke paa oss de stramme diggbare sykkelshortsene, og vi hadde ikke rukket aa skifte til dem foer vi begynte dagens etappe. Og vi begynte etter ikke mange mil aa merke en viss gnaging bak, derfor besluttet vi aa stikke inn i et gammalt kratt langs veien og skifte. DET VAR HEFTIG MYE TORNER der, og vi rispet oss bra opp, i tillegg til at alskens insekter stakk og beit oss baade her og der. Men vi var saa glade for aa ha paa oss vaare gode gamle shortser at vi ikke brydde oss om dette.
Turen fortsatte og det ble en del stigning, ifolge GPSen var vi paa 400 moh da vi stoppet for lunsj. GODE FEITE BAGUETTER var maten vaar som vanlig, og vi hadde alle kjopt en sixpack Casino-Cola(Fransk versjon av GRANS COLA, det vil si at den er heftig billig, 2euro for en sixpack) hver i tillegg. Etter en god lunsj fortsatte vi, og til vaar store overaskelse begynte veien aa gaa nedover! VAR DETTE ALT! ER VI FORBI MASTERFJELLENE? tenkte vi i vaare sarte sjelerom. Men alle visste at dette SEFF var for godt til aa vaere sant....
Veien gikk langt ned,,,,,, og den ble tilslutt flat og lang, flatere enn DANMARK!!!!!! Vi stoppet i en liten by og sjekket kartene. En fransk bonde som SEFF ikke kunne et kloyva ord engelsk kom bort og lurte paa hvor vi skulle... Vi pekte paa kartet at vi skulle over BIGASSfjella. Mannen snoftet og gryntet, og studerte et oyeblikk syklene vaare noye, "COm si Com sa" utbrot han. jAJA, saa som saa, betyr det. Vi visste ikke om vi skulle bli glad eller lei oss.......
Mannen viste med en bevegelse med sin haand hvordan ruten videre ville bli..... Haanden hans gled sakte, men sikkert rett frem i luften forst, for han PLUTSELIG KJORTE DEN OPP I VAERET, nesten SAA VI SKVATT TIL!!! rett frem og saa BOOM, in ya face, rett opp i vaeret gikk veien altsaa, ikke saa vanskelig aa forstaa utfra mannens engasjerte kroppspraak. Han snoftet og gryntet litt for seg sjael for han stakk inn i huset sitt like ved. Det var snakk om en evig CLASSIC fransk bonde, med skjorte og vest og sixpence.....KONGEDUDE!
Vi syklet videre paa flata og fikk se fjeller i horisonten. De kom raskt naermere og vi skjonte at vi hadde DEFINETELY ikke syklet over Pyreneene. Det ble villere og villere, hoyere og hoyere fjell rundt oss, mens vaar vei var flat som et overkjort pinnsvin(VI SNAKKER HEFTIG FLATT, vi har selv vaert vitne til flere titalls makabert FLATKLEMTE pinnsvnin).
Fjellene kunne etterhvert begynne aa sammenligne seg med norsk fjellheim, knivskarpe edges over alt, og bratte stup. DET TAARNET SEG ETTERHVERT NOE HEFTIG OPP FORAN OSS!
VI kom til byen LARUNs, som funker som en saakalt BAsecamp for alle TREKKERS og turister som skal paa eventyr videre inn i terrenget. Vi rullet gjennom byen og hadde da valget mellom to veier ifolge GPSen, en bittelitten sykt hullete asfaltvei og hovedveien mot Espana. Vi var redd hovedveien gikk gjennom et pass og valgte ikke den, ettersom vi ville oppleve disse beryktede fjellene(for de som ikke er profesjonelle fjellklatrere: Naar man stikker gjennom et pass vil det ikke vaere snakk om noe saerlig stigning, altsaa prover man da aa unngaa fjellene, DET ER FOR NOOBS). Den lille herpa veien gikk 10 meter rett bortover fra krysset for den gikk RETT TIL HIMMELS..... Vi snakker HARDCORE stigning....
Vi faar ganske bra trening om det er saa bratt hele veien spokte vi med hverandre... Alle horte paa skjelvingen og hikstene i stemmene at det var nervositet i luften. Et par redselsgulp ble nok svelget denne aftenen i fjellene.
Veien sluttet aa stige saa heftig etter en kilometer eller to heldigvis, og allerede da var vi heftig wasted.... Det begynte aa bli ganske seint, og vi begynte aa se etter en campspot langs veien..... Vi syklet et lite stykke til og kom inn paa en litt storre vei.... Det var denne vi skulle folge over resten av fjellene, og den gikk langs den ene siden av en dal med bratte spisse fjellvegger paa hver side. I midten rant en elv og ved denne campet vi..... KONGE!!! DET VAR SNAKK OM HEFTIG BRA NATUR!!! Vi fikk plugga opp teltene og slengt opp stormkjokkenet...
Vi var godt fornoyde med dagens etappe, maalet vart hadde vaert aa faa begynt paa fjellene, noe vi hadde gjort.
En dugelig porsjon spaghetti fra vaar MASTERkokk Baard ble vaar belonning, og etter dette slang vi paa hauger med te, kakao og kaffe.... DIGG AZZ
LARS blei sovnig og stakk til teltet sitt for aa sove... JEG (BENNY), Baard og Halfdan tok oss en liten spasertur opp langs dalsidene..... Der var det HEFTIG MORKT og vi tryna nesten 28 ganger. Det var konge med en sann spasertur og vi diskuterte mangt. I tillegg saa vi EN VERSTINGFEIT padde.....
Saa la vi oss
Resten av storien om Pyreneene kommer senere....... DUDES
Senere paa dagen den 16 juli, fikk vi somlet oss sammen og slengt all mulig bagasje vi har paa syklene. Vi fikk ogsaa tak i et rutekart over Pyreneene paa naermeste turistkontor. Vaar elskede GPS-captn Halfdan Beckmann plottet inn en liten smaaby ved foten av VERSTINGFJELLENE, som vi skulle sykle mot.
Vi begynte aa rulle og det var faktisk ganske bra varmt for en gangs skyld, vi ble nesten forvirret da vi saa opp mot en delvis blaa himmel. Landskapet vi syklet gjennom bestod av mais- og kornaakre(som resten av Europa) og i tillegg masse hyggelige smaabyer, hvor det for det meste var snakk om smaa koselige steinhus(typisk Soerfrankrike stil for de som fatter slikt).
Da vi vandret rundt i PAU hadde vi ikke paa oss de stramme diggbare sykkelshortsene, og vi hadde ikke rukket aa skifte til dem foer vi begynte dagens etappe. Og vi begynte etter ikke mange mil aa merke en viss gnaging bak, derfor besluttet vi aa stikke inn i et gammalt kratt langs veien og skifte. DET VAR HEFTIG MYE TORNER der, og vi rispet oss bra opp, i tillegg til at alskens insekter stakk og beit oss baade her og der. Men vi var saa glade for aa ha paa oss vaare gode gamle shortser at vi ikke brydde oss om dette.
Turen fortsatte og det ble en del stigning, ifolge GPSen var vi paa 400 moh da vi stoppet for lunsj. GODE FEITE BAGUETTER var maten vaar som vanlig, og vi hadde alle kjopt en sixpack Casino-Cola(Fransk versjon av GRANS COLA, det vil si at den er heftig billig, 2euro for en sixpack) hver i tillegg. Etter en god lunsj fortsatte vi, og til vaar store overaskelse begynte veien aa gaa nedover! VAR DETTE ALT! ER VI FORBI MASTERFJELLENE? tenkte vi i vaare sarte sjelerom. Men alle visste at dette SEFF var for godt til aa vaere sant....
Veien gikk langt ned,,,,,, og den ble tilslutt flat og lang, flatere enn DANMARK!!!!!! Vi stoppet i en liten by og sjekket kartene. En fransk bonde som SEFF ikke kunne et kloyva ord engelsk kom bort og lurte paa hvor vi skulle... Vi pekte paa kartet at vi skulle over BIGASSfjella. Mannen snoftet og gryntet, og studerte et oyeblikk syklene vaare noye, "COm si Com sa" utbrot han. jAJA, saa som saa, betyr det. Vi visste ikke om vi skulle bli glad eller lei oss.......
Mannen viste med en bevegelse med sin haand hvordan ruten videre ville bli..... Haanden hans gled sakte, men sikkert rett frem i luften forst, for han PLUTSELIG KJORTE DEN OPP I VAERET, nesten SAA VI SKVATT TIL!!! rett frem og saa BOOM, in ya face, rett opp i vaeret gikk veien altsaa, ikke saa vanskelig aa forstaa utfra mannens engasjerte kroppspraak. Han snoftet og gryntet litt for seg sjael for han stakk inn i huset sitt like ved. Det var snakk om en evig CLASSIC fransk bonde, med skjorte og vest og sixpence.....KONGEDUDE!
Vi syklet videre paa flata og fikk se fjeller i horisonten. De kom raskt naermere og vi skjonte at vi hadde DEFINETELY ikke syklet over Pyreneene. Det ble villere og villere, hoyere og hoyere fjell rundt oss, mens vaar vei var flat som et overkjort pinnsvin(VI SNAKKER HEFTIG FLATT, vi har selv vaert vitne til flere titalls makabert FLATKLEMTE pinnsvnin).
Fjellene kunne etterhvert begynne aa sammenligne seg med norsk fjellheim, knivskarpe edges over alt, og bratte stup. DET TAARNET SEG ETTERHVERT NOE HEFTIG OPP FORAN OSS!
VI kom til byen LARUNs, som funker som en saakalt BAsecamp for alle TREKKERS og turister som skal paa eventyr videre inn i terrenget. Vi rullet gjennom byen og hadde da valget mellom to veier ifolge GPSen, en bittelitten sykt hullete asfaltvei og hovedveien mot Espana. Vi var redd hovedveien gikk gjennom et pass og valgte ikke den, ettersom vi ville oppleve disse beryktede fjellene(for de som ikke er profesjonelle fjellklatrere: Naar man stikker gjennom et pass vil det ikke vaere snakk om noe saerlig stigning, altsaa prover man da aa unngaa fjellene, DET ER FOR NOOBS). Den lille herpa veien gikk 10 meter rett bortover fra krysset for den gikk RETT TIL HIMMELS..... Vi snakker HARDCORE stigning....
Vi faar ganske bra trening om det er saa bratt hele veien spokte vi med hverandre... Alle horte paa skjelvingen og hikstene i stemmene at det var nervositet i luften. Et par redselsgulp ble nok svelget denne aftenen i fjellene.
Veien sluttet aa stige saa heftig etter en kilometer eller to heldigvis, og allerede da var vi heftig wasted.... Det begynte aa bli ganske seint, og vi begynte aa se etter en campspot langs veien..... Vi syklet et lite stykke til og kom inn paa en litt storre vei.... Det var denne vi skulle folge over resten av fjellene, og den gikk langs den ene siden av en dal med bratte spisse fjellvegger paa hver side. I midten rant en elv og ved denne campet vi..... KONGE!!! DET VAR SNAKK OM HEFTIG BRA NATUR!!! Vi fikk plugga opp teltene og slengt opp stormkjokkenet...
Vi var godt fornoyde med dagens etappe, maalet vart hadde vaert aa faa begynt paa fjellene, noe vi hadde gjort.
En dugelig porsjon spaghetti fra vaar MASTERkokk Baard ble vaar belonning, og etter dette slang vi paa hauger med te, kakao og kaffe.... DIGG AZZ
LARS blei sovnig og stakk til teltet sitt for aa sove... JEG (BENNY), Baard og Halfdan tok oss en liten spasertur opp langs dalsidene..... Der var det HEFTIG MORKT og vi tryna nesten 28 ganger. Det var konge med en sann spasertur og vi diskuterte mangt. I tillegg saa vi EN VERSTINGFEIT padde.....
Saa la vi oss
Resten av storien om Pyreneene kommer senere....... DUDES
onsdag 16. juli 2008
ONE WEEK LATER
YO fO SHIzzle;;;
Som sagt skulle vi 10 juli ta toget ut av Paris. Dette skulle bli lettere sagt enn gjort.
Vi spiste frokosten paa hotellet, for vi stakk inn i den saakalte business loungen og hang der i evigheter! Det var nemlig gratis te og kaffe der...
Rundt 4tida begynte vi forsiktig aa strekke paa beina og tenke paa aa stikke videre.... Vi fikk PACKA opp syklene og kommet oss ut av hotellet. Neste maal paa ferden var en togstasjon, hvor vi kunne ta toget sorover. Vi saa paa et oversiktskart som sto langs gaten og peila oss inn paa en togstasjon, men aa finne den skulle bli lettere sagt enn gjort. Vi somla oss til byens opera der stasjonen visstnok skulle ligge, men vi saa ikke et spor av en eneste togskinne. Vi provde aa sporre oss frem, men som sagt er det en fact at FRANSKMENN SNAKKER IKKE ET KLOYVA ORD ENGELSK! Til og med i informasjonsskrankene paa alle mulige slags steder ble vi mott av "no english"....
Det begynte aa gli inn i trynene vaare at PARIS ER EN BIGASS by, og vi kan trygt si at vi var heller desorientert! Da vi til slutt fant en SNFC(den franske versjonen av NSB) infoplass viste det seg at de som jobba der akkurat var paa vei hjem for dagen MAX UFLAKS.
Vi bestemte oss for aa gjore det umulige, nemlig aa sykle ut av Paris...
Vi syklet og syklet, sorover, etter GPSens kompass. Som det vanligvis gjor paa kvelden kom morket, sakte men sikkert. Og vi folte faktisk at vi hadde kommet litt ut mot landsbygda. Vi kom forbi en t-banestasjon og stakk innom for aa sjekke om det gikk noe transport derfra og utover av byen. Til vaar store forskrekkelse fant vi da ut at vi fortsatt var inne i det som kalles PARIS SVARTESTE SENTRUM. BALLE.... Haapet begynte aa fade litt. Det var ikke snakk om noe transport ut av byen der i gaarden, saa da var det ikke annet aa gjore enn aa sykle videre tenkte vi.
Da kl var 10 begynte morket aa komme for alvor, WOOTLOL tenkte vi for oss selv, og kom frem til at det ikke var KJANGS I SVARTEHAVET aa komme ut av Paris denna kvelden. Vi kom forbi en liten park, og saa ikke noen andre alternativer enn aa plugge opp teltet der for kvelden. Aa overnatte i telt i sentrum av en storby er som de fleste kan tenke seg til ikke det mest DIGGBARE. Saanne steder er som oftest stappa med uteliggere og gaerne folk som du ikke vil ha inn i soveposen.
Da vi til tross for dette, i vaar hellet haaplose situasjon, hadde concluda med aa slaa opp teltet kom redningen vaar!
Vi sto der ved utkanten av parken med kart og full bagasje, og maa ha sett ut som noen EVIG DESORIENTERTE n00Bs. Det var kanskje nettopp dette som redda oss. Forbi kom nemlig en mann og en kvinne paa sykkel, da de saa oss 4 nordmenn staa der aa rote med nesa over kartet stoppet de og spurte: "ARE YOU LOST?" PAA GOD GAMMALDAGS ENGELSK!!!!!!!
Dette viste seg aa vaere Cleremonce og hennes mann Charles, begge var en plass i 20-aara. Da vi hadde forklart dem situasjonen, kom de med det best passende forslaget EVER! "You can come with us tonight to our flat, we can show you the train station tomorrow." Like a miracle tenkte alle oss GUTTA da. Aa bli med noen fremmede hjem er kanskje ikke alle foreldres hoyeste onske for sine barn, men vi var heftig DESP og dette var saavisst ikke to slasker med baereposer fulle av BEER. Dette var elegante franskmenn, som kunne fREakiNz engelsk!
Vi joina paret, og fulgte dem paa noen heftig krunglete stier, gjennom parker og stier, under broer og gjennom tunneler. Vi trodde vi var i Amazonas, men med ett kom vi ut av den hetftig tjukke byskaevven og til et artig boligstrok. Vi fikk komme inn i leiligheten dems, som var meget hyggelig, og ble invitert paa Sphagetti og hele PAKKA! Saa hjelpsomme og greie folk treffer man ikke hver dag!!!!!
Quasimodo in action ved notre Dame
Som sagt skulle vi 10 juli ta toget ut av Paris. Dette skulle bli lettere sagt enn gjort.
Vi spiste frokosten paa hotellet, for vi stakk inn i den saakalte business loungen og hang der i evigheter! Det var nemlig gratis te og kaffe der...
Rundt 4tida begynte vi forsiktig aa strekke paa beina og tenke paa aa stikke videre.... Vi fikk PACKA opp syklene og kommet oss ut av hotellet. Neste maal paa ferden var en togstasjon, hvor vi kunne ta toget sorover. Vi saa paa et oversiktskart som sto langs gaten og peila oss inn paa en togstasjon, men aa finne den skulle bli lettere sagt enn gjort. Vi somla oss til byens opera der stasjonen visstnok skulle ligge, men vi saa ikke et spor av en eneste togskinne. Vi provde aa sporre oss frem, men som sagt er det en fact at FRANSKMENN SNAKKER IKKE ET KLOYVA ORD ENGELSK! Til og med i informasjonsskrankene paa alle mulige slags steder ble vi mott av "no english"....
Det begynte aa gli inn i trynene vaare at PARIS ER EN BIGASS by, og vi kan trygt si at vi var heller desorientert! Da vi til slutt fant en SNFC(den franske versjonen av NSB) infoplass viste det seg at de som jobba der akkurat var paa vei hjem for dagen MAX UFLAKS.
Vi bestemte oss for aa gjore det umulige, nemlig aa sykle ut av Paris...
Vi syklet og syklet, sorover, etter GPSens kompass. Som det vanligvis gjor paa kvelden kom morket, sakte men sikkert. Og vi folte faktisk at vi hadde kommet litt ut mot landsbygda. Vi kom forbi en t-banestasjon og stakk innom for aa sjekke om det gikk noe transport derfra og utover av byen. Til vaar store forskrekkelse fant vi da ut at vi fortsatt var inne i det som kalles PARIS SVARTESTE SENTRUM. BALLE.... Haapet begynte aa fade litt. Det var ikke snakk om noe transport ut av byen der i gaarden, saa da var det ikke annet aa gjore enn aa sykle videre tenkte vi.
Da kl var 10 begynte morket aa komme for alvor, WOOTLOL tenkte vi for oss selv, og kom frem til at det ikke var KJANGS I SVARTEHAVET aa komme ut av Paris denna kvelden. Vi kom forbi en liten park, og saa ikke noen andre alternativer enn aa plugge opp teltet der for kvelden. Aa overnatte i telt i sentrum av en storby er som de fleste kan tenke seg til ikke det mest DIGGBARE. Saanne steder er som oftest stappa med uteliggere og gaerne folk som du ikke vil ha inn i soveposen.
Da vi til tross for dette, i vaar hellet haaplose situasjon, hadde concluda med aa slaa opp teltet kom redningen vaar!
Vi sto der ved utkanten av parken med kart og full bagasje, og maa ha sett ut som noen EVIG DESORIENTERTE n00Bs. Det var kanskje nettopp dette som redda oss. Forbi kom nemlig en mann og en kvinne paa sykkel, da de saa oss 4 nordmenn staa der aa rote med nesa over kartet stoppet de og spurte: "ARE YOU LOST?" PAA GOD GAMMALDAGS ENGELSK!!!!!!!
Dette viste seg aa vaere Cleremonce og hennes mann Charles, begge var en plass i 20-aara. Da vi hadde forklart dem situasjonen, kom de med det best passende forslaget EVER! "You can come with us tonight to our flat, we can show you the train station tomorrow." Like a miracle tenkte alle oss GUTTA da. Aa bli med noen fremmede hjem er kanskje ikke alle foreldres hoyeste onske for sine barn, men vi var heftig DESP og dette var saavisst ikke to slasker med baereposer fulle av BEER. Dette var elegante franskmenn, som kunne fREakiNz engelsk!
Vi joina paret, og fulgte dem paa noen heftig krunglete stier, gjennom parker og stier, under broer og gjennom tunneler. Vi trodde vi var i Amazonas, men med ett kom vi ut av den hetftig tjukke byskaevven og til et artig boligstrok. Vi fikk komme inn i leiligheten dems, som var meget hyggelig, og ble invitert paa Sphagetti og hele PAKKA! Saa hjelpsomme og greie folk treffer man ikke hver dag!!!!!
The saviours
Charles jobbet like ved togstasjonen, som livredder i den DIGRE elva(Akerselva blir som en liten plaskedam i forhold) som renner gjennom Paris(den er beromt men aner ikke hva den heter). Vi fikk vite at det er party hver kveld langs denne vannaaren, og pga too much beer faller sykelig masse PARTYPEOPLE uti elva. Dessverre drukner heftig mange av disse;;;;;;;; og derfor er det 24/7 livredningsservice langs vannet.
Charles begynte paa jobb halv 7(stakkars mann), og vi leava leiligheten rundt kl 6. Evig trotte slang vi oss paa sykkelen og fulgte denne mannen, som selv digga sykling og ville sykle til Norge en gang, mot togstasjonen. Etter omtrent 15 minutes var vi der. Charles forklarte oss alt vi trengte om billetter osv. Og takket vaere ham og Cleremonce fikk vi 07:30 slengt oss paa et tog ut av byen!!!!! Vi er evig takknemlige for hjelpen deres!
Toget gikk til Orleans, og med en gang vi kom ut i FRESH AIR ble vi mott av vaar SABLA INNPAASLITNE folgesvenn: regnet:::::
Kl var ca.9 og vi begynte aa trakke paa mot Vierzone, ca. 10 mil sor for oss. Regnet holja ned, men sykkelveien var flate og freshe, og motvinden holdt for engangs skyld kjeft(den var altsaa ikke til stede), derfor gikk syklinga greit. Vi stoppet i en bitteliten by for aa spise lunsj. Vi lette der etter et tak aa sitte under, noe vi trengte ettersom vi var kliss blote og kalde som bare rakkern. Hvis noen lurer paa hvilken farge blaa er saa kunne de ha sett det utfra Halfdans lepper den dagen.
Vi fant ikke noen public steder med tak, saa vi snek oss like godt under taket i en slags garasje/laavelignende greie innpaa en privat tomt. Det saa ut som eierne ikke var hjemme, og dette var vaart eneste haap saa why not.
Vi hutret og fros der under det lille taket, men det smakte konge med baguett, og vaare mager ble sakte men sikkert fylt. PluTSELIG kOM EIEREN RULLENDE INN PAA TOMTEN, i sin bil. ET lyn av skrekk gikk gjennom sjelene vaare og vi forberedte oss paa vann og broed de ti neste aarene. Dama, som saa litt forskrekka ut sjael der ho saa oss reagerte ikke som vi trodde, hun saa istedet: "det er greit, dere kan sitte her". NOT BAD, NOT BAD tenkte vi, og spiste ferdig.
Charles begynte paa jobb halv 7(stakkars mann), og vi leava leiligheten rundt kl 6. Evig trotte slang vi oss paa sykkelen og fulgte denne mannen, som selv digga sykling og ville sykle til Norge en gang, mot togstasjonen. Etter omtrent 15 minutes var vi der. Charles forklarte oss alt vi trengte om billetter osv. Og takket vaere ham og Cleremonce fikk vi 07:30 slengt oss paa et tog ut av byen!!!!! Vi er evig takknemlige for hjelpen deres!
Toget gikk til Orleans, og med en gang vi kom ut i FRESH AIR ble vi mott av vaar SABLA INNPAASLITNE folgesvenn: regnet:::::
Kl var ca.9 og vi begynte aa trakke paa mot Vierzone, ca. 10 mil sor for oss. Regnet holja ned, men sykkelveien var flate og freshe, og motvinden holdt for engangs skyld kjeft(den var altsaa ikke til stede), derfor gikk syklinga greit. Vi stoppet i en bitteliten by for aa spise lunsj. Vi lette der etter et tak aa sitte under, noe vi trengte ettersom vi var kliss blote og kalde som bare rakkern. Hvis noen lurer paa hvilken farge blaa er saa kunne de ha sett det utfra Halfdans lepper den dagen.
Vi fant ikke noen public steder med tak, saa vi snek oss like godt under taket i en slags garasje/laavelignende greie innpaa en privat tomt. Det saa ut som eierne ikke var hjemme, og dette var vaart eneste haap saa why not.
Vi hutret og fros der under det lille taket, men det smakte konge med baguett, og vaare mager ble sakte men sikkert fylt. PluTSELIG kOM EIEREN RULLENDE INN PAA TOMTEN, i sin bil. ET lyn av skrekk gikk gjennom sjelene vaare og vi forberedte oss paa vann og broed de ti neste aarene. Dama, som saa litt forskrekka ut sjael der ho saa oss reagerte ikke som vi trodde, hun saa istedet: "det er greit, dere kan sitte her". NOT BAD, NOT BAD tenkte vi, og spiste ferdig.
Noen kalde dudes i laaven...
Vi fortsatte og kom snart til neste by, den ene , mindre enn den andre. TIL VAAR EKSTREME FORSKREKKELSE hadde de en fontene her, og denne var jAMMEN IKKE FYLT MED VANN, MEN MED SKUM!!!!!!!! Dette maatte vi ta en naermere titt paa. Vi var alle i stor forundring.
Lars foreslo et skumparty, men lufta var litt for kjolig saa vi tok en kopp kakao paa naermeste cafe istedet, det var digg. By the WAy hadde den lille, heller avrundede, dama som jobba der den villeste lattern heller. Og hver gang hun ikke skjonte hva vi provde aa si (hun snakket jo ikke engelsk) humret hun saa det klirret i tak og vegger. det var fett.
Lars foreslo et skumparty, men lufta var litt for kjolig saa vi tok en kopp kakao paa naermeste cafe istedet, det var digg. By the WAy hadde den lille, heller avrundede, dama som jobba der den villeste lattern heller. Og hver gang hun ikke skjonte hva vi provde aa si (hun snakket jo ikke engelsk) humret hun saa det klirret i tak og vegger. det var fett.
SKUM! Hvorfor det? Hva skjer?
Vi fortsatte og regnet holdt ogsaa kjeft med ett, derfor gled vi evig effektivt til byen Vierzone. Her tok vi inn paa en campingplass som i teorien var 3stjerners(BULLSHIT). Det viste seg aa ikke vaere kjokken her, noe vi trodde var basic paa en plass med 3 stars.
Dessuten ble vi forskrekket da vi saa DASSEN!!!!!!!! Paa mannetoalettet sto valget mellom to baaser, en som inneholdt et digert hull i bakken og en annen med et vanlig klosett uten dassring. Ingen av delene fristet noe veldig, saerlig naar det i tillegg var tomt for dasspapir overalt.
BENNY stakk aa spurte dama som drev stedet om det var mulig aa faa litt dasspapir: "NO!"skreik kvinna!(som om det var en selvfolge at det ikke var dasspapir der) "ask at the bar!" Et meget overraskende svar. Jeg(BENJI) tenkte at det var vel ikke saa vanlig aa sporre etter dasspapir i en bar...... men, men, jeg gikk for aa gjore som kvinnfolket sa.
Da jeg kom til den lille baren og spurte fikk jeg det rareste blikket EVER av bartenderen, han veivet med armene, sjokkert over mitt sporsmal og skreik akkurat som dama "NO!"::::
No hope for dasspapir tydeligvis; heldigvis hadde jeg en brosjyre over kulturattraksjoner i Tyskland liggende tenkte jeg...............................
Siden vi ikke hadde rodsprit igjen og det ikke var no kjokken paa stedet, gikk vi igjen til dama for aa be om hjelp. Naa var det mannen hennes som satt der(han hadde den feteste barten ever by the way) og han ga oss noe rodsprit. NICE! Dermed fikk vi klint opp noen polser og ble mette. Soveposen next:::::
Neste morgen sto vi opp og pakket ned sakene. Vi fikk ned noen baguetter hver og litt te, det var heftig digg. Maalet for dagen var byen Chartraux(umulig aa uttale). Vi pelte oss paa sykkelen og kom oss av gaarde. Vi hadde for en gangs skyld sovet i evigheter, noe som var konge og det var ganske sent for syklingen begynte. Men, men...
Det er en fact at ingen av oss husker noe saerlig fra denne dagen:::::::DET HELE BEGYNNER aa ga hefTIG I SURR!!!!§§QSDF§QSDGMSGDvùoru ghpgbvqf^sbh_àt )àavè"=$
Men vi kan nevne at vi stakk for aa spise burger paa en Mcdonalds lignende sjappe den kvelden(det var sondag og ingen butikker var aapne). Jeg(benny), halfdan og lars bestilte hver vaar SUPERCHEESE burgermeny. Baard derimot skulle som alltid absolutt vaere saa sabla elegant av seg. Han bestilte derfor en burgermeny med salat!!!!!! Det fulgte med en bitteliten stubbe av en burger, til Baards store skuffelse. I frustrasjon og sinne kastet han alt av embalasje i vaeret mens burgeren var nede paa to munnfuller. Vi andre lo ganske godt av denne "jentemenyen", som til og med kosta 15kr mer enn vaar SUPERCHEESEBURGERS MED DIGER COLA TIL.
ingen av oss ble mette av dette anywayz, hvertfall ike Baard og vi stakk derfor og tok en kebab etterpaa. MAN BLIR HEFTIG SULTEN AV AA SYKLE!
Regnet begynte atter aa stromme paa da vi skulle ut av Limoges, byen vi hadde spist i, og vi stresset verre med aa komme oss ut. Som vanlig ble vi tuta i senk og vist fingeren til av et utall biliester. Da det for en gangs skyld kom en gammel hyggelig dame kjorende forbi og tutet vennlig(for engangs skyld) og vinket smilende og oppmuntrende, misforsto vi dette og gjorde til henne som bilistene pleier aa gjore til oss: VISTE LANGEFINGEREN!!!!! Ikke spesielt kristelig maa vi medgaa(men tuting provoserer noe ekstremt i lengden), sarlig ikke naar kvinna ville vaere hyggelig. MEN THATS LIFE!
Kveldens camp ble en aaker som var hefitg pen. Vi laxa med masse te og kaffe(vi fikk jo rodsprit av mannen med den SJUKE BARTEN), for vi la oss. Da vi vaakna var det SYKT KALDT og vatt, men vi somla oss til en frokost osv. Dagen(tror det var 14. juli) skulle vise seg aa bli noe annet enn expected.
Dessuten ble vi forskrekket da vi saa DASSEN!!!!!!!! Paa mannetoalettet sto valget mellom to baaser, en som inneholdt et digert hull i bakken og en annen med et vanlig klosett uten dassring. Ingen av delene fristet noe veldig, saerlig naar det i tillegg var tomt for dasspapir overalt.
BENNY stakk aa spurte dama som drev stedet om det var mulig aa faa litt dasspapir: "NO!"skreik kvinna!(som om det var en selvfolge at det ikke var dasspapir der) "ask at the bar!" Et meget overraskende svar. Jeg(BENJI) tenkte at det var vel ikke saa vanlig aa sporre etter dasspapir i en bar...... men, men, jeg gikk for aa gjore som kvinnfolket sa.
Da jeg kom til den lille baren og spurte fikk jeg det rareste blikket EVER av bartenderen, han veivet med armene, sjokkert over mitt sporsmal og skreik akkurat som dama "NO!"::::
No hope for dasspapir tydeligvis; heldigvis hadde jeg en brosjyre over kulturattraksjoner i Tyskland liggende tenkte jeg...............................
Siden vi ikke hadde rodsprit igjen og det ikke var no kjokken paa stedet, gikk vi igjen til dama for aa be om hjelp. Naa var det mannen hennes som satt der(han hadde den feteste barten ever by the way) og han ga oss noe rodsprit. NICE! Dermed fikk vi klint opp noen polser og ble mette. Soveposen next:::::
Neste morgen sto vi opp og pakket ned sakene. Vi fikk ned noen baguetter hver og litt te, det var heftig digg. Maalet for dagen var byen Chartraux(umulig aa uttale). Vi pelte oss paa sykkelen og kom oss av gaarde. Vi hadde for en gangs skyld sovet i evigheter, noe som var konge og det var ganske sent for syklingen begynte. Men, men...
Det er en fact at ingen av oss husker noe saerlig fra denne dagen:::::::DET HELE BEGYNNER aa ga hefTIG I SURR!!!!§§QSDF§QSDGMSGDvùoru ghpgbvqf^sbh_àt )àavè"=$
Men vi kan nevne at vi stakk for aa spise burger paa en Mcdonalds lignende sjappe den kvelden(det var sondag og ingen butikker var aapne). Jeg(benny), halfdan og lars bestilte hver vaar SUPERCHEESE burgermeny. Baard derimot skulle som alltid absolutt vaere saa sabla elegant av seg. Han bestilte derfor en burgermeny med salat!!!!!! Det fulgte med en bitteliten stubbe av en burger, til Baards store skuffelse. I frustrasjon og sinne kastet han alt av embalasje i vaeret mens burgeren var nede paa to munnfuller. Vi andre lo ganske godt av denne "jentemenyen", som til og med kosta 15kr mer enn vaar SUPERCHEESEBURGERS MED DIGER COLA TIL.
ingen av oss ble mette av dette anywayz, hvertfall ike Baard og vi stakk derfor og tok en kebab etterpaa. MAN BLIR HEFTIG SULTEN AV AA SYKLE!
Regnet begynte atter aa stromme paa da vi skulle ut av Limoges, byen vi hadde spist i, og vi stresset verre med aa komme oss ut. Som vanlig ble vi tuta i senk og vist fingeren til av et utall biliester. Da det for en gangs skyld kom en gammel hyggelig dame kjorende forbi og tutet vennlig(for engangs skyld) og vinket smilende og oppmuntrende, misforsto vi dette og gjorde til henne som bilistene pleier aa gjore til oss: VISTE LANGEFINGEREN!!!!! Ikke spesielt kristelig maa vi medgaa(men tuting provoserer noe ekstremt i lengden), sarlig ikke naar kvinna ville vaere hyggelig. MEN THATS LIFE!
Kveldens camp ble en aaker som var hefitg pen. Vi laxa med masse te og kaffe(vi fikk jo rodsprit av mannen med den SJUKE BARTEN), for vi la oss. Da vi vaakna var det SYKT KALDT og vatt, men vi somla oss til en frokost osv. Dagen(tror det var 14. juli) skulle vise seg aa bli noe annet enn expected.
Fuktig.no
Vi begynte paa syklinga da halfdan oppdaget at felgen hans hadde blitt slitt heftig ned av bremseklossene. DEN HADDE FREAKINZ begynt aa flise av;;;;;;;; Det hadde til og med blitt et hull i den som slangen begynte aa tyte ut av!!!! BALLEE!!!!!!
Vi KJORTE PAA MED GAFFA RUNDT DEKKET, saa ikke slangen skulle komme mer ut og kutte eg paa staalkantene(som var skummelt skarpe), og haapet det hele ville vare til neste by med sykkelsjappe(Perigeaux 70 kilometer unna!!!).
Det hele varte i 5min MAX foer lufta begynte aa tyte ut, det var hull paa slangen..... Halfdan tok av alt som heter slange og dekk, saa bare felgen var igjen paa bakdekket. Vi tok apostlenes hester fatt og vandret mot naermeste smaaby(den hadde seff ikke sykkelsjappe) ca en mil unna. Vi var alle klar over at denna felgen ikke fikset seg sjael og var et bigass problem::::::::
14 juli er nasjonaldagen i Frankrike, og alle butikker var stengt. NULL KOLLEKTIVTRANSPORT. Vi campet derfor likegodt i den lille byen(Chalus), rundt 1300 og det var HEFTIG LAXX. Vi kjopte alskens drikker, bl.a. en sixpack Coke til hver og marokkansk te og kakao, som vi laa og baelmet ved teltet vaart. Senere tok vi oss en sightseeing tur i den lille byen, som var forlatt fordi alle innbyggerne var paa NASJONALDAGPARTY. Vi gikk bl.a. opp i et festningstaarn og klappet hester, iKke verst ikke verst:::::
Vi KJORTE PAA MED GAFFA RUNDT DEKKET, saa ikke slangen skulle komme mer ut og kutte eg paa staalkantene(som var skummelt skarpe), og haapet det hele ville vare til neste by med sykkelsjappe(Perigeaux 70 kilometer unna!!!).
Det hele varte i 5min MAX foer lufta begynte aa tyte ut, det var hull paa slangen..... Halfdan tok av alt som heter slange og dekk, saa bare felgen var igjen paa bakdekket. Vi tok apostlenes hester fatt og vandret mot naermeste smaaby(den hadde seff ikke sykkelsjappe) ca en mil unna. Vi var alle klar over at denna felgen ikke fikset seg sjael og var et bigass problem::::::::
14 juli er nasjonaldagen i Frankrike, og alle butikker var stengt. NULL KOLLEKTIVTRANSPORT. Vi campet derfor likegodt i den lille byen(Chalus), rundt 1300 og det var HEFTIG LAXX. Vi kjopte alskens drikker, bl.a. en sixpack Coke til hver og marokkansk te og kakao, som vi laa og baelmet ved teltet vaart. Senere tok vi oss en sightseeing tur i den lille byen, som var forlatt fordi alle innbyggerne var paa NASJONALDAGPARTY. Vi gikk bl.a. opp i et festningstaarn og klappet hester, iKke verst ikke verst:::::
Her laxet vi maksimalt.
Vi kom oss opp til 9tida dagen etter og stakk til turistinformasjonen for tips om det aa komme seg til Perigeaux og sykkelsjappene. Det var umulig aa sykle dit paa Halfdans sykkel, og for langt aa gaa.
Dama i informasjonen hjalp oss og vi fikk etter en vandring til nabolandsbyen, ca en mil til tatt toget. Da vi ankom Perigeaux tok det ikke lang tid foer vi fant en sjappe og Halfdan fikk kjapt installert en ny felg paa sin sykkel. Vi tok saa toget videre til byen Pau for aa ta igjen tiden vi hadde tapt paa felgproblemet. Paa veiene maatte vi battle noe heftig med en haug franske konduktorer, pga at det er null ordninger for aa ta med sykkelen paa toget og det er derfor ikke lov. Vi seiret til slutt i dette slaget om togreisen og denne seieren foltes digg, selvom den kostet blod og taarer som ikke kan beskrives:::::::
Vi ankom PAu kl halv ti ca. og stakk da paa RESTAURANT. VI MAATE JO FEIRE DET FACT AT VI VAR HALVVEIS PAA TUREN!!!!!!!! 3uker siden vi sa farvel ved eika!
Da vi hadde gafla ned pizzaen sykla vi for aa finne en campsite. det beste vi fant var en en liten gressplen i en park. heftig provisorisk.
I lopet av natten ble vi vekket av en haug voksne menn som hoiet og skrek og kastet oelbokser utenfor teltet vaart. De stakk heldigvis kjapt og vi fikk til slutt sovet i fred. NICE::::
VI vaaknet i dag opp I pau og tok noen baguetter til Breakfast, og i dag sKAL VI OVER PYRENEENE!!!!!!!!!!!!!!!!! Og det er en fact at Tour de France etappen i gaar gikk gjennom denne byen, kanskje moter vi Thor hushovd i dag.
Denne fjellkjeden har sitt hoyeste punkt paa over 3000 moh og det er mulig vi maa sykle opp 2800 av disse for aa krysse paa det onskede stedet. DET BLIR HARDCORE. Etter Pyreneene venter España(regner med aa vaere der i morgen);;;;;;;og det blir ogsaa KONGE........ Naa er Kl 1200 og vi maa pelle oss av gaarde hvis vi skal se snurten av noe som helst fjell:::::::
Vi snakkes folkz. Etter evig mye melkesyre!
Dama i informasjonen hjalp oss og vi fikk etter en vandring til nabolandsbyen, ca en mil til tatt toget. Da vi ankom Perigeaux tok det ikke lang tid foer vi fant en sjappe og Halfdan fikk kjapt installert en ny felg paa sin sykkel. Vi tok saa toget videre til byen Pau for aa ta igjen tiden vi hadde tapt paa felgproblemet. Paa veiene maatte vi battle noe heftig med en haug franske konduktorer, pga at det er null ordninger for aa ta med sykkelen paa toget og det er derfor ikke lov. Vi seiret til slutt i dette slaget om togreisen og denne seieren foltes digg, selvom den kostet blod og taarer som ikke kan beskrives:::::::
Vi ankom PAu kl halv ti ca. og stakk da paa RESTAURANT. VI MAATE JO FEIRE DET FACT AT VI VAR HALVVEIS PAA TUREN!!!!!!!! 3uker siden vi sa farvel ved eika!
Da vi hadde gafla ned pizzaen sykla vi for aa finne en campsite. det beste vi fant var en en liten gressplen i en park. heftig provisorisk.
I lopet av natten ble vi vekket av en haug voksne menn som hoiet og skrek og kastet oelbokser utenfor teltet vaart. De stakk heldigvis kjapt og vi fikk til slutt sovet i fred. NICE::::
VI vaaknet i dag opp I pau og tok noen baguetter til Breakfast, og i dag sKAL VI OVER PYRENEENE!!!!!!!!!!!!!!!!! Og det er en fact at Tour de France etappen i gaar gikk gjennom denne byen, kanskje moter vi Thor hushovd i dag.
Denne fjellkjeden har sitt hoyeste punkt paa over 3000 moh og det er mulig vi maa sykle opp 2800 av disse for aa krysse paa det onskede stedet. DET BLIR HARDCORE. Etter Pyreneene venter España(regner med aa vaere der i morgen);;;;;;;og det blir ogsaa KONGE........ Naa er Kl 1200 og vi maa pelle oss av gaarde hvis vi skal se snurten av noe som helst fjell:::::::
Vi snakkes folkz. Etter evig mye melkesyre!
Quasimodo in action ved notre Dame
Hjemme hos Charles og Cleremonce
torsdag 10. juli 2008
Paris! THE CITY OF OUR DREAMS
Den 7.juli Vaaknet GUTTA opp i en liten park i byen Quievrain(ikke tenk paa aa forsoke aa uttale det), like over den franske grensa fra Belgia. Det holjet for en gangs skyld ikke ned, men i gjengjeld blaaste det noe ekstremt! OG SEFF BLAASTE DET MOT OSS OG IKKE MED OSS!
Vi trokka en haug med Nugatti-loff(diskutabel sykkelmat) ned i spiseroret, like etter tok vi paa vindjakkene vaare, snurpet teltene sammen og la av gaarde. Og tungt var det, fo sho. Nedoverbakkene ble til oppoverbakker pga vinden. Men naturen og omgivelsene var virkelig flotte. Aakrer med baade mais, havre, raps(som er evig mye av her pga bl.a. biodieselindustrien) og alt mulig annet omga oss. De store franske slettene laa fremfor oss... Og folelsen av aa vaere Frankrike var ganske digg, samtidig som folelsen av evig vind i trynet ikke var saa konge...
Etter noen timer paa sykkelen fikk vi ikke bare vind, men ogsaa regn. Denne dagen var virkelig vaeret i mot oss. Men vi kjempet oss videre, som seg hoer og boer for ekte mannfolk! Dessuten fikk de av oss som har det med testa ullundertoyet.
Mange timer i regn og vind gjorde oss logisk nok sultne, og som vanlig klarte tanken paa kebab aa stappe seg inn i hodene vaare mellom alle regndraapene. Og vi ble derfor enige om at en kebab i foerstkommende by(Perronne) passet oss meget godt! Like etter vi hadde bestemt oss for dette, doblet regnet seg noe heftig. Saa kraftig regn opplever en sjelden, og det svidde omtrent naar draapene traff oss. Det foltes nesten som vi var ute i krigen for aa sloss, og ble beskutt av Al-Qaida. Men med sykkelen som vaart vaapen fortsatte vi.
Vi kom oss til slutt til Perronne, og en etterlengtet Gatekjokkenlignende sjappe dukket opp. Vi beinet dit og fikk her vaart forste ordentlige mote med franskmenns mangel paa spraakkunnskap. Mannen i sjappa var en dude i 30-aara som sto og helte paa med gronne cocktails 24/7. Vi provde oss paa aa bestille en dobbel hamburger, som det sto paa menyen at sjappa solgte. Mannen ga oss et rart blikk, nesten som en udressert hund man vil ha til aa sitte. Vi sa vaart onske igjen, 4 double Hamburgers, han SKJONTE IKKE EN DRRRIIITT! Vi tenkte at her maatte det mer til enn bare engelsk, saa vi brettet opp ermene og provde oss paa en fransk versjon av greia; "amburgèr d'uble". AAaahhhhh, "amburgèr d'uble". Detta skjonte karen. Vi ventet spent paa maten og oppdaget i mellomtiden at Baard sitt forhjul hadde punktert. Ingen ble veldig overrasket, med tanke paa var vanlige flaks...
Baard lappet i vei; og maten kom. Det viste seg aa vaere den vaerste lille filla av en burger. Med to mikrokarbonader gjemt vekk i to paddeflate loffskiver::::::::DEN GIKK SABLA FORT NED!
Gutta vakke mette av dette, motvind og regn drar hardt paa energien ass! Vi bestemte oss derfor for aa i tillegg til burgeren kjore paa med en kebab, som vi forst haddce snakket om. Dette skulle bli vanskeligere enn vi trodde. Mannen skjonte etter et par franske versjoner av ordet kebab hva vi ville ha, men saa kom den vriene delen. Plutselig skreik han sporrende ut "SAAS!?", og saa paa oss med et merkelig blikk som ikke kan beskrives. Vi svarte med et enda mer sporrende blikk..... Vi skjonte ikke balla av hva han mente, saa vi kjorte den klassiske uforstaaende-turist-besvarelsen hvor man nikker pent og smiler. Han saa enda rarere paa oss og SKREIK ut igjen "SAAS!!!!!!?" Saa tok han stekespaden sin og dunka den hardt bortover paa en rad med beholdere paa disken. Vi fattet at det han ville vite var hvordan saustype vi ville ha paa kebaben. Beholderne sto med etiketten inn mot disken, altsaa kunne vi ikke se hvilke typer saus det var snakk om. Han fortsatte aa dunke paa beholderne som om sausvalg var verdens mest naturlige ting for ethvert menneske? Etter en haug dunk sa han til slutt "Blanche"? Det betyr hvit, altsaa lurte skruen paa om vi ville ha hvit saus paa kebaben. VI ante ikke hva annet han hadde saa vi nikket. Han svarte med aa gi oss et blikk som tydet paa at Dette VAR DET MEST IDIOTISKE VALGET EVER!!!!!!!!! Men han satte naa i gang aa lage sakene. Da vi etter en hel haug med flere spraakvansker fikk betalt for oss, fortsatte vi. Baard stoppet og spurte en GAMMAL FRANSKMANN om det var en internettcafe i byen, men ordet internett var tydeligvis ukjent for mannen. SKJER MED VERDEN!!!!!!!!!!!!
VI ga opp og satte nesen vekk fra Perronne. Paa veien syklet Baard by the way over veien paa rod mann slik at en buss som kom i rasende fart matte bremse litt ned(det var ikke snakk om noe braabrems). Dette resulterte i at bussjaaforen kastet armene SINT SOM FILLERN i vaeret og SKREK TIL!!!! inne i bussen. Dette var kanskje det morsomste vi saa hele dagen, og vi har nok aldri sett en saa sinna bussjaafor. Etter aa ha blitt tuta paa og viftet med pekefingeren til av en hel horde(nesten storre en Mordors haerskarer) av sinte lastebilsjaaforer kom vi til dagens campemaal. Vi klente ned teltpluggene i en liten skog ikke langt unna byen Roye. Det var pent. vi spiste noen halvraae kjottdeigaktige polser til kvelds(vi hadde ikke nok tennveske til aa varme dem helt). Dessuten var vi tomme for vann, altsaa ble det COLA til maten. SUNN KOST::::::NOT!
Vi vaaknet opp i en heidundrandes vind IGJEN! Men med vaare vikingMIND og litt COla + polsebrod med Nugatti(slutt paa loffen ogsaa) til frokost holdt vi humoret oppe. Dagens maal var Paris!!!!!!!!!!!!!!!!
VI SATTE AV GAARDE, og ikke etter lang tid joinet vaare to folgesvenner MOTVIND OG REGN OSS! Etter noen mil tok vi lunsj paa en bensinstasjon, eneste sted med ly for vind og regn var mellom bensinpumpene, og synet av 4 gutter som smorer Nugatti paa skiva paa et slikt sted var ikke vanlig for franskmennene tydeligvis:::::
Mens vi satt paa stasjonen fant Baard ut at en snegl hadde tatt midleritig tilflukt i koppen hans. Vi svarte med aa legge den foran et bilhjul, HEFTIG NASTY DET BLE::::::: Vi tok kvelden paa lunsjen med dette og fortsatte. Vaeret hadde lettet litt.
Veien mot Paris ble kortere og kortere, og smaaby etter smaaby ble lagt bak oss.
Da vi kom til Senlis, begynnelsen paa Paris sine forsteder punga ett hjul paa Bennys sykkel:::::: Dette dekket var naa saa aa si ikke mer enn lappesaker::::::: Men Baard rev frem lappesakene og klinte til med lapping. Vi forstatte snart til den franske hovedstad.
Enorme stromlinjer motte oss i det vi kom naermere byen, og bebyggelsen ble tettere og tettere. Vi kom etterhvert inn i en av byens mange beryktede forsteder, det er verdt aa nevne at vi saa en brent bil, kanskje rester av opptoyene som var for en tid siden. Vi rulla inn paa en internettcafe for aa sjekke statusen paa byens herberger, og fant til vaar forkskrekkelse ut at alle byens hoteller var fulle. Dette knakk Motivasjonen en smule men:
VI HADDE SYKLA TIL PARIS!!!!!!!!!!!! Det var en kongefolelse oppi alt det vaate toyet og styret med aa finne overnatting:::
Losningen ble aa ringe BEnnys moder, ogsaa kalt hotellkvinnen. Hun fant et hotell til oss noe som var konge::::::::TNX MAM:
Hotellet laa i svarteste GHettoen(det var i gjengjeld veldig billig)!!!! Vi ble med ett veldig forvirret og trodde vi var kommet til Bronx. Har vi virkelig syklet saa feil spurte vi oss selv? Hotellresepsjonisten var en fresh afrikaner som ga oss discount; "4 people is 3 people for you ey?" KOnge..... Hotellrommet var evig lite og ikke alle gutta var overveldet lykkelige over dette, men vi var seff glad for aa ha tak over hjernen.
Vi sto opp til en Continental breakfast og Halfdan med sin list klarte aa smiske seg til dobbel porsjon for alle gutta!!!! KONGE!!!
Etter en tur innom et vaskeri stakk vi paa en internettcafe. Der fikk vi bestilt hotell for natten(vi tenkte 2 netter i Paris ville vaere digg). Hotellet laa midt i sentrum og hadde akkurat den kvelden et ledig rom GENIOUS11§!!
Vi stakk dit og fant ut at det var snakk om et kongehotell: Med utsikt utover en fin gaagate i sentrum av Fashion-byen Paris.
Naa var det tid for litt sightseeing og vi beveget oss utover i gatene. Der saa vi mye rart, bl.a. de to mest tydelig homofile gutta ever. Men saann er livet i Paris tenkte vi, og gikk videre. Notre Damme var NEXT STOP, og dette var virkelig et syn for oya(de ramla nesten ut). Oynene paa franskmennene paa stedet ramlet ogsaa nesten ut da vi lekte Quasimodo(mannen med pukkelen i den kjente legenden) utpaa plassen der.
Vi tok oss en baguett og en Caffe au latte langs Paris fylte gater, noe som seg hoer og boer i denna byen! DET VAR DIGG! Bortsett fra at kelneren paa stedet var evig furt. Statt litt opp paa feil for....
NEXT STOP EIFFELTAARNET;;;;;;;; Dette hadde vi gleda oss til!!!!
Etter aa ha gaatt 4 kilometer var vi der. BYGNINGEN VAR SVVVVVVVVAAAEEERRRR!!!!!!!!!!
überlolers.
Halfdan, Buddy og Lars var noobs og tok heisen, mens Benny THE MAN owna og gikk trappa. Han kan fortelle om en hel hurv med eldre, heller mindre trente, pustende pesende gamle kvinnfolk som vagla seg oppover trappene i det 300 meter hoye bygget::::: DE skal ha Credit for at de provde seg;
Vi not utsikten oppe fra taarnet med en Coke. DET VAR LANGT NED! Livet var komplett i dette oyeblikket;;;;;;;;; Delvis fordi vi GUTTA var sammen i Paris, en kobgeby, og fordi vi hadde kommet dit med PURE muSKELKRAFT!!!!!!!! KONGE ASS!:!!!!!!!! Tenk dere det a folkens!!!!! Dere maa innromme at det hoeres nice ut::::::::
Kl 2230 Var vi nede fra taarnet. Vi stakk direkte bort paa naermeste Restaurant. Buddy, Benny og Lars tok seg en omgang med Bakt Laks,,,,,,det snakte digg. Hafldan kjorte en classic Calzone som ogsaa var dritbra::::
Vi stakk etter dette tilbake til hotellet etter enhyggelig kveld paa byen i Paris(stemningen i gatene var diggbar), Lars, Halfdan og Benny satt seg med hver sin kopp te og skrev brev i evigheter(til kl 2) for vi la oss.
I dag vaaknet vi opp til en frokostbuffet. Det var nice, og vi er naa gode og mette. Etter litt mer henging i Paris skal vi i ettermiddag ta toget ut av byen for saa aa finne en fin plass aa campe. Forhaapentligvis er vi i Spania paa en uke! Der venter Pyreneene oss? en fjellkjede paa over 3000 moh. Det blir tungt men fett!!!
VI snakkes en gang i naer fremtid::::: Haaper vi i knekker rammene paa syklene vaare i mellomtiden
PS: Bilder fra eiffeltaarnet kommer soon;;;;; denna Pcen er blokka saa heftig saa vi faar ikke lagt over noe paa den:::::
In the meantime: enjoy life, Det SKal vi, MED EN DIGER FEIT FRANSK BAGUETT:
Vi trokka en haug med Nugatti-loff(diskutabel sykkelmat) ned i spiseroret, like etter tok vi paa vindjakkene vaare, snurpet teltene sammen og la av gaarde. Og tungt var det, fo sho. Nedoverbakkene ble til oppoverbakker pga vinden. Men naturen og omgivelsene var virkelig flotte. Aakrer med baade mais, havre, raps(som er evig mye av her pga bl.a. biodieselindustrien) og alt mulig annet omga oss. De store franske slettene laa fremfor oss... Og folelsen av aa vaere Frankrike var ganske digg, samtidig som folelsen av evig vind i trynet ikke var saa konge...
Etter noen timer paa sykkelen fikk vi ikke bare vind, men ogsaa regn. Denne dagen var virkelig vaeret i mot oss. Men vi kjempet oss videre, som seg hoer og boer for ekte mannfolk! Dessuten fikk de av oss som har det med testa ullundertoyet.
Mange timer i regn og vind gjorde oss logisk nok sultne, og som vanlig klarte tanken paa kebab aa stappe seg inn i hodene vaare mellom alle regndraapene. Og vi ble derfor enige om at en kebab i foerstkommende by(Perronne) passet oss meget godt! Like etter vi hadde bestemt oss for dette, doblet regnet seg noe heftig. Saa kraftig regn opplever en sjelden, og det svidde omtrent naar draapene traff oss. Det foltes nesten som vi var ute i krigen for aa sloss, og ble beskutt av Al-Qaida. Men med sykkelen som vaart vaapen fortsatte vi.
Vi kom oss til slutt til Perronne, og en etterlengtet Gatekjokkenlignende sjappe dukket opp. Vi beinet dit og fikk her vaart forste ordentlige mote med franskmenns mangel paa spraakkunnskap. Mannen i sjappa var en dude i 30-aara som sto og helte paa med gronne cocktails 24/7. Vi provde oss paa aa bestille en dobbel hamburger, som det sto paa menyen at sjappa solgte. Mannen ga oss et rart blikk, nesten som en udressert hund man vil ha til aa sitte. Vi sa vaart onske igjen, 4 double Hamburgers, han SKJONTE IKKE EN DRRRIIITT! Vi tenkte at her maatte det mer til enn bare engelsk, saa vi brettet opp ermene og provde oss paa en fransk versjon av greia; "amburgèr d'uble". AAaahhhhh, "amburgèr d'uble". Detta skjonte karen. Vi ventet spent paa maten og oppdaget i mellomtiden at Baard sitt forhjul hadde punktert. Ingen ble veldig overrasket, med tanke paa var vanlige flaks...
Baard lappet i vei; og maten kom. Det viste seg aa vaere den vaerste lille filla av en burger. Med to mikrokarbonader gjemt vekk i to paddeflate loffskiver::::::::DEN GIKK SABLA FORT NED!
Gutta vakke mette av dette, motvind og regn drar hardt paa energien ass! Vi bestemte oss derfor for aa i tillegg til burgeren kjore paa med en kebab, som vi forst haddce snakket om. Dette skulle bli vanskeligere enn vi trodde. Mannen skjonte etter et par franske versjoner av ordet kebab hva vi ville ha, men saa kom den vriene delen. Plutselig skreik han sporrende ut "SAAS!?", og saa paa oss med et merkelig blikk som ikke kan beskrives. Vi svarte med et enda mer sporrende blikk..... Vi skjonte ikke balla av hva han mente, saa vi kjorte den klassiske uforstaaende-turist-besvarelsen hvor man nikker pent og smiler. Han saa enda rarere paa oss og SKREIK ut igjen "SAAS!!!!!!?" Saa tok han stekespaden sin og dunka den hardt bortover paa en rad med beholdere paa disken. Vi fattet at det han ville vite var hvordan saustype vi ville ha paa kebaben. Beholderne sto med etiketten inn mot disken, altsaa kunne vi ikke se hvilke typer saus det var snakk om. Han fortsatte aa dunke paa beholderne som om sausvalg var verdens mest naturlige ting for ethvert menneske? Etter en haug dunk sa han til slutt "Blanche"? Det betyr hvit, altsaa lurte skruen paa om vi ville ha hvit saus paa kebaben. VI ante ikke hva annet han hadde saa vi nikket. Han svarte med aa gi oss et blikk som tydet paa at Dette VAR DET MEST IDIOTISKE VALGET EVER!!!!!!!!! Men han satte naa i gang aa lage sakene. Da vi etter en hel haug med flere spraakvansker fikk betalt for oss, fortsatte vi. Baard stoppet og spurte en GAMMAL FRANSKMANN om det var en internettcafe i byen, men ordet internett var tydeligvis ukjent for mannen. SKJER MED VERDEN!!!!!!!!!!!!
VI ga opp og satte nesen vekk fra Perronne. Paa veien syklet Baard by the way over veien paa rod mann slik at en buss som kom i rasende fart matte bremse litt ned(det var ikke snakk om noe braabrems). Dette resulterte i at bussjaaforen kastet armene SINT SOM FILLERN i vaeret og SKREK TIL!!!! inne i bussen. Dette var kanskje det morsomste vi saa hele dagen, og vi har nok aldri sett en saa sinna bussjaafor. Etter aa ha blitt tuta paa og viftet med pekefingeren til av en hel horde(nesten storre en Mordors haerskarer) av sinte lastebilsjaaforer kom vi til dagens campemaal. Vi klente ned teltpluggene i en liten skog ikke langt unna byen Roye. Det var pent. vi spiste noen halvraae kjottdeigaktige polser til kvelds(vi hadde ikke nok tennveske til aa varme dem helt). Dessuten var vi tomme for vann, altsaa ble det COLA til maten. SUNN KOST::::::NOT!
Vi vaaknet opp i en heidundrandes vind IGJEN! Men med vaare vikingMIND og litt COla + polsebrod med Nugatti(slutt paa loffen ogsaa) til frokost holdt vi humoret oppe. Dagens maal var Paris!!!!!!!!!!!!!!!!
VI SATTE AV GAARDE, og ikke etter lang tid joinet vaare to folgesvenner MOTVIND OG REGN OSS! Etter noen mil tok vi lunsj paa en bensinstasjon, eneste sted med ly for vind og regn var mellom bensinpumpene, og synet av 4 gutter som smorer Nugatti paa skiva paa et slikt sted var ikke vanlig for franskmennene tydeligvis:::::
Mens vi satt paa stasjonen fant Baard ut at en snegl hadde tatt midleritig tilflukt i koppen hans. Vi svarte med aa legge den foran et bilhjul, HEFTIG NASTY DET BLE::::::: Vi tok kvelden paa lunsjen med dette og fortsatte. Vaeret hadde lettet litt.
Veien mot Paris ble kortere og kortere, og smaaby etter smaaby ble lagt bak oss.
Da vi kom til Senlis, begynnelsen paa Paris sine forsteder punga ett hjul paa Bennys sykkel:::::: Dette dekket var naa saa aa si ikke mer enn lappesaker::::::: Men Baard rev frem lappesakene og klinte til med lapping. Vi forstatte snart til den franske hovedstad.
Enorme stromlinjer motte oss i det vi kom naermere byen, og bebyggelsen ble tettere og tettere. Vi kom etterhvert inn i en av byens mange beryktede forsteder, det er verdt aa nevne at vi saa en brent bil, kanskje rester av opptoyene som var for en tid siden. Vi rulla inn paa en internettcafe for aa sjekke statusen paa byens herberger, og fant til vaar forkskrekkelse ut at alle byens hoteller var fulle. Dette knakk Motivasjonen en smule men:
VI HADDE SYKLA TIL PARIS!!!!!!!!!!!! Det var en kongefolelse oppi alt det vaate toyet og styret med aa finne overnatting:::
Losningen ble aa ringe BEnnys moder, ogsaa kalt hotellkvinnen. Hun fant et hotell til oss noe som var konge::::::::TNX MAM:
Hotellet laa i svarteste GHettoen(det var i gjengjeld veldig billig)!!!! Vi ble med ett veldig forvirret og trodde vi var kommet til Bronx. Har vi virkelig syklet saa feil spurte vi oss selv? Hotellresepsjonisten var en fresh afrikaner som ga oss discount; "4 people is 3 people for you ey?" KOnge..... Hotellrommet var evig lite og ikke alle gutta var overveldet lykkelige over dette, men vi var seff glad for aa ha tak over hjernen.
Vi sto opp til en Continental breakfast og Halfdan med sin list klarte aa smiske seg til dobbel porsjon for alle gutta!!!! KONGE!!!
Etter en tur innom et vaskeri stakk vi paa en internettcafe. Der fikk vi bestilt hotell for natten(vi tenkte 2 netter i Paris ville vaere digg). Hotellet laa midt i sentrum og hadde akkurat den kvelden et ledig rom GENIOUS11§!!
Vi stakk dit og fant ut at det var snakk om et kongehotell: Med utsikt utover en fin gaagate i sentrum av Fashion-byen Paris.
Naa var det tid for litt sightseeing og vi beveget oss utover i gatene. Der saa vi mye rart, bl.a. de to mest tydelig homofile gutta ever. Men saann er livet i Paris tenkte vi, og gikk videre. Notre Damme var NEXT STOP, og dette var virkelig et syn for oya(de ramla nesten ut). Oynene paa franskmennene paa stedet ramlet ogsaa nesten ut da vi lekte Quasimodo(mannen med pukkelen i den kjente legenden) utpaa plassen der.
Vi tok oss en baguett og en Caffe au latte langs Paris fylte gater, noe som seg hoer og boer i denna byen! DET VAR DIGG! Bortsett fra at kelneren paa stedet var evig furt. Statt litt opp paa feil for....
NEXT STOP EIFFELTAARNET;;;;;;;; Dette hadde vi gleda oss til!!!!
Etter aa ha gaatt 4 kilometer var vi der. BYGNINGEN VAR SVVVVVVVVAAAEEERRRR!!!!!!!!!!
überlolers.
Halfdan, Buddy og Lars var noobs og tok heisen, mens Benny THE MAN owna og gikk trappa. Han kan fortelle om en hel hurv med eldre, heller mindre trente, pustende pesende gamle kvinnfolk som vagla seg oppover trappene i det 300 meter hoye bygget::::: DE skal ha Credit for at de provde seg;
Vi not utsikten oppe fra taarnet med en Coke. DET VAR LANGT NED! Livet var komplett i dette oyeblikket;;;;;;;;; Delvis fordi vi GUTTA var sammen i Paris, en kobgeby, og fordi vi hadde kommet dit med PURE muSKELKRAFT!!!!!!!! KONGE ASS!:!!!!!!!! Tenk dere det a folkens!!!!! Dere maa innromme at det hoeres nice ut::::::::
Kl 2230 Var vi nede fra taarnet. Vi stakk direkte bort paa naermeste Restaurant. Buddy, Benny og Lars tok seg en omgang med Bakt Laks,,,,,,det snakte digg. Hafldan kjorte en classic Calzone som ogsaa var dritbra::::
Vi stakk etter dette tilbake til hotellet etter enhyggelig kveld paa byen i Paris(stemningen i gatene var diggbar), Lars, Halfdan og Benny satt seg med hver sin kopp te og skrev brev i evigheter(til kl 2) for vi la oss.
I dag vaaknet vi opp til en frokostbuffet. Det var nice, og vi er naa gode og mette. Etter litt mer henging i Paris skal vi i ettermiddag ta toget ut av byen for saa aa finne en fin plass aa campe. Forhaapentligvis er vi i Spania paa en uke! Der venter Pyreneene oss? en fjellkjede paa over 3000 moh. Det blir tungt men fett!!!
VI snakkes en gang i naer fremtid::::: Haaper vi i knekker rammene paa syklene vaare i mellomtiden
PS: Bilder fra eiffeltaarnet kommer soon;;;;; denna Pcen er blokka saa heftig saa vi faar ikke lagt over noe paa den:::::
In the meantime: enjoy life, Det SKal vi, MED EN DIGER FEIT FRANSK BAGUETT:
onsdag 9. juli 2008
Vive la France
YO! Lenge sida! Fortsetter like gjerne fra der vi slapp forrige gang... Nederland osv.
Som sagt slaekka vi noe helt vilt paa internetcafeen i Venlo, men tilslutt kom vi da av gaerde.
Regnet hoeljet som vanlig ned...
Nederland skal virkelig ha skryt for sine geniale sykkelveier:::::: Man flyter rett og slett bortover, som en skute en varm sommerdag i krageroe.
Etter et par timers seiling stoppet vi for lunsj i en vakker liten by. Vi stappa ned en hurv av loff og sjokoladepaalegg. Like bortenfor oss satt to kvinnfolk og smoket, samtaleemnet vaart denne lunsjen gikk ut paa aa diskutere om det var hasj eller opium de dreiv aa aandet inn. its holland u know...
Vi rullet videre, og som sagt var dagens maal Hassselt, dessverre fant vi ut at det var evig langt dit, og vi droya det. Vi overnatta heller ved en maisaaker ved en smaaby vel inne i Belgia. Det viste seg aa vaere et slags marked i byen, og hele befolkningen hang og slang rundt alle mulige boder som var satt opp langs Main-gata i den lille klaedden av en by. Vi spaserte rundt her en stund, og fikk NOE HELT SINNSYKT MED BLIKK fra sjokkerte og stoette Belgere. Vi gikk nemlig i sokkelesten. Fire vikinger uten sko var nok ikke vanlig kost for denne haerskaren av EU-borgere, men om de hadde hatt paa seg de faele sykkelskoa en hel dag ville de gjort det samma. Vi kjoerte paa med noen burgere og satt oss for aa se paa dette livlige arrangementet. Vi noterte oss en GAMMAL VETERAN av en salgsmann som iherdig skreik ut og ropte at han solgte sokker med "REAL RUSSIAN QUALITY, LIKE GORBATSJOV". Han ropte seff ikke dette paa engelsk da, for so, alle andre folk nedover i europa kan ikke belgere ET SNEVRA ORD ENGELSK!!!!!!!!!
Vi vaeknet i aakeren og rullet paa. Vi skulle i dag til byen Charleroi, sorover i landet, ikke langt unna grensen mot la france. Detta gikk forsovet helt ok, bortsett fra at det var MOKKVAER som vanlig. I tillegg var Charleroi en evig SHTOGG by. En eneste stor ghetto, dessuten laa byen i et digert dal-sokk. Vi maatte altsaa sykle opp en evig lang bakke for aa komme ut av den, not cool.
Vi slo opp telt paa en aaker, som viste seg aa vaere en sump. "nei, den var ikke veldig torr".
Vi vaaknet ganske tidlig, og baard klinte til med egg og bacon i sumpen, noe som smakte aldeles herlig!!! Saa fikk vi til slutt somla vaare svaere bakdeler opp paa syklene og traakket videre. Etter en stund kom vi forbi en Gas-STATION og Halfdan sa: "la oss fylle luft i dekkene vaare", "god ide" svarte de andre. aaltsa gjorde vi det. Benny, THE MAN, har racingventil paa sin sykkel og kunne derfor ikke bruke stasjonens bildekkpumpe, men maate dra frem handpumpa istedet. Aa pumpe opp et sykkeldekk paa en fullt pakket sykkel kan vaere en meget slitsom prosess. Derfor klikka JEG(det er faktisk jeg som rabler ned dette) TIL SLUTT FULLSTENDIG Paa pUMPA!! INN UT, INN UT!!! fortere og fortere. "BLIR ALDRI DETTE SABLA DEKKET FULLT TENKTE JEG". Mens jeg satt der og klikket hadde jeg greid aa vri pumpa mer og mer opp, noe som plutselig resulterte i et lite smell og saa et langt PSSSSSSSSSSSSSSSSSSSTTTTTTTT. Jeg hadde revet av ventilen paa min sykkel:::::::: NICE EY?
Det vakke annet aa gjore enn aa dra frem reserveslangen. Men det viste seg at felgen paa ,in heftige sykkel var for tynn for denne slangens ventil(som er bilventil og ikke en saakalt tynn racing ventil). Vi klodde oss i hodet og lurte paa hva vi skulle gjoere, da en nysgjerrig belgier ved navn Richard(uttales: Risjar) dukket opp mellom oss. Baard vaar kjaere fransktalende kompis begynte straks aa diskutere med denne karen. Richard pekte paa et hus hvor hans kompis bodde og sa at vi skulle ta med felgen og bli med. Han ringte paa huset og en kvinne aapnet opp, samtidig provde en illsint bikkje(dem er det mange av nedover her) aa komme seg ut for aa bite oss i halsen. Hun fikk roa ned den lille klaedden og mannen hennes kom ut. Med seg hadde han et elektrisk bor. Richqrd og han diskuterte litt foer de grabba felgen og begynte aa bore. Boret var akkurat like stort som en bilventil, og bilventilen passa etterhvert perfekt inn!!!!! Richard og hans venn hadde reddet oss (dette var by the way paa en sondag, altsaa hadde vi ikke faatt kjopt en ny slange med passende ventil). Vi sa farvel og takket for hjelpa til disse KONGEBELGIERNE! Vi ble etter dette mye mer glade i belgia enn vi hadde vaert.
Vi fortsatte inn i enliten belgisk by og tok lunsj. Etter vi hadde spist oppdaget jeg(benny) qt bakhjulet mitt var flatt(ventilen som rok hadde vaert paa fremre dekk). Baard rev frem lappesakene og vi hadde ikke noe annet valg enn aa lappe i vei. Detta gikk unna, men etter forste lapping oppdaget vi at det var snakk om enda et hull. HISSIG UFLAKS! Baard lappa det sammen og vi stakk videre;:::::
Vi fortsatte til en by ikke langt fra franske grensa, hvor vi tok vaar saakalte second lunsj. Vi kjopte noe brod paa en liten sjappe like ved. Denne ble drevet av en inder som var meget opptatt av aa gi et godt inntrykk av sin lille by. Da vi skulle paye for brodet kom vi litt i prat med duden. Da vi sa vi skulle sykle til Marokko lyste oynene hans opp og han la ut om masse. Bl.a. sa han "tourist is good for culture". Og med en stemme som viste at han var meget stolt av seg sjael sa han: "because you are going to marocco i will give you tourist something to eat". Og med dette dro han opp en 12-pack belgiske vafler som han stappa i henda til halfdan. VI takket og stakk. Vi fkom ut til en sykkel som hadde punga enda en gang (fortsatt var det snakk om forhjulet til benny). Vi fant kjapt ut at grunnen ahadde vaert en diger spiker som hadde spidda dekket tvers igjennom. Logiosk nok trakk vi ut spikern og lappet opp equipmentet. DETTE BLEI DAGENS 5 punktering!!!!!!!!!!!!!!! EVIG UFLAKS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Etter lappingen forsatte vi og kom raskt til en by paa grensen til France. Her fylte vi vann, som forresten er det vaerste vannet vi har smakt, for vi fant en liten park der vi campet(paa den franske siden av byen). Det hadde vaert mye crap denne dagen 5 punkteringer og en avroket ventil, men det faktum at VI VAR I FRANKRIKE letta heftig paa humoreet!!
Men naa kan jeg ikke skrive mer, har en klesvask vi maa se til paa et vaskeri her i naerheten. MEN VI ER FILLERN MEG I PARIS NAA, og jeg skal fortelle historien om hvordan vi kom hit saa snart som mulig!!!!!!!!!!! En fin forsmak paa den kan vaere: REGN, REGN, REGN, REGN, Kebab, FRANskmenn som ikke skjonner ordene Hamburger og internett, mer regn, regn som staar fra siden og COLA og polsebrod til frokost:::::::::altsaa har det skjedd mye, og aa ikke folge med paa denne bloggen videre ville vaere like iditoisk som aa sende Gerd Liv Valla og Yssen paa Blind-date.
Snakkes:::::::::::::
Som sagt slaekka vi noe helt vilt paa internetcafeen i Venlo, men tilslutt kom vi da av gaerde.
Regnet hoeljet som vanlig ned...
Nederland skal virkelig ha skryt for sine geniale sykkelveier:::::: Man flyter rett og slett bortover, som en skute en varm sommerdag i krageroe.
Etter et par timers seiling stoppet vi for lunsj i en vakker liten by. Vi stappa ned en hurv av loff og sjokoladepaalegg. Like bortenfor oss satt to kvinnfolk og smoket, samtaleemnet vaart denne lunsjen gikk ut paa aa diskutere om det var hasj eller opium de dreiv aa aandet inn. its holland u know...
Vi rullet videre, og som sagt var dagens maal Hassselt, dessverre fant vi ut at det var evig langt dit, og vi droya det. Vi overnatta heller ved en maisaaker ved en smaaby vel inne i Belgia. Det viste seg aa vaere et slags marked i byen, og hele befolkningen hang og slang rundt alle mulige boder som var satt opp langs Main-gata i den lille klaedden av en by. Vi spaserte rundt her en stund, og fikk NOE HELT SINNSYKT MED BLIKK fra sjokkerte og stoette Belgere. Vi gikk nemlig i sokkelesten. Fire vikinger uten sko var nok ikke vanlig kost for denne haerskaren av EU-borgere, men om de hadde hatt paa seg de faele sykkelskoa en hel dag ville de gjort det samma. Vi kjoerte paa med noen burgere og satt oss for aa se paa dette livlige arrangementet. Vi noterte oss en GAMMAL VETERAN av en salgsmann som iherdig skreik ut og ropte at han solgte sokker med "REAL RUSSIAN QUALITY, LIKE GORBATSJOV". Han ropte seff ikke dette paa engelsk da, for so, alle andre folk nedover i europa kan ikke belgere ET SNEVRA ORD ENGELSK!!!!!!!!!
Vi vaeknet i aakeren og rullet paa. Vi skulle i dag til byen Charleroi, sorover i landet, ikke langt unna grensen mot la france. Detta gikk forsovet helt ok, bortsett fra at det var MOKKVAER som vanlig. I tillegg var Charleroi en evig SHTOGG by. En eneste stor ghetto, dessuten laa byen i et digert dal-sokk. Vi maatte altsaa sykle opp en evig lang bakke for aa komme ut av den, not cool.
Vi slo opp telt paa en aaker, som viste seg aa vaere en sump. "nei, den var ikke veldig torr".
Vi vaaknet ganske tidlig, og baard klinte til med egg og bacon i sumpen, noe som smakte aldeles herlig!!! Saa fikk vi til slutt somla vaare svaere bakdeler opp paa syklene og traakket videre. Etter en stund kom vi forbi en Gas-STATION og Halfdan sa: "la oss fylle luft i dekkene vaare", "god ide" svarte de andre. aaltsa gjorde vi det. Benny, THE MAN, har racingventil paa sin sykkel og kunne derfor ikke bruke stasjonens bildekkpumpe, men maate dra frem handpumpa istedet. Aa pumpe opp et sykkeldekk paa en fullt pakket sykkel kan vaere en meget slitsom prosess. Derfor klikka JEG(det er faktisk jeg som rabler ned dette) TIL SLUTT FULLSTENDIG Paa pUMPA!! INN UT, INN UT!!! fortere og fortere. "BLIR ALDRI DETTE SABLA DEKKET FULLT TENKTE JEG". Mens jeg satt der og klikket hadde jeg greid aa vri pumpa mer og mer opp, noe som plutselig resulterte i et lite smell og saa et langt PSSSSSSSSSSSSSSSSSSSTTTTTTTT. Jeg hadde revet av ventilen paa min sykkel:::::::: NICE EY?
Det vakke annet aa gjore enn aa dra frem reserveslangen. Men det viste seg at felgen paa ,in heftige sykkel var for tynn for denne slangens ventil(som er bilventil og ikke en saakalt tynn racing ventil). Vi klodde oss i hodet og lurte paa hva vi skulle gjoere, da en nysgjerrig belgier ved navn Richard(uttales: Risjar) dukket opp mellom oss. Baard vaar kjaere fransktalende kompis begynte straks aa diskutere med denne karen. Richard pekte paa et hus hvor hans kompis bodde og sa at vi skulle ta med felgen og bli med. Han ringte paa huset og en kvinne aapnet opp, samtidig provde en illsint bikkje(dem er det mange av nedover her) aa komme seg ut for aa bite oss i halsen. Hun fikk roa ned den lille klaedden og mannen hennes kom ut. Med seg hadde han et elektrisk bor. Richqrd og han diskuterte litt foer de grabba felgen og begynte aa bore. Boret var akkurat like stort som en bilventil, og bilventilen passa etterhvert perfekt inn!!!!! Richard og hans venn hadde reddet oss (dette var by the way paa en sondag, altsaa hadde vi ikke faatt kjopt en ny slange med passende ventil). Vi sa farvel og takket for hjelpa til disse KONGEBELGIERNE! Vi ble etter dette mye mer glade i belgia enn vi hadde vaert.
Vi fortsatte inn i enliten belgisk by og tok lunsj. Etter vi hadde spist oppdaget jeg(benny) qt bakhjulet mitt var flatt(ventilen som rok hadde vaert paa fremre dekk). Baard rev frem lappesakene og vi hadde ikke noe annet valg enn aa lappe i vei. Detta gikk unna, men etter forste lapping oppdaget vi at det var snakk om enda et hull. HISSIG UFLAKS! Baard lappa det sammen og vi stakk videre;:::::
Vi fortsatte til en by ikke langt fra franske grensa, hvor vi tok vaar saakalte second lunsj. Vi kjopte noe brod paa en liten sjappe like ved. Denne ble drevet av en inder som var meget opptatt av aa gi et godt inntrykk av sin lille by. Da vi skulle paye for brodet kom vi litt i prat med duden. Da vi sa vi skulle sykle til Marokko lyste oynene hans opp og han la ut om masse. Bl.a. sa han "tourist is good for culture". Og med en stemme som viste at han var meget stolt av seg sjael sa han: "because you are going to marocco i will give you tourist something to eat". Og med dette dro han opp en 12-pack belgiske vafler som han stappa i henda til halfdan. VI takket og stakk. Vi fkom ut til en sykkel som hadde punga enda en gang (fortsatt var det snakk om forhjulet til benny). Vi fant kjapt ut at grunnen ahadde vaert en diger spiker som hadde spidda dekket tvers igjennom. Logiosk nok trakk vi ut spikern og lappet opp equipmentet. DETTE BLEI DAGENS 5 punktering!!!!!!!!!!!!!!! EVIG UFLAKS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Etter lappingen forsatte vi og kom raskt til en by paa grensen til France. Her fylte vi vann, som forresten er det vaerste vannet vi har smakt, for vi fant en liten park der vi campet(paa den franske siden av byen). Det hadde vaert mye crap denne dagen 5 punkteringer og en avroket ventil, men det faktum at VI VAR I FRANKRIKE letta heftig paa humoreet!!
Men naa kan jeg ikke skrive mer, har en klesvask vi maa se til paa et vaskeri her i naerheten. MEN VI ER FILLERN MEG I PARIS NAA, og jeg skal fortelle historien om hvordan vi kom hit saa snart som mulig!!!!!!!!!!! En fin forsmak paa den kan vaere: REGN, REGN, REGN, REGN, Kebab, FRANskmenn som ikke skjonner ordene Hamburger og internett, mer regn, regn som staar fra siden og COLA og polsebrod til frokost:::::::::altsaa har det skjedd mye, og aa ikke folge med paa denne bloggen videre ville vaere like iditoisk som aa sende Gerd Liv Valla og Yssen paa Blind-date.
Snakkes:::::::::::::
fredag 4. juli 2008
Jommen sa jeg smoer.....
Naa sitter viu aa soper her i Venlo. En by gasnke godt soer i Nederland. Det er en FACT at vi ventet med aa krysse grensen inn i dette hasj-elskende landet til vi hadde kommet et godt stykke soer i GERMANY. Detta har vi tjent paa, saa mye at vi faktisk klarer Belgia i dag!!!! SWEET.
Natten i natt var meget digg. Etter en lang dag med bysykling(siste stykket i germany var en diger feit by) og masse regn trengte vi aa slenge oss ned i en ordentlig seng. Vi tok derfor likegodt turen innom Campanile Hotel Venlo. Der fikk vi rom med et DIGERT bad, og tv. Kveldsmat fikk vi i hotellets restaurant, noe som smakte aldeles konge. Sitat baard: "Jeg har serioest aldri smakt saa moert kjott!"
Etter dette sov vi....
Sto opp kl. 8 i dag morges. Frokost-buffeten ventet. Som vanlig tenkte vi at vi maatte utnytte dette noe HEFTIG! Derfor var det om aa gjore aa slenge innpaa saa mange croissanter og alskens brodbakst som mulig. Da det var tomt for egg og bacon(noe som gikk sabla fort) spurte vi aerbodigst om kelneren kunne fylle paa. Hun svarte med et hoyt sukk: "Öhhhhhhh", saa pa klokka og saa stygt nedi gulvet foer hun fant frem kjelen for aa lage litt mer til oss gutta. Bordet saa nesten ut som Berlin gjorde etter 2. verdenskrig da vi var ferdige. Vi gikk med god samvittighet(etter aa ha utnyttet vaert lille ore av frokostpengene) til rommet hvor vi pakket aa gjorde oss klare til aa baile.
Vi droya heftig og kom ikke av gaarde foer 12. Naa fortsetter vi aa droye'n paa en internetcafe i byen. Byen Hasselt i Belgia ligger fremfor oss, og det er en fact at vi skal spise Lapin i kveld(kanin kokt i oel).
By the way saa punga Lars i gaar, midt i verste byen i holjende regn. Dekkskiftinga gikk paa rekordtid, pit-stopene i bilsporten ble herja med.
SNakkes..............(naa er det kun 39 mil til Paris i luftlinje herfra! Da blir det baguett og vin, alkoholfri vel og merke, i eiffeltaarnet)!!!>>! > !@
} g[pxzfgh[
OIAET{a uredtHYB [UJ\
Lars har punga... Halfdan henter strips fra en lyktestolpe
Gutta krysser grensa til NEDERLAND!!!!!!
Natten i natt var meget digg. Etter en lang dag med bysykling(siste stykket i germany var en diger feit by) og masse regn trengte vi aa slenge oss ned i en ordentlig seng. Vi tok derfor likegodt turen innom Campanile Hotel Venlo. Der fikk vi rom med et DIGERT bad, og tv. Kveldsmat fikk vi i hotellets restaurant, noe som smakte aldeles konge. Sitat baard: "Jeg har serioest aldri smakt saa moert kjott!"
Etter dette sov vi....
Sto opp kl. 8 i dag morges. Frokost-buffeten ventet. Som vanlig tenkte vi at vi maatte utnytte dette noe HEFTIG! Derfor var det om aa gjore aa slenge innpaa saa mange croissanter og alskens brodbakst som mulig. Da det var tomt for egg og bacon(noe som gikk sabla fort) spurte vi aerbodigst om kelneren kunne fylle paa. Hun svarte med et hoyt sukk: "Öhhhhhhh", saa pa klokka og saa stygt nedi gulvet foer hun fant frem kjelen for aa lage litt mer til oss gutta. Bordet saa nesten ut som Berlin gjorde etter 2. verdenskrig da vi var ferdige. Vi gikk med god samvittighet(etter aa ha utnyttet vaert lille ore av frokostpengene) til rommet hvor vi pakket aa gjorde oss klare til aa baile.
Vi droya heftig og kom ikke av gaarde foer 12. Naa fortsetter vi aa droye'n paa en internetcafe i byen. Byen Hasselt i Belgia ligger fremfor oss, og det er en fact at vi skal spise Lapin i kveld(kanin kokt i oel).
By the way saa punga Lars i gaar, midt i verste byen i holjende regn. Dekkskiftinga gikk paa rekordtid, pit-stopene i bilsporten ble herja med.
SNakkes..............(naa er det kun 39 mil til Paris i luftlinje herfra! Da blir det baguett og vin, alkoholfri vel og merke, i eiffeltaarnet)!!!>>! > !@
} g[pxzfgh[
OIAET{a uredtHYB [UJ\
Lars har punga... Halfdan henter strips fra en lyktestolpe
Gutta krysser grensa til NEDERLAND!!!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
