The day everything changed...

5 mil....... paa under 2 og en halv time.....vi snakker enestaaende effektivitet(fortsatt snakk om morgenen den 20. juli). Gutta holdt jevn hoy fart paa litt over 20 km/t i snitt. Terrainet besto av ganske lange bakker, som saa ble etterfulgt av enda lenger nedoverbakker. Nedover gikk det heidundrandes fort, og dette skulle vise seg aa koste bra mye.

Som sagt 5 mil..........Vi var paa toppen av en bakke, og satte utfor. Til hoyre for oss laa den lille byen CastilBlanco(hvitt slott), denne skulle vi laere aa bli bedre kjent med i lopet av dagen.

Vi suste ned bakken som aldri foer, og digget det faktumet at vi kom kjapt fremover ute aa traakke.... Halfdan laa foerst, som vanlig i nedoverbakkene, Lars laa bak ham, Baard laa bak ham igjen og Benny laa bakerst.

Nederst i bakken krysset veien et par togskinner, og midt mellom disse var det klatta paa en fartsdumplignene DRITT av asfalt. Halfdan kom susende, og humpet over dette virvaret av skinner, grus, asfalt og betong. Gutten hadde instinktivt lagt seg bakover paa sykkelen og klarte derfor aa unngaa en trynings av dimensjoner. Lars fulgte, og gjorde noe i samme retning, han klarte oss aa unngaa tryning.

Etter dette kom Budd,.....kokken vaar, med sin tunge og solide Merida Crossway Viper. Han var ikke like heldig som Lars og Halfdan.

Togskinnekrysset var ekstremt humpete, og den digre greia av asfalt i midten av dem fungerte som et lite hopp. Baard og hans sykkel ble idet de kjoerte over denne kastet oppi luften, i en ekstrem forlengs salto. FARTEN VAR VILL!!!!

From Benjis eyes: "Jeg kom like bak, og saa at detta kanke gaa bra..... Min elskede Nitro Advance kom ogsaa paa humpene, og DET RISTA NOE INN I GRANSKAUEN!!!

Baard ble slengt RETT I BAKKEN, mens sykkelen hans floy videre som en kule. SMACK! Kokken ble liggende.... Skulderen hans hadde tatt av for det meste av fallet, men hodet hadde ogsaa faatt et realt slag og det blodde heftig. Like bak ham kom jeg susende, og ble paa samme maate slengt inn i en forlengs salto. Til forskjell fra Baard ble jeg ikke slengt rett i asfalten, men endte opp med aa ta et slags rart kraakestup. Jeg saa nok ikke ut som en proff turner, men dette tok nok av ganske bra for fallet. Da jeg hadde tryna ferdig, kom jeg meg ganske kjapt opp paa beina og saa meg forfjamset rundt. Jeg var med en gang sikker paa at dette var det vaerste fallet paa sykkel jeg hadde hatt i mitt liv. Det skulle vise seg aa vaere enna verre for Budd, THE MAN."

De 3 som fortsatt kunne staa, stormet bort til Baard. Synet var meget skummelt. Baard laa pa siden i veikanten, og fra hodet hadde det rent en dam med blod. Det saa heftig BAD ut! Benny ropte paa FIRST AID! og Halfdan lop for aa hente den lille pakka som laa i en av Baards vesker...... Den hadde blitt slengt langt vekk fra sykkelen.

Da vi fikk pakka ut forstehjelpssakene var neste steg aa faa tapet opp saaret. Men HVORDAN I FILLERN skulle vi faa gjort det. Alle var godt forvirret av hendelsen, og ting som til vanlig kan vaere piece of cake var ikke det da. Dessuten var vi redd for aa gjore skader vaerre, og det aa flytte rundt paa Baard og ta paa ham var skummel business.

To bilister kom kjorende og begge stoppet..... Ingen kunne seff engelsk. Men den ene av dem saa paa oss sporrende og sa "Ambulancia"???, Etter litt kjapp diskutering svarte vi ja.....Og mannen hoppet inn i bilen sin og burnet av gaarde for aa hente en ambulanse...

Vi ventet utaalmodig, og den andre mannen som hadde stoppet gikk for aa dirigere trafikken forbi ulykkesstedet. Baard laa og holdt seg til hodet..... han var heldigvis bevisst.

Flere folk stoppet, og en mann kom lopende til og begynte aa rense Baards saar... To sykepleiere ankom foerst stedet i en liten kjerre av en bil. De var fra legevakten som laa i en liten by like ved. Ambulansen maatte komme helt fra Guadelajara og dette tok lenger tid, men den var paa vei. Kvinnfolkene, klippet av Budd skjorta og sjekket hvor han hadde vondt osv.... De plastret opp alle saarene hans etter de hadde kjoert paa med desinfiserende midler...


Finally kom ambulansen med blaalys og hele pakka. Ut hoppet en liten skallet mann og han begynte aa assistere damene.......... De kom frem til at hodet til Budd sannsynligvis var OK, men at skulderen sannsynligvis ikke var det. Benny ble med i ambulansen til Guadelajara Hospital, mens Lars og Halfdan ble med en hyggelig kvinne ved navn Fatima, som tilbod dem aa taa dem med til sin bror som bodde i CastilBlanco like ved.

Ambulancen kjorte dritfort, og vi var fremme i Guadelajara paa ca. 15 min. Litt kjappere enn vi hadde sykla altsaa...

Paa sykehuset ble Budd sendt inn paa en tralle, til diverse rontgen og masse greier. Benny ble sendt til venterommet og begynte aa ringe forsikringselskapet til Buddy........

Det varte og rakk, og til slutt kom Fatima med Lars og Halfdan til sykehuset. til slutt ble det ropt opp paa hoyttaleren at vi kunne treffe "crklzeen Bardr".....

Vi gikk for aa mote ham, og fikk se en heller slaekk versjon av den vanlige Baard. Med 4 sykepleiere rundt seg og med et tonn bandasje laa Budd der i sykesenga. Gutten smilte og sa "halla", vi sa det samme tilbake........buddy levde og det var fresht. En sykepleier tok oss til side og sa "his shoulder is..........." hun viste med en haandbevegelse at den var knekt.......

Hun sa ogsaa at Baard maatte komme seg til Norge kjapt slik at norske eksperter kunne bestemme om skulderen trengte surgery eller ikke. Hodet hadde ogsaa blitt tatt rontgen av men var visst ok....

Vi reiste med Fatima tilbake til CastilBlanco, der syklene og alt var, og Baard fikk da se sin kjaere Crossway Viper igjen..... Frontgaffelen var boyd kraftig paa midten og bagasjebrettet var tvinnet godt rundt forhjulet. Bare en hardcore krasj kan foraarsake noe slikt.....

De andre syklene var fortsatt ok.


Vi fikk mat og alt mulig snacks av Fatima og Carlos, og det var ikke maate paa hvordan de skulle styre paa for oss. Baard fikk ikke lofte en finger uten at de skulle hjelpe ham. Fatimas soster MariaTheresa insisterte paa aa mate gutten.

Baards tilstand forverret seg, og MariaTheresa som er sykepleier konkluderte med at gutten trengte aa komme paa sykehus. Fatima kjorte dermed ham og Lars inn til Madrid og dro paa sykehus der. Benny og Halfdan ble med Mariatheresa til hennes leilighet, ogsaa i Madrid, og overnattet der. Denne leiligheten er den sjukeste luksusgreia vi har sett!

Baard ok Lars kom til leiligheten rundt 3tida paa natten, og bruddet til Baard hadde vist seg aa bli verre. Man kunne se et av skulderbenene staa opp fra skulderen. BAD..

Dagen etter konkluderte vi med at Budd maatte komme seg til Norge snarest.... DET SHTOGGE forsikringselsskapet(som administreres gjennom VitalSkade Norge, aldri finn paa aa bli deres kunde for de er noen slasker alle sammen) sa at deres lege hadde sett paa den medisinske rapporten(vi hadde faatt fakset den fra sykehuset i Guadelajara) og mente Baard hadde faatt all nodvendig behandling og kunne vaere saa lenge han ville i Spania-----

Vi gutta kunne med egne oyne se at dette VAR BULLSHIT!!!!!!!!!!!!! Baard var seff ikke ok. Han maatte likevel punge ut med 3000 kr + for en flybillett samme dag.

Vi andre folte at dette liksom var slutten paa greia. Motivasjonen hadde sunket noen grassalt store hakk etter hendelsen, logisk nok. Halfdan bestemte se med dette for ogsaa reise til Norge og kjopte flybillett sammen med Baard.

Dette ble i hovedsak altsaa slutten for Sykkelgutta. En meget trist slutt...... Vi kom langt paa syklene, helt til MADRID!!!!!!!!!!!! Og kan absolutt si oss fornoyd med aa ha sykkla saa langt. Men det skal vaere sikkert at DET SKJAERER OSS LANGT INN I SJELA at vi var saa naere og ikke kunne fullfore!!!! Man, vi var so close til aa bevise at vi kunne klare det overfor for alle tjafsene som sa vi ikke kunne.....were talkin kjipe feelings. Saerlig naar vi i tillegg leser i blogkommentarene om Samirs opplegg for oss i Tanger(TUSEN TAKK FOR DETTA SAMIR.....DET VILLE VAERT EN PLEASURE FOR OSS....Men, u know det blir vanskelig naa......) Men still, dette er en tur vi alle kommer til aa huske resten av livet. Vi hadde alle DIGRE forventninger til det hele.... og de ble SAA HEFTIG OPPGFYLT!!!!!! DET VAR DRITKULT! Alle campingstedene....Allde de kule folka vi traff... Eiffeltaarnet.... Campingplassen uten dasspapir..... Matthias i Danmark..... ThE ELECTRIC MAN......Buffeten paa danskebaaten........Flensburg den digre drittbyen.....kvelden ved maisaakeren i Belgia..........Sokkene med Gorbatsjov quality...........Spanske classic gubber......Pyreneene.........Franske baguetter......Regn og atter regn......Kebaber.......TUtende og langfingervisende biler.....punkteringer.......knekte eiker...........det aa holde 30km/t jevnt mot vet ventende vandrehjem i Bremen......Sure buffetverter paa hotell i Nederland......MAN DET HELE GJORDE DENNE TUREN SAA SYKT DIGG!!!!

Halfdan og Budd dro som sagt hjem til Norge.....og laxern der naa, vel fortjent etter aa ha syklet fra Aas til Madrid....

Men da vi satt der i leiligheten til mariatheresa var det noe som twista seg i sjela til Lars og Benny..... Vi er saa naere Afrika at vi kanke ditche det helt tenkte de to GUTTA:......som snart ikke lenger er gutter men BADASS mannfolk.

De to bestemte seg derfor aa paa en maate complete turen. Det vil si med tog fra Madrid til Algeciras.......kystbyen som hadde vaert vaart endelige maal i Europa. Toget deres gikk 21 juli fra Madrid......

Og det er her jeg(Benny) naa sitter og skriver dette, ved turens maal. Its sad, men samtidig er det heftig digg fordi vi bor paa et 4stjerner shotell med badebasseng og hele greia.....NICE!! Naa har jeg sittet aa skrevet evig lenge, og foer jeg skriver siste del paa denne legendariske bloggen, som kommer til aa vaere et fresht minne for alle GUTTA, trenger jeg et bad.....

DUDES! VI SYKLET TIL MADRID!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1