tirsdag 26. august 2008

Disse bildene er by the way i kronologisk rekkefølge fra starten til slutten av turen..........
Hombalabomba.net.

Mvh Benji

Mornings alle ikkefallavsykkelen-fans. Her er endelig noen av de etterlengtede bildene i et slideshow. Når man spiller av greia går det helt sykt fort gjennom hvert enkelt bilde, men om man er gira på å se mer på hvert enkelt får man heller ta på pause innimellom. PLZ ENJOY Y'ALL.

onsdag 30. juli 2008

YO!

Til all of you people som har fulgt med.......KONGE!!!! Det var en relief og en motivasjon for oss gutta å vite at det var folk som viste interesse og ville sjekke hvordan det gikk med oss...... It ended like it ended, men håper dere har enjoya dette lesestoffet ass.

Og ikke tro at denne bloggsida er ferdig.....skal legg ut noen MAD bildeserier, med High DEf bilder som aldri før er OFFENTLIGGJORT!!!(WOW!)..... Dessuten har vi noen skikkelige godfilmer som Halfdan filma......So yo, STAY TUNED!

Ellers vil jeg si TNX FOR EVERYTHIN og Enjoy Life!

Mvh Benji The Man of The Land/Benjamin: PR-sjef for Ås-Marokko på to hjul 2008

www.ikkefallavsykkelen.blogspot faller inn under Copyright© Sykkelgutta(Benjamin Sæverås)

Snakkes.

The End

Jeg(Benny) og Lars satt oss altså på toget sørover fra Madrid på mandag den 21. juli. Å komme seg dit var lettere sagt enn gjort. Av alle verdens steder måtte vi kjøpe togbilletter på et kjøpesenter i et annet hjørne av den gigantiske byen enn det togstasjonen var i. Heldigvis hjalp Fatima oss med dette, vi hadde ikke hatt kjangs i havet ellers.

Rundt 3-tida gikk toget, og vi fikk såvidt stressa oss til riktig perrong i tide. Da vi kom på toget så vi at det var ekstremt stappa, men heldigvis hadde vi reservert to seter, og det var digg. Etter noen minutter begynte den svære mekaniske klabasen å trille sørover.

We var begge helt drygt utslitt etter gårsdagens episode, særlig Lars som hadde hengt på sykehuset med Bård til kl 3 på natta, og det var digg å sitte ned for en gangs skyld... Men det tok ikke lange tiden før en liten unge begynte å skrike og hyle. Og den lille fanten holdt det gående, HELE VEIEN FRA MADRID TIL ALGECIRAS!!!!! Det er utrolig at stemmebåndet til filla ikke røyk. Dette var et av de få tilfeller der man får lyst å skjære av seg øra...., men lommekniven lå altfor langt nede i den ene sykkelvesken til at vi gadd å dra den fram. Det er vi glad for nå i ettertid.

Anyways,,,, etter mer hyling og skriking enn et vanlig menneske får høre på flere år var vi endelig fremme..... Må innrømme at sommerfuglene var til stede. Dette var jo byen som hadde vært vårt endelige mål for turen! MAN!!! Men seff var ikke stemningen den samme som det den ville vært om vi hadde ankommet stedet på sykkelsetet... Men what can one expect yo:...?!

Vi spurta rett fra toget og rett inn på første og beste DASS,,,, så løp vi ut og kapret en TAXI... Ca. 6 euro senere i drivingtax var vi fremme ved Hotel Reina Cristina.... Vi kunne seriøst ikke BELIEVE våre egne øyne! Fremfor oss var en ganske bra fin entre med alskens flagg stående rundt.....DET NORSKE FLAGGET VAR SEFF DER!

Vi lempet alle de 5 bagene våre(SOM VAR MAX UPRAKTISKE Å DRASSE RUNDT) over skuldre, håndledd, ankler, nakkevirvler, milter, nyrer, knær og øyne......alle mulige steder det var mulig å hekte fast noe, og dragga oss selv inn i resepsjonen.

Vi ble møtt av marmorgulv så langt øyet kunne se(det vil si kanskje 15-20 meter, øynene våres er helt elendige)........og en resepsjon som, i motsetning til alle de andre losjiplassene vi hadde vært på i Europa, hadde et lite glimt over seg som sa: velkommen....... Istedenfor F### OFF!

Jeg og Lars vekslet noen kjappe blikk, nesten som to tenåringsjenter som er i butikken for å handle ballkjoler til prom-night, før vi gikk bort til DEN SVÆRE FEITE resepsjonsdisken, som mest av alt minnet OM EN MASTER-XL BIGMACJACK-GRANDPABURGER på vei nedi magan(Det var nesten så synet av den alene var verdt de ca. 250 kronene vi payet pr. natt for oppholdet inkludert frokost). Dama som betjente den svære greia smilte, "WHAT!!!" tenkte jeg for meg sjæl, "HVORFOR GJORDE HUN DET!!!??". Denne servicemindedheten ble nesten for mye for meg, og det var like før jeg måtte ta meg noen minutter på en stol.... Men jeg mannet meg opp og gikk bort til dama, denne gangen klar for å møte hva det skulle være av vennlighet.

Etter en for en gangs skyld kjapp og grei innsjekking UTEN PROBLEMER!!!!!! fikk jeg og Lars drasset all møkka vår opp til rom 341. Etter noen mislykkede forsøk med nøkkelkortet fikk vi endelig åpna døra.....

VI BLE SEFF IKKE SKUFFA....... DET VAR ET KONGEROM! Med dass og dusj separat på to rom!!!! MANN!!!!! WHAT MORE CAN U WANT DUDE!?

Det første vi gjorde var å pælme trynene våre nedpå dobbeltsenga og teste CAbleTV'en. Vi sjekka om det var noen kanaler uten dubbing, men her måtte sellv Hotel Reina Cristina gi seg......SEFF VAR ALT PÅ SPANSK111...1.11..113r14........, men det fins jo grenser for hva en stakkar kan forvente.

Etter en dusj og litt slækking stakk vi ned på en av hotellets to restauranter og SMALT 16 euro i bordet(prisen for kveldens buffet) så kelnerdama SKVATT! man skal jo gjerne feire når man har sykla til Madrid tatt toget til Algeciras og tatt inn på Hotel Reina Cristina der i gården.

Buffeten var jubel, og spesielt digg var de små isboksene man kunne ta med seg bort til bordet for så å kjøre dem langt nedi ganen. Vi spiste minst 15 av disse og laget oss et digert tårn av boksene... Som vanlig etter en buffet prøvde vi å la være å tenke på det stakkars mennesket som måtte rydde opp etter oss..... Samvittigheten ville bli for mye å trekke rundt på(i tillegg til alle de fæle sykkelveskene).

Etter maten spaserte vi ut av THE HOTEL GROUNDS for å finne et supermarked.... Vi var nemlig keen på en 24 pack COKE å kunne ha på nattbordet.... Vi fant dessverre ikke noe marked og stakk istedet tilbake til hotellet. Lars fikk der pressa seg inn på Businessrommet og sjekka Facebookl. Jeg, THE MAN OF THE LAND OF ALL TIMES OF ALL OF THE EARTH AND UNIVERSE, tok meg en kopp te med litt melk til og et glass appelsinjuice. Og bARE FOR Å GJØRE DET klart SÅ VAR DET KONGE Å SITTE DER Å SLÆKKE I HOTELLETS BAR DEN AFTENEN, og studere FONTENA SOM STO MIDT PÅ GULVET DER....man the best days of my life dude.

Anywayz, vi måtte jo legge oss en gang........og vi gjorde det og.

Morgenen etter våknet vi rundt kvart over ni.... Vi måtte stå opp såpass tidlig for å ha god tid til å kapre den SVÆRE frokostbuffetten.... Og det gjorde vi jammen meg......BACon og Egg....Croissant, Toasts, Små merkelige innskrumpa rottepølser, vannmelon, ananas, CAPPUCINO, CACAO, te, MJælk, yoghurt, noe rare greier vi aldri før har sett og en dæsj margarin, appelsin og ananasjuice + masse mer.

Vi ble mette kan en si om en skulle få lyst til det....

NEXT STEP var AFRICA111.

Vi hadde jo ikke kommet til Algeciras for ingenting..............................................................................................................................................DUDE.

Det er en fact at hotellet lå på havna. Dette passa perfect med tanke på at vi skulle ta båten over til det andre MAZTERkontinentet.

No problem å skaffe tickets, bare en liten spasertur fra Cristina..... samma med å finne havna og båten vi skulle ta.

TJÆLTEN DEPARTA kl 13:20, og jeg og Lars var der, READY TO HIT IT.

Now: Vi satt der på havna i Algeciras(uttales med en vri på "G'en", samma lyden som man finner i navnet Achmed), dette hadde vært vår FinAL Goal for turen, jeg og Lars............ MAN, dt var en bra følelse som lå der neri mellomgolvet, til tross for at denne feelingen HADDE VÆRT HELT WICKED I FJESET om vi hadde sykla hele veien og om også våre two m8's hALFDAN OG Birdie hadde vært til stede..... Ikke samma uten dere gutta,,,,,

Men anyways,,,,der satt vi Me og Lars, og hørte på en amerikansk dame(som også skulle ta båten) som pga ekstreme fordommer la ut for ungene sine om det farlige Afrika og hva de absolutt ikke måtte finne på når båten la til kai der......... kl nærmet seg 1320 og vi steg om bord.

Beistet lignet på noe slikt som Danskebåten, bare 5 ganger mindre og fylt av mennesker med NordAfrikansk opphav istedet for gale dansker og HARRY nordmenn på heisatur til Køben(sånn sett var denne ferja FRESH).

Borti en liten inngrodd krok i ene hjørnet av LOUNGEN(det såkalte hovedrommet i båten der de fleste passasjerene satt å slækka) vi satt i var en liten kontorpult. Ved denne satt to mannfolk. Over dem hang et gammalt utslitt rotteskilt hvor det stod POLICE. Jeg bailet bort dit med Passene våre og fikk ordnet Visum, etter detta slang jeg og Lars oss ned på en sofa og slækka.

Vi så allerede den første changen av kultur i forhold til DA EUROPEAN UNION: Hvor enn man slo ned øynene sine i loungen så man en eller annen Marokkaner som lå og sov..... Oppå bordet, under det.......under stolen......midt på gulvet, langs veggen på en krakk, i lenestolen.....ANYWHERE DUDE lå det folk og sov. Dette var et komisk syn for meg og Lars, og vi tok tak i smilebåndene og rev til. Når alle andre lå og sov tenkte vi at det kunne like gjerne vi gjøre, så vi tok oss en blund der og da. Skulle ønske det var sånn i Norge azz.

Noen timer med øynene igjen senere og vi våknet. Til vår store forskrekkelse lå HELE FERJA helt skrått!!! HÆÆÆ? sa vi til hverandre, med uforstående blikk. HVA ER DET DENNA SLUGGERTEN DRIVER MED?!?!?

DET ER en fact at ferja var helt skeiv......men ingen av de andre passasjerene så ut til å bry seg. Etter å ha kjapt orientert oss om hvor redningsvestene og RESERVEbåtene hang og slang tok vi oss litt mer blunding.

Om ikke lenge våknet vi igjen, denne gangen av en stemme som sa noe uforståelig over høyttaleren(det var på arabisk). Men vi fattet pga vår ekstreme visdom og IQ at vi var nå i Afrika. Noe spes senket seg over oss, og det hele ble litt høytidelig. Nesten så vi måtte ta av oss hatten, legge oss ned og rulle oss i støvet. Dude.......itz AFRICA. "THÉ CONTINENT!..."

Vel opp på dekk så vi det dere leserne hele veien har sett et bilde av her på bloggen......: "Tanger Beach". Bare at dette var i Real Life. Lars dro bestemt opp ikkefallavsykkelen-tskjorta vi alle hadde fått et eksemplar av fra Vigdis(moren til Bård) og slang den på seg, til tross for den ekstreme mengden møkk som var klistret inn i stoffet... Samma gjorde jeg, Benny, folk rundt oss kastet et undrende blikk vår retning.

Det er ikke noe å legge skjul på at vi ble en smule sentimentale der vi nærmet oss Marokko. Men er det rart? I mean, med tanke på alt det vi har vært gjennom.......SYKKELGUTTA:.....THE DUDES! MEN det må bare understrekes........Bård og Halfdan, skulle ønske dere også var der, i tillegg til våre kjære Mastersykler: Den ekstreme Crossway Viper(må nok en tur innom sykestua før den er klar for mer action), den elskede Nitro Advance (Et resultat av top notch vitenskap blandet med Barbarisk hardcore simplicity), den maskuline Merida'en(en veteran som fremfor alt nekter å gi seg, kan sammenlignes med Cher) og ikke minst RALLARVEIEN(Olav den Hellige skulle hatt denne når han kristnet Norge, da hadde han SEFF ikke dødd i slaget ved Stiklestad.......altså vikingsykkel nr. 1), DET VAKKE DET SAMME UTEN DERE.

Gutta facer Tanger city med ikkefallavsykkelen tskjortene...DUDE...

Men det skal være sikkert og visst at det var digg likevel, følelsen av The African Heat som rørte ved huden, lukten av fisk fra Tangers havn, synet av palmer.....palmer som tårnet seg opp i horisonten, i en skråning som hang over byen. Den facten at vi stod der sammen, to dudes som sammen hadde sykla gjennom det meste av Vest-Europa. The moment was complete y'all. Det kan ikke beskrives, ikke engang av Shakespeare. For å dra'n helt ut adder jeg likevel dette lille diktet:

The Moment


One perfect moment
Can never be repeated
Only remembered

Its a fact yo.... Men nok sentimentalitet.

Vi fikk rotet oss ned til EXITen og sto like etter på Marokkansk jord. Pent...
Vi fortsatte gjennom et par security checks og møtte så på en dude.... Han tok oss til side og presenterte seg selv, og det viste seg at han var turistguide. Han tilbød seg å guide oss rundt byen for en diger haug penger.......Vi gutta vakke akkurat kjent i byen så vi takket ja til mannen, til tross for at vi samtidig kjente lommeboken bli strappa til den elektriske stolen et sted nede i lommen.

Mannen ledet oss til en ventende TAXI og så begynte turen. Ut av havneområdet og inn i en annen verden........ Nå er det en fact at Tanger ligger helt klint oppi Europa, og derfor skiller den seg ikke så MAximalt ut fra vesten, men byen hadde likevel en hel haug av trekk som ikke finnes lenger nord.

Vi kjørte først gjennom den velstående delen av Tanger, Ferrarier og Kongelige palass var standard her, de rike gutta satte helt klart sitt preg på området.......det var nesten penere enn Ås(Bare NESTEN!!! vel og merke). Neste point på ruta var Kamelmannen......

Taxi'n dro opp på en liten plass langs veien og stoppa. Her sto en 3-4 kameler og guiden vår sa "Have some fun, take a ride........just fun eh............its fun....just for fun......" Etter å ha gjentatt dette 482 ganger,..... gikk jeg og Larz med på å ta en ride......... Vi satte oss ned på Camelen litt smånervøse, og grabba et håndtak bak oss og et foran oss i sadelen. Så kom kamelmannen bort til oss og DRO TIL KAMELEN i siden med en liten kvist......Dyret gryntet noE INNI GRANSKÆÆÆVVVENENNENENN!!!! og reiste seg så........Man måtte virkelig holde seg fast...

Beistene, som var ganske kule faktisk spør du meg, rulla litt hit og dit på de lange knærne sine og tok noen steg. KONGE! Det gynget noe heftig! sjøsyke var obligatorisk der vi satt......Kamelmannen må ha vært litt av en sjøulk ettersom han holdt ut den gynginga hver dag.....STEMMER GUTTA:.

Milten var lammet av sjøsyke og vi kom oss til slutt ned fra dyrene.....en opplevelse rikere,.....pent. Taxien sto der og vi grabba den. Neste stopp: THE OLD TOWN. Detta var litt av et syn. TRange trange gater, fylt av alskens handelsboder(for det meste solgte disse mobiltelefoner.......!!!....ye........Africa has changed man). THE GUIDE tok oss med på en tradisjonell restaurant og der fikk vi kjørt inn på en slags suppe, noe vårrullignende greier og seff Coscous...... det var digg. Og med fylte mager fortsatte vi for å kjøpe oss marrokanske drakter....(husker ikke navnet på dem, men det er snakk om lange tynne kjortler).

Jeg, BENJI, synes prisen som de foreslo for den ene drakten som lå mellom 45-60 euro var et eneste stort BLODIG SVINDLERI og demanda å få møkka til MAXIMUM 6 euro..... GUtta i butikken holdt på å snuble i sin egen forvirring.... HÆ??? lyste det ut av deres ansikt "My friend.......Show some respect.....its a humiliation........". Det hele ble visst litt drøy demanding på prisen og handelen ble avbrutt. Vi forlot sjappa tomhendte, med butikkfolkas knivstikkende blikk i ryggen. NEXT SHOP ON THE ROAD: Vi skjønte at 6 euro var litt for hardcore....og kjørte på med 24 euro for 2 stk. kjortler(ALT FOR MYE SPØR DU MEG)... Gutta i denne butikken holdt også på å falle baklengs av forskrekkelse. Men de gikk etter masse lirking og hissig diskusjon med på detta. Men da jeg(Benny) rota rundt i lommeboken fant jeg kun 22 euro,,,,, jeg la ydmykt dette i hånden på kassereren, som ga meg et sjokkert blikk. Mannen var støtet så det ut som.... Jeg fikk nesten dårlig samvittighet der jeg sto med min hundre prosent tomme lommebok. Mannen stirret en stund på meg og Lars, før han utbrøt "Give me a little something, a gift for my kids, anything, please......" Han så ned på de to veskene jeg og Lars hadde over våre skuldre...... JAja sa Lars "Heres some chocolate....", den elegante Ski-gutten trakk frem to helsmelta Mars sjokolader fra Frankrike.......... "thank you" sa mannen, som tydeligvis var meget fornøyd......"please, give me something more" sa han. Lars rotet igjen rundt i sin veske.....denne gangen dro han opp en gammal evig møkkete og svett hvit t-skjorte(han fikk den gratis på en fotballcup en gang)....Mannen tok i mot..."thank you, maybe i will use it some day" han anstrengte seg kraftig for å virke overbevisende da han sa dette........ Fornøyd med handelen tok jeg og Lars apostlenes hester fatt og vandret atter en gang ut i Marokkos trange OLDTOWN-gater. Vi lo av shoppingopplevelsen vi nettopp hadde hatt.....Hadde bare shopping på Hennes og Mauritz vært slik mann.

Vår guide trakk oss videre, atter inn i taxien. Vi kjørte litt rundt i byen og så på en del severdigheter.....Bl.a. så vi Tangers borgermester sitt hus.....OG DET ER DET VILLESTE JEG HAR SETT!!! ENDA SJUKERE ENN MARIA THERESA SIN LEILIGHET MANN! Med 4 heavy armed vakter foran main gaten, en flunkende ny mercedes midt ut på plassen og det sykeste huset med romerske søyler og små blå fliser over alt---------Det hele ble konkludert av en kongelig utsikt utover den Nord-afrikanske kyst. Vi snakkes.

Etter en stund kjørte vi tilbake til havnen.......Der payet vi vår ekstremt griske guide. Så ruslet vi ned til der båten vår skulle gå fra. Etter en ekstrem forsinkelse på ca. 3 timer pluss var kjerra på vei tilbake mot Spania, da var kl. ca. 11:30. Man ass!

Vi sov det meste av denne båtturen, og var fremme ved ca. halv 3. Begge var utslitte etter en lang opplevelsesrik dag i AFRICA, THE CONTINENT. NEXT STOP VAR ALTSÅ SENGA PÅ HOTEL REINA CRISTINA.

Vi våknet opp morgenen etter, og gjentok atter en gang tradisjonen som angikk det å ta knekken på frokotbuffeter.... KONGE ASS!!!!! Croissantene røyk rett ned og inn i den gode gamle milten. Da denne hadde fått nok gikk vi til Businessrommet og sjekka flybilletter.....vi fant noen freshe noen der flyet gikk den 24. juli...

Resten av dagen gjorde vi ikke noe særlig......vår MAINGOAL var å skaffe en 24pack COke.... Og etter et evig slit....der vi akkurat ikke rakk å komme inn på supermarkedet fordi det stengte pga en 5timer lang siesta........klarte vi en gang seeeeeent utpå ettermiddagen å skaffe noen six-packs iste og schweppes. Not coke but still ok.

etter dette tok vi oss et bad i hotellets basseng, og der var vannet akkurat som kroppstempen....shizzle.

Da kvelden tok Algeciras med storm stakk vi på Pizza Hut for å spise middag... Dette skulle være vårt siste restaurantmåltid på turen, og det var med en smule sjelesorg og en smule glede(pga at vi skulle ha norsk jord under føttene snart igjen) vi tok dette måltidet. Når pizzaen hadde forsvunnet inn i milten som alt det andre stakk vi til Cristina og tok kvelden, vel og merke etter en kaffe og te osv. i baren. PENT DUDE.

Vi våknet dagen etter opp til vår siste frokostbuffet. SAD MAN! Vi killa den mer enn ever, og stakk så opp på rommet for å packe tingene våre. kl 12 ble kom en taxi for å hente oss til flyplassen.........Vi sjekket ut og slang oss inn i bilen. Det hele begynte å nærme seg slutten mann!

Etter ca. 2 timer var vi ved Malaga Airport dude.............Taxisjåføren stakk, og next var da flyet, som først skulle til Brussel og så til GARDERMOEN.

ETTER EN SYK FORSINKELSE VAR VI AVGÅRDE. Og som Bård skrev i sin kommentar til innlegget "The Day Everything Changed", DET VAR SJUKT Å FLY OVER HELE DEN AVSTANDEN VI HADDE SYKLA! Horizon etter horizon man! IT WAS SOME HEAVYASS WICKEDSTÆSH. DET VAR LANGT ASS!!!!! En 5 timer lang flytur!!!!!!!!!!!

Vi landet i Brussel, og fikk byttet fly. Oslo var next på schedualen. Vi så med ett den norske kyst komme i mot oss. Og i motsetning til maisåkre og atter maisåkre så vi DEN NORSKE FJELLHEIMEN. Nasjonalismen vokste i våre hjerter, der vi så alle innsjøene, skogene og de små bygdene i vårt hjemland. MAN LANDET VI BOR I ER PENT ASS!!!! Og vi har i løpet av denne turen lært at NORGE EIER ALLE ANDRE EUROPEISKE LAND(de skal ha at de er konge å være på ferie i da....)SÅ HELT VILT LANGT NED I STØVLENE. Og med dette vil jeg si: IKKE STEM FRP! IKKE LA DETTE KONGELANDET GÅ DUKKEN DUDE:.......:We need to fight for what's right........og det er landet vårt sånn det er nå.....uten Siv Jensen i spissen!

Anywayz.

Vi landet på Gardermoen. Og vi begge kastet oss ned trappene fra flygemaskinen og ned på asfalten, som vi ga et salig kyss. Norwegian earth dude... VI VAR HJEMME!!!! ETTER 30 dager PÅ SYKKEL VAR VI HJEMME!! Ekstreme føleleser vokste i våre små sjeler. pent.

Lars kysser sitt hjemland

Vi kapret flybussen i retning Ski, som gikk kl: 12.40(sykt seint). Da vi endelig kom dit ventet vi ca. 20 minutes på Taxibua(plassen taxiene henter deg) som det heter i de trakter. Mens vi stod der kom en helt sykt full mann bort til oss og begynte å snakke...: "Jai savner min hjemland. Jai savner Jugoslavia" Den stakkars karen la ut om krigen mot Kosovoalbanerne, og alt mulig.........Hans utsagn var enda en Confirmation på vår konge Norge er dudes.....The Democracy of all times ass!.................

Men anywayz..... nok patriotisme for en hel livstid!

I tillegg anbefalte mannen oss å prøve Kebaben på Langhus, om jeg ikke husker feil, og jeg vil URGE alle dere som leser til å gjøre det også. For dette virket som en mann som hadde peiling på kebab.

Da taxien endelig kom ga jeg og larz hverandre en GOD MANDIG KLEM før vi høytidelig trasket hver vår vei, Lars mot sitt hus i Ski........mens jeg bailet inn i taxien og ble driva mot Ås.

Da jeg var back on track i GATA!!!! skrek senga på meg!!! Nesten så jeg ikke hørte taxisjåføren rope de knusende ordene "150kr takk!"........ Jeg fikk rotet frem lommeboka og betalt mannen, som var meget hyggelig by the way.... Vel inne tok jeg meg en god kopp te og en skive eller to.

Så så jeg litt på en helt elendig dårlig dokumentar på National Geographic(det meste som sendes der er av heller laber kvalitet etter min mening), døgnrytmen min var likevel ganske smadret.

Men da kl var ca. 4 hørte jeg atter en gang sengen SKRIKE! Jeg svarte alt spetakkelet med å til slutt gå å legge meg.

Vi snakkes

onsdag 23. juli 2008

The day everything changed...

5 mil....... paa under 2 og en halv time.....vi snakker enestaaende effektivitet(fortsatt snakk om morgenen den 20. juli). Gutta holdt jevn hoy fart paa litt over 20 km/t i snitt. Terrainet besto av ganske lange bakker, som saa ble etterfulgt av enda lenger nedoverbakker. Nedover gikk det heidundrandes fort, og dette skulle vise seg aa koste bra mye.

Som sagt 5 mil..........Vi var paa toppen av en bakke, og satte utfor. Til hoyre for oss laa den lille byen CastilBlanco(hvitt slott), denne skulle vi laere aa bli bedre kjent med i lopet av dagen.

Vi suste ned bakken som aldri foer, og digget det faktumet at vi kom kjapt fremover ute aa traakke.... Halfdan laa foerst, som vanlig i nedoverbakkene, Lars laa bak ham, Baard laa bak ham igjen og Benny laa bakerst.

Nederst i bakken krysset veien et par togskinner, og midt mellom disse var det klatta paa en fartsdumplignene DRITT av asfalt. Halfdan kom susende, og humpet over dette virvaret av skinner, grus, asfalt og betong. Gutten hadde instinktivt lagt seg bakover paa sykkelen og klarte derfor aa unngaa en trynings av dimensjoner. Lars fulgte, og gjorde noe i samme retning, han klarte oss aa unngaa tryning.

Etter dette kom Budd,.....kokken vaar, med sin tunge og solide Merida Crossway Viper. Han var ikke like heldig som Lars og Halfdan.

Togskinnekrysset var ekstremt humpete, og den digre greia av asfalt i midten av dem fungerte som et lite hopp. Baard og hans sykkel ble idet de kjoerte over denne kastet oppi luften, i en ekstrem forlengs salto. FARTEN VAR VILL!!!!

From Benjis eyes: "Jeg kom like bak, og saa at detta kanke gaa bra..... Min elskede Nitro Advance kom ogsaa paa humpene, og DET RISTA NOE INN I GRANSKAUEN!!!

Baard ble slengt RETT I BAKKEN, mens sykkelen hans floy videre som en kule. SMACK! Kokken ble liggende.... Skulderen hans hadde tatt av for det meste av fallet, men hodet hadde ogsaa faatt et realt slag og det blodde heftig. Like bak ham kom jeg susende, og ble paa samme maate slengt inn i en forlengs salto. Til forskjell fra Baard ble jeg ikke slengt rett i asfalten, men endte opp med aa ta et slags rart kraakestup. Jeg saa nok ikke ut som en proff turner, men dette tok nok av ganske bra for fallet. Da jeg hadde tryna ferdig, kom jeg meg ganske kjapt opp paa beina og saa meg forfjamset rundt. Jeg var med en gang sikker paa at dette var det vaerste fallet paa sykkel jeg hadde hatt i mitt liv. Det skulle vise seg aa vaere enna verre for Budd, THE MAN."

De 3 som fortsatt kunne staa, stormet bort til Baard. Synet var meget skummelt. Baard laa pa siden i veikanten, og fra hodet hadde det rent en dam med blod. Det saa heftig BAD ut! Benny ropte paa FIRST AID! og Halfdan lop for aa hente den lille pakka som laa i en av Baards vesker...... Den hadde blitt slengt langt vekk fra sykkelen.

Da vi fikk pakka ut forstehjelpssakene var neste steg aa faa tapet opp saaret. Men HVORDAN I FILLERN skulle vi faa gjort det. Alle var godt forvirret av hendelsen, og ting som til vanlig kan vaere piece of cake var ikke det da. Dessuten var vi redd for aa gjore skader vaerre, og det aa flytte rundt paa Baard og ta paa ham var skummel business.

To bilister kom kjorende og begge stoppet..... Ingen kunne seff engelsk. Men den ene av dem saa paa oss sporrende og sa "Ambulancia"???, Etter litt kjapp diskutering svarte vi ja.....Og mannen hoppet inn i bilen sin og burnet av gaarde for aa hente en ambulanse...

Vi ventet utaalmodig, og den andre mannen som hadde stoppet gikk for aa dirigere trafikken forbi ulykkesstedet. Baard laa og holdt seg til hodet..... han var heldigvis bevisst.

Flere folk stoppet, og en mann kom lopende til og begynte aa rense Baards saar... To sykepleiere ankom foerst stedet i en liten kjerre av en bil. De var fra legevakten som laa i en liten by like ved. Ambulansen maatte komme helt fra Guadelajara og dette tok lenger tid, men den var paa vei. Kvinnfolkene, klippet av Budd skjorta og sjekket hvor han hadde vondt osv.... De plastret opp alle saarene hans etter de hadde kjoert paa med desinfiserende midler...


Finally kom ambulansen med blaalys og hele pakka. Ut hoppet en liten skallet mann og han begynte aa assistere damene.......... De kom frem til at hodet til Budd sannsynligvis var OK, men at skulderen sannsynligvis ikke var det. Benny ble med i ambulansen til Guadelajara Hospital, mens Lars og Halfdan ble med en hyggelig kvinne ved navn Fatima, som tilbod dem aa taa dem med til sin bror som bodde i CastilBlanco like ved.

Ambulancen kjorte dritfort, og vi var fremme i Guadelajara paa ca. 15 min. Litt kjappere enn vi hadde sykla altsaa...

Paa sykehuset ble Budd sendt inn paa en tralle, til diverse rontgen og masse greier. Benny ble sendt til venterommet og begynte aa ringe forsikringselskapet til Buddy........

Det varte og rakk, og til slutt kom Fatima med Lars og Halfdan til sykehuset. til slutt ble det ropt opp paa hoyttaleren at vi kunne treffe "crklzeen Bardr".....

Vi gikk for aa mote ham, og fikk se en heller slaekk versjon av den vanlige Baard. Med 4 sykepleiere rundt seg og med et tonn bandasje laa Budd der i sykesenga. Gutten smilte og sa "halla", vi sa det samme tilbake........buddy levde og det var fresht. En sykepleier tok oss til side og sa "his shoulder is..........." hun viste med en haandbevegelse at den var knekt.......

Hun sa ogsaa at Baard maatte komme seg til Norge kjapt slik at norske eksperter kunne bestemme om skulderen trengte surgery eller ikke. Hodet hadde ogsaa blitt tatt rontgen av men var visst ok....

Vi reiste med Fatima tilbake til CastilBlanco, der syklene og alt var, og Baard fikk da se sin kjaere Crossway Viper igjen..... Frontgaffelen var boyd kraftig paa midten og bagasjebrettet var tvinnet godt rundt forhjulet. Bare en hardcore krasj kan foraarsake noe slikt.....

De andre syklene var fortsatt ok.


Vi fikk mat og alt mulig snacks av Fatima og Carlos, og det var ikke maate paa hvordan de skulle styre paa for oss. Baard fikk ikke lofte en finger uten at de skulle hjelpe ham. Fatimas soster MariaTheresa insisterte paa aa mate gutten.

Baards tilstand forverret seg, og MariaTheresa som er sykepleier konkluderte med at gutten trengte aa komme paa sykehus. Fatima kjorte dermed ham og Lars inn til Madrid og dro paa sykehus der. Benny og Halfdan ble med Mariatheresa til hennes leilighet, ogsaa i Madrid, og overnattet der. Denne leiligheten er den sjukeste luksusgreia vi har sett!

Baard ok Lars kom til leiligheten rundt 3tida paa natten, og bruddet til Baard hadde vist seg aa bli verre. Man kunne se et av skulderbenene staa opp fra skulderen. BAD..

Dagen etter konkluderte vi med at Budd maatte komme seg til Norge snarest.... DET SHTOGGE forsikringselsskapet(som administreres gjennom VitalSkade Norge, aldri finn paa aa bli deres kunde for de er noen slasker alle sammen) sa at deres lege hadde sett paa den medisinske rapporten(vi hadde faatt fakset den fra sykehuset i Guadelajara) og mente Baard hadde faatt all nodvendig behandling og kunne vaere saa lenge han ville i Spania-----

Vi gutta kunne med egne oyne se at dette VAR BULLSHIT!!!!!!!!!!!!! Baard var seff ikke ok. Han maatte likevel punge ut med 3000 kr + for en flybillett samme dag.

Vi andre folte at dette liksom var slutten paa greia. Motivasjonen hadde sunket noen grassalt store hakk etter hendelsen, logisk nok. Halfdan bestemte se med dette for ogsaa reise til Norge og kjopte flybillett sammen med Baard.

Dette ble i hovedsak altsaa slutten for Sykkelgutta. En meget trist slutt...... Vi kom langt paa syklene, helt til MADRID!!!!!!!!!!!! Og kan absolutt si oss fornoyd med aa ha sykkla saa langt. Men det skal vaere sikkert at DET SKJAERER OSS LANGT INN I SJELA at vi var saa naere og ikke kunne fullfore!!!! Man, vi var so close til aa bevise at vi kunne klare det overfor for alle tjafsene som sa vi ikke kunne.....were talkin kjipe feelings. Saerlig naar vi i tillegg leser i blogkommentarene om Samirs opplegg for oss i Tanger(TUSEN TAKK FOR DETTA SAMIR.....DET VILLE VAERT EN PLEASURE FOR OSS....Men, u know det blir vanskelig naa......) Men still, dette er en tur vi alle kommer til aa huske resten av livet. Vi hadde alle DIGRE forventninger til det hele.... og de ble SAA HEFTIG OPPGFYLT!!!!!! DET VAR DRITKULT! Alle campingstedene....Allde de kule folka vi traff... Eiffeltaarnet.... Campingplassen uten dasspapir..... Matthias i Danmark..... ThE ELECTRIC MAN......Buffeten paa danskebaaten........Flensburg den digre drittbyen.....kvelden ved maisaakeren i Belgia..........Sokkene med Gorbatsjov quality...........Spanske classic gubber......Pyreneene.........Franske baguetter......Regn og atter regn......Kebaber.......TUtende og langfingervisende biler.....punkteringer.......knekte eiker...........det aa holde 30km/t jevnt mot vet ventende vandrehjem i Bremen......Sure buffetverter paa hotell i Nederland......MAN DET HELE GJORDE DENNE TUREN SAA SYKT DIGG!!!!

Halfdan og Budd dro som sagt hjem til Norge.....og laxern der naa, vel fortjent etter aa ha syklet fra Aas til Madrid....

Men da vi satt der i leiligheten til mariatheresa var det noe som twista seg i sjela til Lars og Benny..... Vi er saa naere Afrika at vi kanke ditche det helt tenkte de to GUTTA:......som snart ikke lenger er gutter men BADASS mannfolk.

De to bestemte seg derfor aa paa en maate complete turen. Det vil si med tog fra Madrid til Algeciras.......kystbyen som hadde vaert vaart endelige maal i Europa. Toget deres gikk 21 juli fra Madrid......

Og det er her jeg(Benny) naa sitter og skriver dette, ved turens maal. Its sad, men samtidig er det heftig digg fordi vi bor paa et 4stjerner shotell med badebasseng og hele greia.....NICE!! Naa har jeg sittet aa skrevet evig lenge, og foer jeg skriver siste del paa denne legendariske bloggen, som kommer til aa vaere et fresht minne for alle GUTTA, trenger jeg et bad.....

DUDES! VI SYKLET TIL MADRID!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1

2fast2furious

Gutta vaaknet av Baards mobil-alarm(intromelodien til Bonanza, skikkelig praeriestuff). Det var ikke vanskelig aa merke at vi hadde faatt 28x for lite sovn, men temperaturen var herlig saa vi var glade for aa faa utnytta detta!! SDNÑafjkn

Litt baguett gjorde godt i magen som vanlig foer vi hoppet paa syklene. Etter 10 meter med sykling oppdaget vi det vanlige.....EN PUNKTERING!!!!!!!! Skjer med det. Denne gangen var det Baard sin sykkel som var offeret......det var punkteruing nr. 13.

Lappinga gikk fort og mens vi ventet saa vi paa at en sauebonde sendte en haer av sauer over veien like ved. DET VAR SNAKK OM SYKT MANGE, men bonden skilla´n og klarte aa holde flokken samlet. NICE WORK DUDE!

Vi fortsatte endelig, og da var kl ca; 7:20. Mye tid var blitt wasta, men det funket. Med freidig mot forsokte vi aa naerme oss Guadelajara steg for steg. Milene rant forbi, en mil gikk paa under en halv time, 2 gikk paa under en. 4 mil var unnagjort paa 1 time og 3 kvarter, og med full oppakking snakker vi at dette er kvalitetssykling, GUTTA VAR I FORM ASS!

Vi byttet litt paa aa dra, og det hele foltes ganske lax der vi laa og suste bortover..... Men like foer den 5. mila skulle det hele bli snudd paa hodet......................

Sol, varme og badass klima

Vi vaaknet rundt 9tida. Litt for sent egentlig, men vi hadde sovet saa heftig godt! Det var nemlig en fact at det laa et ekstremt tjukt lag med gras under teltet, noe som laget en naturlig madrass under hele greia. STEMNING.

Vi pakka i oss de vanlige baguettene(det er seriost digg turmat ass) og fikk stroppet alt av bagger, telt og liggeunderlag paa syklene. En viss Benjamin var i dag faktisk ikke sistemann til aa vaere klar. IKKE VERST!

Da vi kom utpaa veien kjente vi allerede, selvom det var ganske tidlig paa formiddagen, varmen i trynene vaare. "Detta blir hardcore var en felles tanke hos oss alle". Med dette steg vi opp paa vare gylne hjulhester og traakket av gaarde. Etter saa mange dagers sykling er det som om sykkelen er ett med oss, og vi foler oss kun komplette naar vi sitter paa den. Som en rytter og hans hest...

Vi syklet 200 m og saa at Lars sin sykkel hadde punga. Ingen av gutta ble paa noen som helst maate overrasket........ Dette var vi godt vant med etterhvert. Ingen ting annet aa gjore med den saken enn aa dra ut lappesakene. Baard, vaar faste lappemester, begynte aa bli pro paa dette(det var snakk om det 11. hjulet som gutten maatte lappe). Hele greia gikk kjapt unna og de andre rakk akkruakt aa ta seg en is mens de ventet...pent.

Orkenen ventet, og vi fikk til slutt pumpet dekket og lagt oss paa hjul igjen. det gikk i et evig treigt tempo. Bakkene kjentes 10 ganger tyngre med den feite digre sola stekende over oss. 3 mil gjorde vi unna foer kl. 2. Da kom vi til en liten tjafs av en by, med en diggbar park i. Vi tok siesta der, en siesta som varte til kl 6. Vi fikk denne dagen bekreftet at det aa sykle i Spania midt paa dagen i varmen er ganske DROYT! Med 4 timers slaekking bak oss folte vi oss til slutt klar til mer action paa setet.... Tempen begynte aa roe seg litt, og bakkene begynte aa bli akseptable.

Vi kom etter some kM til en bensinstasjon med en vannslange utafor. "her fyller vi vann" sa en eller annen og det gjorde vi. Fyllingen endte i en ganske hissig vannkrig, men den skilte seg litt ut fra vanlige kriger. Folk provde nemlig ikke aa unngaa vannet, men provde heller aa bli truffet....... Det var heftig digg med avkjoling........!!!l`fasçdjçgj ar8o`gtbaeruimy

Etter vannkrigen fikk alle fornyet energi, og kjoerte paa med ny effektivitet som aldri foer........ kl var da ca. 19:00... kveldsykling var seriost tingen i SPania, temperaturen var perfekt, helt vindstille og attpaatil en helt vill solnedgang....


Dagens maal hadde vaert en by ca paa halvveien til Madrid fra Jaca. Med de svake 3 milene tidligere paa dagen var vi ikke kommet i naerheten. Vi rulla paa, solen ble rodere og rodere, praerienatta begynte aa sige paa.

Da kl var litt over 10 hadde vi syklet 7 miL!!! Det sier noe om at effektiviteten var ganske jevn og digg. Etter disse 7 milene var vi ogsaa kommet til byen som var dagens maal, pent. Her stoppet vi og kastet litt spaghetti i gryta.


Mens vi satt der aa slaekka, bestemte vi oss for aa fortsette syklingen etterpaa. Vi skjonte nemlig at aa naa Guadelajara(morgendagens maal) i stekende sol dagen etter ville vaere umulig. Fra Guadelajara(en av Madrids forsteder) var planen aa ta toget inn til sentrum, hvor vi skulle laxe paa hotell i to netter. Vi higet alle grassalt etter dette, og ville for alt i verden gjore alt for aa rekke hotellreservasjonen vaar.

Etter litt spaghetti fortsatte vi syklingen, og det gikk ENDA FORTERE ENN FOER. IS THAT POSSIBLE!!??!... Feelingen var der ass, og timene gikk sake i forhold til kilometerne. Men rett som det var.......Benji punga. Det var snakk om en mikroskopisk torne som hadde pierca dekket der sykkelen stod under middagspausen. Det var ikke noe annet aa gjoere enn aa slenge frem lappesakene og la Baard begynne paa sin 12. lapping.

Mens vi satt der langs veien kom en bonde med sin traktor forbi, han lurte paa hva inn i helge vi drev med. Kl var ca. halv ett, og det var nok ikke vanlig at alskens syklister lappet dekk der paa den tiden. Mannen kunne engelsk og slo av en liten prat, han satte nesten tunga i halsenda vi sa hvor vi skulle paa vei. Han er ikke den foerste. "its a long way a??" .....Jepp det er det. Dekket ble endelig lappet og vi fortsatte. Vi syklet gjennom smaaby etter smaaby, mokkafort. I den siste lille byen vi kjoerte gjennom skremte vi vettet av en fyr som sto aa tagget. StakkARS MANn111! Han skvatt heftig, vi kom i meget stor fart forbi han og han oppdaget oss foerst naar vi suste forbi.....Heftig komisk det var, alle BOYZA fikk seg en god latter. Det Aekke hver dag man skrever livet av taggere. Saerlig ikke bitesmaa landsbyer i Spania...pent

Da kl ble kvart paa to, hadde vi ca. 10 mil igjen til Guadelajara. Vi bestemte oss for aa legge oss, for aa staa opp noen faa timer senere(kl 6) og komme saa langt som mulig paa vei foer den store slemme solen kom til syne.

Vi slang fra oss syklene utpaa en diger aapen slette, med det classy praerielooket over seg. Maanen var full, og det var sinnsykt vakkert. Halfdan, Buddy og Benji slang seg ned under aapen himmel i paasene sine. Lars klinka opp teltet i rekordfart og la seg inn der....

Det var om aa gjoere aa faa utnyttet de 4 timene til aa sove, men det var saa vakkert aa ligge der under den gloedende stjernehimmelen at dette nesten ble vanskelig..... Det var et av de oyeblikka man ikke glemmer saa lett ass. GUtta samla i "orkenen" i España kl 2 om kvelden under stjernene......what more can u ask for mAN! Detta er et av de mange freshe minnene jeg (Benny) kommer til aa ha fra turen tror jeg.....

Benny og Lars tømmer tanken i måneskinn

Vi fikk til slutt sove, og det var digg.... Madrid ventet oss.