ONE WEEK LATER

YO fO SHIzzle;;;

Som sagt skulle vi 10 juli ta toget ut av Paris. Dette skulle bli lettere sagt enn gjort.

Vi spiste frokosten paa hotellet, for vi stakk inn i den saakalte business loungen og hang der i evigheter! Det var nemlig gratis te og kaffe der...

Rundt 4tida begynte vi forsiktig aa strekke paa beina og tenke paa aa stikke videre.... Vi fikk PACKA opp syklene og kommet oss ut av hotellet. Neste maal paa ferden var en togstasjon, hvor vi kunne ta toget sorover. Vi saa paa et oversiktskart som sto langs gaten og peila oss inn paa en togstasjon, men aa finne den skulle bli lettere sagt enn gjort. Vi somla oss til byens opera der stasjonen visstnok skulle ligge, men vi saa ikke et spor av en eneste togskinne. Vi provde aa sporre oss frem, men som sagt er det en fact at FRANSKMENN SNAKKER IKKE ET KLOYVA ORD ENGELSK! Til og med i informasjonsskrankene paa alle mulige slags steder ble vi mott av "no english"....

Det begynte aa gli inn i trynene vaare at PARIS ER EN BIGASS by, og vi kan trygt si at vi var heller desorientert! Da vi til slutt fant en SNFC(den franske versjonen av NSB) infoplass viste det seg at de som jobba der akkurat var paa vei hjem for dagen MAX UFLAKS.

Vi bestemte oss for aa gjore det umulige, nemlig aa sykle ut av Paris...

Vi syklet og syklet, sorover, etter GPSens kompass. Som det vanligvis gjor paa kvelden kom morket, sakte men sikkert. Og vi folte faktisk at vi hadde kommet litt ut mot landsbygda. Vi kom forbi en t-banestasjon og stakk innom for aa sjekke om det gikk noe transport derfra og utover av byen. Til vaar store forskrekkelse fant vi da ut at vi fortsatt var inne i det som kalles PARIS SVARTESTE SENTRUM. BALLE.... Haapet begynte aa fade litt. Det var ikke snakk om noe transport ut av byen der i gaarden, saa da var det ikke annet aa gjore enn aa sykle videre tenkte vi.

Da kl var 10 begynte morket aa komme for alvor, WOOTLOL tenkte vi for oss selv, og kom frem til at det ikke var KJANGS I SVARTEHAVET aa komme ut av Paris denna kvelden. Vi kom forbi en liten park, og saa ikke noen andre alternativer enn aa plugge opp teltet der for kvelden. Aa overnatte i telt i sentrum av en storby er som de fleste kan tenke seg til ikke det mest DIGGBARE. Saanne steder er som oftest stappa med uteliggere og gaerne folk som du ikke vil ha inn i soveposen.

Da vi til tross for dette, i vaar hellet haaplose situasjon, hadde concluda med aa slaa opp teltet kom redningen vaar!

Vi sto der ved utkanten av parken med kart og full bagasje, og maa ha sett ut som noen EVIG DESORIENTERTE n00Bs. Det var kanskje nettopp dette som redda oss. Forbi kom nemlig en mann og en kvinne paa sykkel, da de saa oss 4 nordmenn staa der aa rote med nesa over kartet stoppet de og spurte: "ARE YOU LOST?" PAA GOD GAMMALDAGS ENGELSK!!!!!!!

Dette viste seg aa vaere Cleremonce og hennes mann Charles, begge var en plass i 20-aara. Da vi hadde forklart dem situasjonen, kom de med det best passende forslaget EVER! "You can come with us tonight to our flat, we can show you the train station tomorrow." Like a miracle tenkte alle oss GUTTA da. Aa bli med noen fremmede hjem er kanskje ikke alle foreldres hoyeste onske for sine barn, men vi var heftig DESP og dette var saavisst ikke to slasker med baereposer fulle av BEER. Dette var elegante franskmenn, som kunne fREakiNz engelsk!

Vi joina paret, og fulgte dem paa noen heftig krunglete stier, gjennom parker og stier, under broer og gjennom tunneler. Vi trodde vi var i Amazonas, men med ett kom vi ut av den hetftig tjukke byskaevven og til et artig boligstrok. Vi fikk komme inn i leiligheten dems, som var meget hyggelig, og ble invitert paa Sphagetti og hele PAKKA! Saa hjelpsomme og greie folk treffer man ikke hver dag!!!!!

The saviours

Charles jobbet like ved togstasjonen, som livredder i den DIGRE elva(Akerselva blir som en liten plaskedam i forhold) som renner gjennom Paris(den er beromt men aner ikke hva den heter). Vi fikk vite at det er party hver kveld langs denne vannaaren, og pga too much beer faller sykelig masse PARTYPEOPLE uti elva. Dessverre drukner heftig mange av disse;;;;;;;; og derfor er det 24/7 livredningsservice langs vannet.

Charles begynte paa jobb halv 7(stakkars mann), og vi leava leiligheten rundt kl 6. Evig trotte slang vi oss paa sykkelen og fulgte denne mannen, som selv digga sykling og ville sykle til Norge en gang, mot togstasjonen. Etter omtrent 15 minutes var vi der. Charles forklarte oss alt vi trengte om billetter osv. Og takket vaere ham og Cleremonce fikk vi 07:30 slengt oss paa et tog ut av byen!!!!! Vi er evig takknemlige for hjelpen deres!

Toget gikk til Orleans, og med en gang vi kom ut i FRESH AIR ble vi mott av vaar SABLA INNPAASLITNE folgesvenn: regnet:::::

Kl var ca.9 og vi begynte aa trakke paa mot Vierzone, ca. 10 mil sor for oss. Regnet holja ned, men sykkelveien var flate og freshe, og motvinden holdt for engangs skyld kjeft(den var altsaa ikke til stede), derfor gikk syklinga greit. Vi stoppet i en bitteliten by for aa spise lunsj. Vi lette der etter et tak aa sitte under, noe vi trengte ettersom vi var kliss blote og kalde som bare rakkern. Hvis noen lurer paa hvilken farge blaa er saa kunne de ha sett det utfra Halfdans lepper den dagen.

Vi fant ikke noen public steder med tak, saa vi snek oss like godt under taket i en slags garasje/laavelignende greie innpaa en privat tomt. Det saa ut som eierne ikke var hjemme, og dette var vaart eneste haap saa why not.

Vi hutret og fros der under det lille taket, men det smakte konge med baguett, og vaare mager ble sakte men sikkert fylt. PluTSELIG kOM EIEREN RULLENDE INN PAA TOMTEN, i sin bil. ET lyn av skrekk gikk gjennom sjelene vaare og vi forberedte oss paa vann og broed de ti neste aarene. Dama, som saa litt forskrekka ut sjael der ho saa oss reagerte ikke som vi trodde, hun saa istedet: "det er greit, dere kan sitte her". NOT BAD, NOT BAD tenkte vi, og spiste ferdig.

Noen kalde dudes i laaven...

Vi fortsatte og kom snart til neste by, den ene , mindre enn den andre. TIL VAAR EKSTREME FORSKREKKELSE hadde de en fontene her, og denne var jAMMEN IKKE FYLT MED VANN, MEN MED SKUM!!!!!!!! Dette maatte vi ta en naermere titt paa. Vi var alle i stor forundring.

Lars foreslo et skumparty, men lufta var litt for kjolig saa vi tok en kopp kakao paa naermeste cafe istedet, det var digg. By the WAy hadde den lille, heller avrundede, dama som jobba der den villeste lattern heller. Og hver gang hun ikke skjonte hva vi provde aa si (hun snakket jo ikke engelsk) humret hun saa det klirret i tak og vegger. det var fett.

SKUM! Hvorfor det? Hva skjer?

Vi fortsatte og regnet holdt ogsaa kjeft med ett, derfor gled vi evig effektivt til byen Vierzone. Her tok vi inn paa en campingplass som i teorien var 3stjerners(BULLSHIT). Det viste seg aa ikke vaere kjokken her, noe vi trodde var basic paa en plass med 3 stars.

Dessuten ble vi forskrekket da vi saa DASSEN!!!!!!!! Paa mannetoalettet sto valget mellom to baaser, en som inneholdt et digert hull i bakken og en annen med et vanlig klosett uten dassring. Ingen av delene fristet noe veldig, saerlig naar det i tillegg var tomt for dasspapir overalt.

BENNY stakk aa spurte dama som drev stedet om det var mulig aa faa litt dasspapir: "NO!"skreik kvinna!(som om det var en selvfolge at det ikke var dasspapir der) "ask at the bar!" Et meget overraskende svar. Jeg(BENJI) tenkte at det var vel ikke saa vanlig aa sporre etter dasspapir i en bar...... men, men, jeg gikk for aa gjore som kvinnfolket sa.

Da jeg kom til den lille baren og spurte fikk jeg det rareste blikket EVER av bartenderen, han veivet med armene, sjokkert over mitt sporsmal og skreik akkurat som dama "NO!"::::
No hope for dasspapir tydeligvis; heldigvis hadde jeg en brosjyre over kulturattraksjoner i Tyskland liggende tenkte jeg...............................

Siden vi ikke hadde rodsprit igjen og det ikke var no kjokken paa stedet, gikk vi igjen til dama for aa be om hjelp. Naa var det mannen hennes som satt der(han hadde den feteste barten ever by the way) og han ga oss noe rodsprit. NICE! Dermed fikk vi klint opp noen polser og ble mette. Soveposen next:::::

Neste morgen sto vi opp og pakket ned sakene. Vi fikk ned noen baguetter hver og litt te, det var heftig digg. Maalet for dagen var byen Chartraux(umulig aa uttale). Vi pelte oss paa sykkelen og kom oss av gaarde. Vi hadde for en gangs skyld sovet i evigheter, noe som var konge og det var ganske sent for syklingen begynte. Men, men...

Det er en fact at ingen av oss husker noe saerlig fra denne dagen:::::::DET HELE BEGYNNER aa ga hefTIG I SURR!!!!§§QSDF§QSDGMSGDvùoru ghpgbvqf^sbh_àt )àavè"=$

Men vi kan nevne at vi stakk for aa spise burger paa en Mcdonalds lignende sjappe den kvelden(det var sondag og ingen butikker var aapne). Jeg(benny), halfdan og lars bestilte hver vaar SUPERCHEESE burgermeny. Baard derimot skulle som alltid absolutt vaere saa sabla elegant av seg. Han bestilte derfor en burgermeny med salat!!!!!! Det fulgte med en bitteliten stubbe av en burger, til Baards store skuffelse. I frustrasjon og sinne kastet han alt av embalasje i vaeret mens burgeren var nede paa to munnfuller. Vi andre lo ganske godt av denne "jentemenyen", som til og med kosta 15kr mer enn vaar SUPERCHEESEBURGERS MED DIGER COLA TIL.

ingen av oss ble mette av dette anywayz, hvertfall ike Baard og vi stakk derfor og tok en kebab etterpaa. MAN BLIR HEFTIG SULTEN AV AA SYKLE!

Regnet begynte atter aa stromme paa da vi skulle ut av Limoges, byen vi hadde spist i, og vi stresset verre med aa komme oss ut. Som vanlig ble vi tuta i senk og vist fingeren til av et utall biliester. Da det for en gangs skyld kom en gammel hyggelig dame kjorende forbi og tutet vennlig(for engangs skyld) og vinket smilende og oppmuntrende, misforsto vi dette og gjorde til henne som bilistene pleier aa gjore til oss: VISTE LANGEFINGEREN!!!!! Ikke spesielt kristelig maa vi medgaa(men tuting provoserer noe ekstremt i lengden), sarlig ikke naar kvinna ville vaere hyggelig. MEN THATS LIFE!

Kveldens camp ble en aaker som var hefitg pen. Vi laxa med masse te og kaffe(vi fikk jo rodsprit av mannen med den SJUKE BARTEN), for vi la oss. Da vi vaakna var det SYKT KALDT og vatt, men vi somla oss til en frokost osv. Dagen(tror det var 14. juli) skulle vise seg aa bli noe annet enn expected.

Fuktig.no

Vi begynte paa syklinga da halfdan oppdaget at felgen hans hadde blitt slitt heftig ned av bremseklossene. DEN HADDE FREAKINZ begynt aa flise av;;;;;;;; Det hadde til og med blitt et hull i den som slangen begynte aa tyte ut av!!!! BALLEE!!!!!!

Vi KJORTE PAA MED GAFFA RUNDT DEKKET, saa ikke slangen skulle komme mer ut og kutte eg paa staalkantene(som var skummelt skarpe), og haapet det hele ville vare til neste by med sykkelsjappe(Perigeaux 70 kilometer unna!!!).

Det hele varte i 5min MAX foer lufta begynte aa tyte ut, det var hull paa slangen..... Halfdan tok av alt som heter slange og dekk, saa bare felgen var igjen paa bakdekket. Vi tok apostlenes hester fatt og vandret mot naermeste smaaby(den hadde seff ikke sykkelsjappe) ca en mil unna. Vi var alle klar over at denna felgen ikke fikset seg sjael og var et bigass problem::::::::

14 juli er nasjonaldagen i Frankrike, og alle butikker var stengt. NULL KOLLEKTIVTRANSPORT. Vi campet derfor likegodt i den lille byen(Chalus), rundt 1300 og det var HEFTIG LAXX. Vi kjopte alskens drikker, bl.a. en sixpack Coke til hver og marokkansk te og kakao, som vi laa og baelmet ved teltet vaart. Senere tok vi oss en sightseeing tur i den lille byen, som var forlatt fordi alle innbyggerne var paa NASJONALDAGPARTY. Vi gikk bl.a. opp i et festningstaarn og klappet hester, iKke verst ikke verst:::::

Her laxet vi maksimalt.

Vi kom oss opp til 9tida dagen etter og stakk til turistinformasjonen for tips om det aa komme seg til Perigeaux og sykkelsjappene. Det var umulig aa sykle dit paa Halfdans sykkel, og for langt aa gaa.

Dama i informasjonen hjalp oss og vi fikk etter en vandring til nabolandsbyen, ca en mil til tatt toget. Da vi ankom Perigeaux tok det ikke lang tid foer vi fant en sjappe og Halfdan fikk kjapt installert en ny felg paa sin sykkel. Vi tok saa toget videre til byen Pau for aa ta igjen tiden vi hadde tapt paa felgproblemet. Paa veiene maatte vi battle noe heftig med en haug franske konduktorer, pga at det er null ordninger for aa ta med sykkelen paa toget og det er derfor ikke lov. Vi seiret til slutt i dette slaget om togreisen og denne seieren foltes digg, selvom den kostet blod og taarer som ikke kan beskrives:::::::

Vi ankom PAu kl halv ti ca. og stakk da paa RESTAURANT. VI MAATE JO FEIRE DET FACT AT VI VAR HALVVEIS PAA TUREN!!!!!!!! 3uker siden vi sa farvel ved eika!

Da vi hadde gafla ned pizzaen sykla vi for aa finne en campsite. det beste vi fant var en en liten gressplen i en park. heftig provisorisk.

I lopet av natten ble vi vekket av en haug voksne menn som hoiet og skrek og kastet oelbokser utenfor teltet vaart. De stakk heldigvis kjapt og vi fikk til slutt sovet i fred. NICE::::

VI vaaknet i dag opp I pau og tok noen baguetter til Breakfast, og i dag sKAL VI OVER PYRENEENE!!!!!!!!!!!!!!!!! Og det er en fact at Tour de France etappen i gaar gikk gjennom denne byen, kanskje moter vi Thor hushovd i dag.

Denne fjellkjeden har sitt hoyeste punkt paa over 3000 moh og det er mulig vi maa sykle opp 2800 av disse for aa krysse paa det onskede stedet. DET BLIR HARDCORE. Etter Pyreneene venter España(regner med aa vaere der i morgen);;;;;;;og det blir ogsaa KONGE........ Naa er Kl 1200 og vi maa pelle oss av gaarde hvis vi skal se snurten av noe som helst fjell:::::::

Vi snakkes folkz. Etter evig mye melkesyre!

Quasimodo in action ved notre Dame

Hjemme hos Charles og Cleremonce

Paa toppen av effeltaarnet